Hva er det beste med å bli mamma?

[_Amanda_]

Jeg bærer mitt første barn, en liten jente. Jeg har mange forventninger om hvordan det er å være mamma, men jeg VET jo egentlig ingenting om hvordan det er. Jeg er 27 år, og er snart ferdig med profesjonsstudiet i psykologi, så utvikling kan jeg en del om, men jeg har jo aldri SETT DET over tid i et eget barn. Derfor spør jeg alle dere mammaer der ute: hvordan var det for dere å se skatten deres for første gang? Og hvis dere opplevde at livet eller livsstilen deres endret seg etter dere ble mamma, HVORDAN endret den seg i så fall? Har dere kanskje noen historier om hvorfor det er så fint å være mamma, kanskje noen hverdagsopplevelser som forteller hva det betyr å ha et lite barn i livet sitt? Og hvis dere føler at dere mistet noe etter at dere fikk barn, eller ble begrenset på en eller annen måte, ja så kom gjerne med det også.

[DK+2]

Jeg ble mamma til en nydelig gutt for 2,5 år siden og er så glad for at det har hendt meg Jeg var 21 år da jeg fikk han, og var som deg, ganske uviten om hva jeg gikk til. Det som slo meg først var hvor utrolig fort man kom inn i morsrollen, altså alt ifra stell, mating til omsorg. Jeg gikk ifra å ikke kunne skifte bleie eller noe til å føle meg som rene eksperten, hehe.

Egentlig er det litt vanskelig å forklare hvordan man har det etter at sitt eget barn er født. Man er så glad, spent, nyskjerrig, oppmerksom, det er så mange følelser inni bildet. Jeg vil ivertfall si at det å bli mamma er det beste som noensinne har hendt meg. Sønnen min er virkelig hele livet mitt, han er mitt alt. Jeg kan rett å slett ikke tenke meg livet uten han, det hadde vært så tomt, rett og slett meningsløst. Nå er jeg gravid igjen og venter ei jente. Gleder meg masse til å se hvordan det komme til å gå mellom sønnen min og den nye babyen, både på godt og vondt. Litt sjalusi kan det nok komme, men vi er forberedt på det og skal prøve å takle å forebygge det så godt vi kan. Jenta kommer ikke før i begynnelsen av April, så er enda lenge igjen.

Det "negative" er kanskje det at jeg er blitt mindre sosial enn før. Mannen min jobber til forskjellige tider, som gjør at jeg ofte sitter alene hjemme (med sønnen vår) om kveldene. Hadde vært morsomt å kunne dratt til venninner o.l, så man er mye mere bundet. Men uansett, ville jeg ikke byttet dette ut med noe!

Det betyr så mye å se barnet ditt vokse opp, hvor avhengig og glad det er i deg. Smilet og latteren fra sønnen min er noe av det beste jeg vet, ingenting kan erstatte det

Jeg vil si du har utrolig mye godt å se frem til. Selvfølgelig har man tider der man er veldig sliten, trøtt og lei, det tror jeg nok alle opplever, men når man tenker på hva man har, så føler man seg som verdens heldigste!

[_Amanda_]

DK + en i magen: Det var helt herlig å lese :-) Litt rart å tenke på at det er helt utenkelig med et liv uten barn etter at man har fått barn. Før jeg ble gravid følte jeg jo at livet mitt var ganske tilfredsstillende og "fullstendig" med bare meg der, men jeg ser for meg at jeg kommer til å se helt annerledes på det når den lille jenta mi har kommet til verden, som du sier. Gratulerer så mye med den lille i magen til deg! Og nydelig å høre om hva den lille gutten din betyr for deg. :-) Åå, kjenner jeg gleder meg VELDIG!