Verdens dårligste samvittighet.Hva gjør dette med barnet?

[Anonym bruker]

Idag hadde jeg sagt til sambo at jeg trengte ettermiddagen til å skrive en jobbsøknad som måtte sendes i dag og sambo måtte derfor ta seg av den lille. Så skulle han bare dusje hente pizza etc og tiden gikk. Jeg skrek ikke til han men på tonefallet mitt må jo den lille ha hørt at stemningen absolutt ikke var god mellom oss- jeg sa ifra at jeg syntes det var dårlig av han denne sjeldne gang jeg ikke kunne ta meg av barnet. Plutselig klikket det for han og han kom bort til stolen der jeg satt og matet den lille og han slo et klesplagg el noe HARDT i stolen. Den lille skvatt så forferdelig at h¤n hoppet i stolen stakkar, begynte ikke gråte men likevel.. Jeg sa til ham gjentatte ggr at han fikk si alt han ville etter h¤n lagt seg men det halp ikke, han fortsatte å kjefte. Han mener jeg terger ham til dette. (Han har aldri slått noen av oss bare så det er sagt).

 

Jeg har sånn dårlig samvittighet hver gang det har blitt bråk mens barnet er våkent. helt fra hun var bitteliten har jeg tenkt at det må ikke skje, vi må ta det etter den lille lagt seg. Men jeg klarer ikke alltid å vete med å si ifra om ting og blir sinna, stressa. Og han er oppfarende tilbake, Huff.

 

Er så urolig for hvordan dette påvirker barnet vårt på 15 mnd.

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ta det helt med ro:) Ingen skade skjedd:)

[Anonym bruker]

det går nok bra..... men syns ikke dette er en situasjon du skal finne deg i å være i...... syns det er skummelt med hissige mennesker...

 

har levd med er psykopat i mange år, så jeg er litt var på dette...

[Anonym bruker]

Dessverre er jeg hissig selv også. Jeg tenker jo at vi ALDRI skal krangle høylytt foran den lille men likevel skjer det før jeg vet ordet av det.. Det er som at jeg glemmer det løftet jeg gitt om å ta ting når hun sover istedet.

 

Hi

[Anonym bruker]

enkelthendelsene er vel ikke akkurat skadelige for barnet, men hva tenker du om resten av oppveksten? søsteren til venninnen til datteren min har vokst opp med en far som som minner om din mann ut fra det du forteller. Klarte aldri å ta seg sammen når han ble sint, frustrert, provosert (selvfølgelig var det moren som drev ham til det). Hevet stemmen, sparket i bordet, slo med knyttneve i veggen osv. hun er nå 9 år, pappaen har vært ute av huset i fire år og hun har nettopp begynt å virke litt tryggere, Hun har hele tiden vært ekstrem opptatt av at andre ikke må bl sint på henne, utrolig var for alle former for kritikk, om enn vi bare forsøkte å hjelpe henne med å knyte skolisser. Også generelt mye redd og bekymret. Og hatt et ganske heftig temperament, gråter veldig lett. Lillesøsteren hennes som ble født etter at faren flyttet ut har ingen av disse problemene..

[Anonym bruker]

Jeg høyer selv stemmen når jeg blir sint dessverre.. Tror det er fordi jeg bare føler det er sånn jeg kan få fram ting når jeg er sint.

 

Ble lei meg nå når jeg leste om den lille jenta 21:41. Redd, bekymret, heftig temperement, ikke flink til å ta kritikk- alt dette er sider ved meg selv faktisk. Jeg bekymrer meg MYE om dagen- er redd for at jeg ikke blir gravid med et andre barn som jeg så sterkt ønsker og tiden er i ferd med å renne ut, jeg leter jobb innen det jeg er utdanna uten resultat etc.. Tror man har lettere for å bli sint når man er redd og bekymra eller er det bare jeg som reagerer sånn?? Jeg gråter endel, Håper bare ikke jeg overfører alt dette på den lille. Jeg prøver jo å holde meg opp i hverdagen.

[Anonym bruker]

21:49 er HI men det forstod dere nok:-)

[Anonym bruker]

Ja, situasjonen du er i- med jobbsøk- tanke på abrn nr 2 osv er absolutt med på å gjøre lunta litt kortere.. Men du må øve deg på å bite i deg hissigheten når den kommer og barnet er våkent. For hennes skyld. Snakk med ham når hun er i seng. Jeg kjen¨ner meg litt igjen i det du skriver. Jeg og sambo var også mer sånn da vi fikk vårt første barn. Har lært oss å tøyle oss og bli lugnere med åra begge to. Og så blir man litt mer nedpå når jobb og slikt er i boks! Slitsomt å tenke på slikt. Men en situasjon tar hun ikke skade av. Jeg og sambo hadde en gang en stor krangel og lillemor var våken. Hun satte seg liksom oppå bena mine for å forsvare meg, stakkar. Hun var vel 2-3 år. Har hatt myyye dårlig samv for den episoden, men heldigvis har den ikke gjentatt seg..