synes jeg har mista bestevenninna mi...

[Anonym bruker]

herregud,nå kommer jeg sikkert til å høres ut som en sutterunge,men om noen synes det er det greit,for det kan hjelpe meg til å se ting i et annet perspektiv...

 

vi har vært bestevenner i mange mange år og vi har begge jevnaldrende gutter.nå har hun fått et nytt barn for 8 uker siden,og jeg skjønner at babyen opptar henne mye og at man er i en ammetåke osv osv (jeg har tross alt vært gjennom det samme selv!) men nå er det bare jeg som ringer henne, når JEG besøker HENNE så er det bare snakk om babyen, ikke noe om min graviditet som faktisk betyr mye for meg eller hvordan jeg har det som gravid.

nå går hun hjemme i permisjon og sier hun ikke får gjort noen ting for tiden.babyen er en vanlig baby,våken og sover på skift på dagtid,så hva i all verden er det som er så vanskelig å gjøre på dagtid??

nå har hun kansellert flere juletradisjoner fordi hun føler "at det er så mye jeg ikke får gjort" jeg jeg synes det er veldig veldig trist.

 

jeg prøver dersperat å være annerkjennende og forståelsesfull,men klarer det ikke helt når jeg vet de er to stykker om to barn og deler alt av ansvar og likevel får hun ikke til å"gjøre noe"??

 

hva dette noe er vet jeg ikke heller,det er da ikke så mange fordømte ting å gjøre før jul??

 

er jeg en sutterunge eller har jeg litt forståelse noen plass..?

[Anonym bruker]

Kan det hende at hun er deprimert? Skal ikke mye til før de enkleste ting blir overveldende, og det at hun avlyser lystbetonte aktiviteter tyder jo nettopp på at noe ikke er som det skal være.

 

Synes du virker litt sutrete, ja. Hvis du ikke er så fokusert på hvor utrettferdig behandlet du blir, er du kanskje i stand til å se disse nyansene selv?

[Anonym bruker]

Enig med hun over. Du snakker mye om deg selv, jeg og meg, men du viser liten forståelse for hvordan din venninne har det.

 

[Anonym bruker]

Det virker nesten som hun er deprimert, eller at ikke alt er som det skal. Ting kan virke veldig flott på utsiden, men bak fasaden så er det noe helt annet.

 

Jeg kan skjønne deg og, men du har nok ikke mistet venninnen din, og det er nok ikke du som er problemet. Støtt henne eller, enn å tenke på detaljer som at hun aldri ringer, eller ikke enser din graviditet. Hun gjør det kanskje ikke med vilje.

[Anonym bruker]

Syns ikke du er sutrete...det er fort gjort å føle seg litt til overs eller utenfor når sånt skjer og det tar man jo gjerne veeeldig personlig:)

 

Men jeg tror du bare burde "holde ut" og ikke forvente for mye av venninnen din. Vet ikke hvordan det var med deg, men jeg syntes de første par mnd. med nyfødt var fryktelig slitsomme. Det er fort gjort å "glemme" dette når det ikke er deg selv som er i situasjonen. Akkurat nå er hun vel litt i baby/ammetåka og lett for henne å "glemme" deg i det hele.

 

Og kanskje, som blir foreslått over her, er hun litt deprimert...

 

Jeg syns du skal stille opp og hjelpe til så godt du kan. Kanskje du kan dra litt julestemning inn i huset hennes ved å møte opp på døre med en stor gryte ferdig risgrøt som dere kan kose dere med:)

[Anonym bruker]

HI her

 

takk for svar.

men jeg må forsvare meg selv meg at selvsagt snakker jeg mye om meg og mitt,for det er jo det jeg kan gå ut ifra!orker jo ikke å prøve å forklare hennes situasjon når jeg egentlig ikke vet den hele historie,da hadde innlegget blitt veldig langt...

 

 

men jeg skal ta det til etterretning fra dere,og som jeg sa,jeg prøver desperat å forstå henne og ikke dømme henne i tankene mine.det blir vel bedre når babyen blir litt gamlere og dette stresset som føler med en baby gir litt slipp...

 

men hun er ikke deprimert,det hadde hun sagt til meg eller jeg hadde villet merke det.tror heller at hun er litt tafatt til tider og veeldig treig til å få ut fingeren...

[Tommage♀♂]

Forstår jeg det rett i at hun har nå 2 barn, og du bare 1?

Vent til du er tobarnsmor før du uttaler deg. Hun har jo en baby på bare 8 uker, husk at hun ikke kan sove på dagen så lenge hun har enda et barn. Og får ikke brukt dødtiden mens babyen sover på annet.

 

[Frk Marge]

tenkte også tanken på ulik arbeidsmengde med 1 og 2 barn... er himmelvid forskjell... bare vent!

[Anonym bruker]

det andre barnet er på barnehage hele dagen,så hun har bare ett barn på dagtid,så jo,hun kan sove på dagtid og gjøre andre ting som vanlige ettbarnsmødre kan gjøre...

 

 

forresten,dette er ikke en kamp om å få uttale meg eller ikke,dette er om mitt forhold til henne.så ikke vær så kvass selv om jeg enda "bare" har ett barn,jeg kan faktisk forstå at det er annerledes med to barn,men man ER faktisk to foreldre også...

HI

[Tommage♀♂]

Jeg mente ikke å være kvass, jeg bare skrev det jeg mente.

Greit at barnet går i bhg, da er det jo mulig å få gjort litt i løpet av dagen, men det er likevel en stor omveltning å gå fra et barn til 2.

Ikke alle takler det like bra, og det å ha en baby er ganske altoppslukende;)

[Anonym bruker]

flere med innspill en vakker lørdag?

 

HI

[Anonym bruker]

Ikke alle som er klar over at de har en depresjon, jeg fikk på vist det etter 5 år. Skjønte ikke selv at det var det.

[Anonym bruker]

Noen synes at alt blir uoverkommelig når man nettopp har fått et barn. Gi henne litt tid.

[Anonym bruker]

Noen synes at alt blir uoverkommelig når man nettopp har fått et barn. Gi henne litt tid.

[Gjest]

Skjønner henne så godt, avogtil er man bare sliten rett & slett.

hun har nettop fått en ny baby i hus, hun har ett barn fra før av. Hun vil ha tid nok til den lille familien sin, få tatt huset, til å bli kjent med den nye babyen og litt tid til sitt eget hode

Nå er det snart jul også, men julemas og kav.

La hun få litt pusterom og respekter at hun er sliten og trenger litt tid.

En vennine av meg gikk jo nesten i isolat de første mnd'ene av babyen sitt litt og det var hennes første

Men vi andre som har barn forstår det. Så vi ventet til hun følte seg klar til å gå trilleturer, besøk osv.

 

[Anonym bruker]

Jeg syntes overgangen fra ett til to barn var helt uoverkommelig i begynnelsen! Min baby var også "helt normal", altså ingenting som skulle tilsi at det var vanskeligere for meg enn for andre.

Og 8 uker er da ingenting! Ville absolutt gitt henne litt mer tid, men det gjør heller ingenting hvis du forsiktig spør henne om hvordan det egentlig går, og at det hadde vært fint om dere kunne snakke litt om deg og ditt også, om det så bare var over telefon.

Ha tro på vennskapet selv om dere går gjennom tøffere tider innimellom.

[jordbærsjokolade]

Det der kunne ha vært meg, altså venninnen din. Minsten er 7 mnd, jeg er fortsatt sliten og orker ikke mye mer enn å være mamma. Dette vet venninnene mine og de forstår meg godt. De er like gode venninner selv om jeg ikke orker å være med på alt mulig altså

[Anonym bruker]

Herregud for en teit venninne du er.

Hun har fått et nytt barn for kun 8 uker sider, og du klager over at hun ikke har tid til deg nå som hun er blitt tobarnsmor. Og når dere møtes snakker hun bare om babyen sin og ikke graviditeten din.

Hun har fått et et nytt barn, du er bare gravid. En graviditet er ikke et særlig spennende tema, iallefall ikke for en som har en 8 uker gammel baby.

 

For noen selvsentrerte kjerringer altså.

[hjjkaqhd]

Høres heller ut som om hun har mistet "beste"venninnen sin. Stakkars henne.

 

Deg, deg, deg, deg.. Og stakkars deg.

 

Hadde du vært en god venninne hadde du brydd deg om henne.

[Anonym bruker]

Synes også det er litt dårlig og skal presse bestevenninna si med på venninneting når hun akkurat har fått en baby, og har klart gitt uttrykk for at hun er sliten - fordi du har behov for å snakke om graviditeten din. Er dere ikke to om det, snakk med mannen din istede enn å prøve å presse venninnen din til det ytterste.

[Anonym bruker]

Jeg må si meg veldig enig med Pusa Tøsa.

 

[Anonym bruker]

HI, du høres ut som en sjalu storesøster, fordi "mamma" bruker all tiden sin på den nye babyen sin.