Hvorfor er jeg notorisk utro?

[Anonym bruker]

Nå har jeg vært utro, igjen..

Jeg blir så sint på meg selv, hvordan kan man slutte?

Ikke si at jeg skal fortelle det, for det gjør jeg ikke. Vil ha seriøse svar fra folk som har slitt med det samme som jeg. Vil ikke høre at jeg er en umoralsk drittkjerring. Jeg vet det..

[Gjest sug lut]

Har du lyst har du lov, har du vett lar du være å fortelle og nyter det. Skal du kunne opprettholde det bør du imdlertid sortere ut om du faktisk vil det - skal du drive og angre er det da bedre å la være. Er du sint av noen god grunn, egentlig?

[Anonym bruker]

Jeg var utro da jeg var i et forhold jeg ikke ønsket å være i, men ikke var sterk nok til å bryte ut av.... Slik jeg ser det er man ikke utro hvis man har verdens beste mann (i egne øyne) hjemme... Det kunne ikke falle meg inn å være utro mot kjæresten min, noen gang...

 

Så, er du kanskje i et dårlig forhold? gjør noe med forholdet, eller gjør det slutt.....

[Anonym bruker]

Jeg var som deg før....

Var utro mot alle jeg var sammen med, men så traff jeg han jeg er sammen med nå, og har ikke tenkt tanken en gang! Vi har vert sammen i 2 år.

Så jeg inbiller meg at det kommer ann på hvem man er sammen med, og hvordan man har det! Trodde jo klart at jeg elsket de jeg har vert sammen med før og, men ser nå tillbake at det ikke var de beste mennene.

 

 

[Anonym bruker]

Du har vel sikkert et unaturlig stort behov på å få bekreftelser. Jeg synes du bør innse at du ikke er moden for å være i forhold og såre andre hvis du er notorisk utro.

Du virker ikke så sterk, men for andres del bør du være single til du har fått hjelp til å sette mer pris på deg selv og til du har fått jobbet med selvtilliten din.

Prøv å fokusere på at du ikke ønsker å bli sett på som billig og lett på tråden. Kanskje det kan være med på å motivere deg til å gjøre noe med problemet ditt.

[Anonym bruker]

Signerer 20:33, her!

Tenkte akkurat samme tankene om behov for bekreftelse pga dårlig selvtillit..

[Anonym bruker]

Jeg vil det jo egentlig. Men klarer ikke heeelt å nyte det fordi jeg er så redd for å bli ferska.

Jeg vet også at han hadde blitt veldig lei seg hvis han fikk vite det. Det er ikke et alternativ å si noe.

Jeg er jo en sånn som helst burde vært i et åpent forhold, siden jeg ikke helt innehar de moralske sperrene som hindrer en person i å prøve andre beitemarker.

Ja, jeg er litt sint på han egentlig, han var litt stygg med meg for et par år siden, og jeg tror jeg ubevisst straffer han litt fremdeles. Men tror problemet ligger mest hos meg selv.

Men hva gjør man, skal jeg avslutte forholdet med grunn i at det er umoralsk å holde på slik jeg gjør, eller skal jeg gå i terapi? Kjemisk kastrering?

[Anonym bruker]

Føler ikke at jeg har så dårlig selvtillit. Men jeg søker nok bekreftelse.. Jeg liker jo å høre at jeg er pen og deilig.

Mannen min strør ikke akkurat rundt seg med komplimenter, jeg har sagt at jeg trenger det. Men får ikke noe.

 

Og jeg er en pen og deilig jente, men han er tydeligvis den eneste som ikke setter pris på det.

Vi har vært sammen i 7 år, har et barn. Jeg var ung når vi ble sammen, hart vært utro mot han med 6 menn!!

 

Føler meg som en billig tøs, men klarer ikke la være, er nesten blitt en besettelse. Jo mer jeg tenker på å la være, jo mer tiltrekkende virker det som jeg blir for dem..

Herregud..

[Anonym bruker]

Så du må altså ha sex med dem for å få bekreftelse?? Vet du ikke at menn tar det de får når de er på byen?

 

Herregud...

 

Ta deg litt tid til å reflektere over forholdet ditt, hadde du virkelig elsket ham hadde du ikke tenkt tanken...

 

Lykke til videre!!

[Gjest sug lut]

Kanskje avveie i ditt stille sinn hva som veier tyngst, lyst eller straffelyst. Uansett er jo første bud at du må sørge for at du ikke rammer den som ikke har fortjent det, ergo må du enten holde tett og holde hemmelig, eller holde beina samla utenfor hjemmet lune arne.