Frustrert utblåsning fra meg i dag!

[Anonym bruker]

Saken er slik at jeg er gift med en mann som jobber mye, 12-14 timer 5-6 dager i uka. Han jobber så mye for vi har en økonomisk krise på gang og trenger sårt penger. For noen år siden var vi uheldige og på et år inntraff det flere store ting (arbeidsløshet, graviditet, langtidssykemelding som tappet oss for 10 000 i mnd) som virket inn på økonomien vår og vi havnet i et uføre. Har snakket med NAV, som ikke kunne hjelpe oss, har snakket med kommunen, men ironisk nok tjener mannen min for mye, har snakket med private gjeldsforhandlere, men de ville ha for mye penger (som vi ikke har) og banken tør vi ikke snakke med, i tilfelle de anser som oss useriøse betalere og sier opp huslånet vårt (den ultimate skrekken!). Noe lån får vi ikke, for vi har anmerkninger og ingen som kan være kausjonist.

Så mannen jobber som en helt og bærer preg av det. Han er sur, irritert og utslitt. I helgene sover han og ser på tv når han er våken.

 

Vi har to barn, hvorav den yngste har spesielle behov. Vi er under utredning, men det ser ut til han er autist. Han krever mye av meg, og det går igjen utover storesøsteren, som ikke får den oppmerksomheten hun fortjener. Akkurat nå ser yngste på drømmehagen mens eldste besøker en nabojente. Og jeg sitter her og er deprimert på hele familiens vegne. På mannen som jobber og sliter, men ser liksom ingen ende på det (har inngått avtaler med kreditorene, men det tar så lang tid), på sønnen vår som krever sitt, på datteren vår som står utenfor, og på meg selv som gjør så godt jeg kan med barna våre. Pappaen er sjeldent hjemme før leggetid.

 

Av og til skulle jeg gjerne reist langt vekk fra alle sammen, inkludert meg selv, men aller, aller helst så vil jeg ha orden på økonomien slik at vi kan bli en velfungerende familie igjen.

 

I svarte stunder funderer jeg på å melde oss på luksusfellen, for vi har prøvd alle andre måter uten at det går. Men etter alle fordømmelsene jeg leser her inne, så tør jeg ikke. Å miste verdigheten for oss alle ved å brette ut noe så privat på tv, eller fortsette som nå?

 

Jeg orker ikke mer. Er så lei av alt sammen!

[Anonym bruker]

Huff, dette høres veldig slitsomt ut! Hatten av for deg som holder ut!!

 

Dere kan selge huset og kjøpe noe mindre, evt betale ned gjelden..

Er greit å vite at dere får lån først.

Dere kan jo lage en privat luksusfelle?

Få oversikt over alt som kommer inn og alt som må ut. Samle alle kviteringer og skrive ned hva som var tull og hva som dere trengte i en eller to måneder.

Se veldig kritisk på hva som går ut, selge det som dere ikke trenger, strengt tatt kan leve uten, se på om dere kjører for mye.

Finne ut om dere er overforsikret, bytte levrandør på internett, telefon og strøm til en som er billigere..

Det går også ann å snakke med en økonomisk rådgiver, som kan hjelpe dere å få oversikt, sette opp et reelt budsjett.

Det går også ann å forhandle med kreditorene for å få ned den totale gjelden..

 

Lykke til og stå på vidre, det er lys i enden av tunnelen..

 

[Anonym bruker]

Vi har allerede ordnet med rimeligere bolig. OG flyttet en halvtime unna alle kjente og kjære for prisens skyld.

 

Setter opp stramme budsjett hver måned, skiftet forsikring, strøm, nett etc, men pinen er jo alle trekkene til kreditorer. Føler det går mer i gebyrer og salærer enn på selve avdragene... er så lei!

Vi drar aldri på ferier. Kjøper oss ikke nye klær med mindre vi må. Jeg har to hele bukser. Mannen også. Ungene trenger nye klær nå, men nå kommer den !"#¤% jula! Nei, vi kan ikke spare, for vi har ikke noe å spare av.

 

I dag har jeg en skikkelig svart dag, har satt opp budsjett for desember og det var ikke en fornøyelse.