Noen her med mamma eller pappa som har Alzheimers?

[Jubelbrus*]

Pappaen min har nylig fått bekreftet Alzheimers, og jeg aner ikke hva jeg skal tenke eller føle. Jeg er helt tom.

 

Han er bare seksti år.

 

Er det skummelt? Hva kan vi forvente oss i tiden framover?

 

Send meg gjerne en PM.

[cherry coke]

Hei!

 

Jeg har en onkel som har alzheimers. Han var kun n oen og 50 da han fikk diagnosen og han hadde mest sansynelig fått sykdommen noen år før den tid. Vi er veldig nære, så derfor kan jeg fortelle deg litt om de erfarngene jeg og den nærmeste familien hans har.

Syksomsforløpet er veldig individuelt. Jeg synes det værste var da han var klar over at han var syk selv.

Han var en kjernesunn mann som aldri har røykt , aldri drukket, trent hver dag og alltid spist sunt, så denne sykdommen rammer ganske tilfeldig.

Det er en skummel sykdom, men det går an å takle det bra.

Tanten min sier at så lenge man prøver å ha litt galgenhumor opp i det hele så er mye gjort.

Min onkel bor fremdeles hjemme, ca 8 år etter han fikk diagnosen.

Han har avlastningsplass på et sykehjem ett par ganger i uken og han har fått en god venn som støttekontakt. De går turer, går på kino, besøker folk etc. Detter er gull verdt for han!

Det er slitsomt å leve med mennesker som har alzheimers, iallefall når sykdommen utvikler seg. Men det er viktg å være åpen om det og være flink til å be om hjelp=)

Onkelen min husker fremdeles kona si, barna sine og barnebarna. Han har god langtidshukommelse, men korttidshukommelsen er så godt som borte.

 

Vet ikke helt hva mer jeg kan si om det, men er det noe konkret du lurer på så er det bare å spør!

Tanten min har fått god hjelp og info gjennom nasjonalforeningen (mener jeg det heter).

 

Det var veldig trist å høre om pappaen din!! Alzheimers er en snikende og skummel sykdom=( Men ikke glem at mange med alzhemers kan leve et godt og fint liv!

[Jubelbrus*]

Tusen takk for et oppløftende og fint svar, cherry coke!

 

Det skal nok gå bra for oss også!