Og DER! var stemorstiden over, og godt var det.

[Gjest Antarctica]

Nå har jeg vært stemor i 4 1/2 år og kan med hånden på hjertet si at om mannen min og jeg hadde møttes "clean" - uten barn og bagasje fra begge kanter, så hadde forholdet vart livet ut.

 

Som det ble nå, så har en kombinasjon av stebarn, biomor og min manns holdning til min sønn ført til skilsmisse. Jeg har lenge vært lei meg for det, for samlivsbruddet; men nå er jeg lettet, og kommer ikke til å savne hans barn i livet mitt, like litte som min sønn kommer til å savne sin "stefar". Jeg setter det i hermetegn fordi han har hatt alt annet enn faderlig innflytelse på gutten, og det gikk så langt til slutt at jeg måtte minne mannen på hvem av dem det var som skulle framstå som "voksen".

 

Nå skal jeg være mor, ikke stemor, og det gleder jeg meg over hver eneste dag. Hurra!!

[Anonym bruker]

Gratulerer med din avgjørelse!

 

Synes du er tøff jeg :-)

 

Ønsker at jeg også hadde motet til å dra... Foreløbig er det mye som taler for å bli, men for hver dag vokser argumentene for å gå..

 

Boren til stebarnet er nemlig rabiat, og holder på å kjøre oss til vanvidd..

[Anonym bruker]

Det tok meg 2,5 år å mote meg opp til å gå, og det viste seg å være den beste avgjørelsen jeg noen gang har tatt. Savner heller ikke stebarnet i det hele tatt.

 

Gratulerer så mye!!! :-)