Tøysetipp Skrevet 20. november 2009 #1 Skrevet 20. november 2009 Venter på telefon fra min kjære om at hun har mistet sin far i kreft. Det er helt på slutten for ham og hun ble ringt til i morrest. Jeg vil bare si at kreft er et helvete og så blodig urettferdig. Jeg skal ihvert fall fortelle faren min at jeg er glad i ham i dag. Selv om han ikke alltid har vært den beste pappaen.Og ta godt hånd om samboeren min.
Gjest amandine Skrevet 20. november 2009 #2 Skrevet 20. november 2009 Gjør det, og pass godt på deg selv også. Vi har aldri garanti for morgendagen, så når det gjelder de nære og kjære er det best å vise dem det mens man kan. Ha en så god dag som mulig, klem
2søtesmåh Skrevet 20. november 2009 #4 Skrevet 20. november 2009 Det skumle er at kreft ikke er vondt....Jeg pleier og tenker slik "så lenge det er vondt er det ikke farlig",- om jeg har smerter jeg blir nervøs for ol...Har en bestemor som døde av kreft, pappa har hatt det TO ganger (to ulike typer), en tante har hatt det og en søster som har fjernet forstadie til livmorhalskreft....Så er jo litt obs selvsagt........ Bare en litt sånn, "ikke så galt at det ikke er godt for noe",- kommentar..Man må bare prøve og tenke litt annerledes noen gang. Ha ei fin helg, tross alt )
Tøysetipp Skrevet 20. november 2009 Forfatter #5 Skrevet 20. november 2009 Kryss i taket så har han ikke smerter. Og når man er så syk er det en lettelse for pårørende også at han får slippe. Men, det er jo selvsagt veldig trist. Kreft er jo ofte forbundet med sterke smerter. Min mor hadde veldige kreftsmerter og det var grusomt å være vitne til. Det hadde hun helt til hun sovnet inn, for to år siden. Ja,man må ta vare på de man er glad i. Livet kan fort snu !
Gjest amandine Skrevet 20. november 2009 #6 Skrevet 20. november 2009 Ja, det snur fort.. Og de av oss som har følt det på kroppen(som jeg skjønner du har, blant annet) har det kanskje enda mer i bakhodet at vi må sette pris på det vi har der og da. Godt han ikke har smerter. Må si jeg har stort sett forbundet kreft med fryktelige smerter på slutten, og det er vondt for alle pårørende også. Nok en gang, klem
2søtesmåh Skrevet 20. november 2009 #7 Skrevet 20. november 2009 Jeg VET jo at særlig om det sprer seg til bena så gjør det vondt,- og det er jo nettop det skumle..Kreft viser ingen tegn før man kjenner det ofte, og da kan det ha gått veldig langt..... Huff, en trist og skummel sykdom, men heldigvis skjer det mye på den fronten.....Heldigvis..
Mille** Skrevet 20. november 2009 #8 Skrevet 20. november 2009 Huff, ja kreft er en grusom sykdom..... Klem
cherry coke Skrevet 20. november 2009 #9 Skrevet 20. november 2009 Uff, ja bare ordet kreft får meg til å grøsse!! Har en i nær familie som bare var 10 år da han fikk blodkreft. Ble frisk, men fikk senere kreft i ene foten. Han er dag en sunn og frisk 20 åring, men det var veldig nære mange ganger. Jeg er livredd for kreft! Klem til deg Tøysetipp!
togutter Skrevet 20. november 2009 #10 Skrevet 20. november 2009 det er verre enn helvete! mistet lillesøstra mi i kreft for snart 8 år siden.. tok ganske nøyaktig 3 mnder fra vi fant ut at hun hadde kreft til hun døde.. Så ja, det er viktig å ta vare på hverandre..men også viktig å leve!
Gjest Skrevet 20. november 2009 #11 Skrevet 20. november 2009 Har en svigermor som er veldig syk. Vondt å være vitne til at hun "forsvinner" litt for hver dag. Man går rundt med vondt i magen, men samtidig så distanserer en seg litt og prøver å ikke føle så mye. Heller være sterk sammen med henne. Men det har slått ut i en angst for å få kreft. Og bare tanken sniker seg på meg får jeg klump i halsen og må få tankene over på andre ting så jeg ikke skal grine. Huff, vil heller bli borte fort enn å få dødsbudskapet og bare gå å vente. Selv om de med kreft prøver hva som helst og ønsker å beholde den lille troen de har på å bli frisk igjen. Det er vondt når svigermor sier til barna våre at "når jeg blir frisk, da kan vi leke igjen..." og så vet vi nok alle sammen at det vil ikke skje....huff
mamarama og lille banan Skrevet 20. november 2009 #12 Skrevet 20. november 2009 Jeg fikk nettopp vite at tanten min har fått lungekreft med spredning til beina, og prognosene er svært dårlige. Jeg har mistet en annen "fille"tante i brystkreft. Det er jævlig. Kan ikke forestille meg hvordan det er om det er pappa, mamma. søster eller bror. Vær en styrke for hverandre, ikke trekk dere unna.
mamarama og lille banan Skrevet 20. november 2009 #13 Skrevet 20. november 2009 med spredning til skjelettet er vel mer riktig...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå