Fortvila!!

[Anonym bruker]

Har ei jente på 3,5 år som tydelig uttrykker at hun ikke vil til pappaen sin. Han skal ha samvær hver torsdag og annen hver helg, men det har vært så som så... I dag når jeg henta henne etter samvær sto de ute (han bor langt unna), hun hadde på seg jakke og strømpebukse, hadde tissa på seg og det pøseregna.

Hun skal til han i helga også, men jeg kvier meg veldig for å sende henne med han. Han tar jo ikke ansvar!

 

Jeg har snakka med alarmsentralen for barn og unge, og hun jeg snakket med mente at hvis jeg var så bekymret som jeg gir uttrykk for så skal jeg holde henne hjemme. For det er jo mitt ansvar siden jeg har hovedomsorgen at barnet har det bra og trygt! Jeg skal snakke med barnevernet og advokaten min i morgen for å høre deres meninger for jeg må ha noen i ryggen...

 

Det er vondt å se hvordan min lille frøken har det, hun har det ikke noe bra! Begynner å gråte med en gang hun får vite at pappa skal hente i barnehagen, hun blir hysterisk. Jeg vil bare at hun skal ha det bra, trygt og godt!

[Manhattan skyline]

Hvorfor ringer du ikke familievernkontoret? jeg vet jo ikke hva slags historie dere har, men føler både faren og din datter fortjener at dere diskuterer ting ordentlig før du kopler inn barnevern, advokat, etc.

 

Skjønner det er kjipt, men tror du ikke det kan hjelpe å få diskutert saken ordentlig, med en tredjepart til stede? Da viser du vilje til løsning, og initiativ til å få til et samvær med far. Dette vil også telle positivt om du til syvende og sist går for full omsorgsrett, eller hva det heter.

[Anonym bruker]

Barnevern og advokat er kobla inn fra før, hun på alarmsentralen mente bare at jeg burde rådføre meg med de først!

 

Vi har et rettsforlik som BF ikke følger og endrer uten å ha rådført seg med sin advokat. Som i dag da barnehagen har sagt at han henter for sent (kl.17) og at han da bør hente tidligere. Det gjorde han uten å informere meg om noe nytt hente-tidspunkt hvor på jeg da ikke var hjemme da han mente at jeg skulle hente. Han har fått utallige sjanser og det som skjer er ikke til det beste for barnet! Jeg har vært å snakket med barnevernet i dag fordi det hadde kommet inn en bekymringsmelding, og fordi jeg også er bekymret for min datter og hennes reaksjoner etter samvær med far.

 

Det ligger mye bak og det gjør ikke saken lettere, men det er ting han har gjort mot meg. Nå føler jeg at det er på tide at barnet blir hørt og sett, og at det må tas tak i hvorfor hun viser så motvilje til å være sammen med far (for hun er ikke sånn ift noen andre).

 

Men familievernkontoret er uansett et godt tips! Takk

[Manhattan skyline]

Da stiller saken seg annerledes, ja. Jeg antok det var noe mer som lå bak enn det lille du skrev i hovedinnlegget.

Men uansett ville jeg tatt kontakt med familievernkontoret, om ikke annet så for å få råd. Men gjør det fort - for både di og jenta di sin skyld!

 

Lykke til. Jeg føler med deg, og heier på deg :-)

[Anonym bruker]

Har dessverre ikke så mange gode råd og gi, virker som om du allerede vet hva du bør gjøre. Ville uansett ønske deg lykke til, ikke vanskelig å forestille hvor vanskelig du har det nå, se datteren sin i en så vanskelig situasjon.

[Anonym bruker]

Jeg vet det er vanskelig å holde barnet tilbake, med tanke på reaksjoner som kan komme fra retten og alt det der. En har hele tiden den tanken i bakhodet.

 

Men av og til må en bare være tøff og tørre å stå for det en føler og mener er beste for barnet. Du må tørre å ta sjansen på at du tar rett avgjørelse.

 

Syns du tenker rett; beskytte og høre barnet. kontakte barnevernet, slik at dette loggføres. Og å kontakte familievernkontoret. Dette gjør at dine bekymringer blir notert om noe skjer i etterkant og BF stresser seg opp over dette.

 

I tillegg bør du skrive ned når, hvor og hva som har skjedd, og hvordan du oppfatter ungen hver gang.

[Anonym bruker]

Kontakt en barnepsykolog som vil kunne hjelpe barnet (og vise til at barnet blir traumatisert av slikt samvær som far legger opp til). Skaff vitner. Forlang også samvær under TILSYN, at far ikke lenger har barnet alene. Ingen barn skal måtte ha det slik, og lide under omsorgspersoners manglende omsorgsevner!