Vanskelig situasjon

[frue og mamma]

Etter SA i fjor sommer er jeg nå 22 uker på vei. Den lille frøkna sparker og styrer på der inne, og mor har lite energi men er veldig fornøyd med tingenes tilstand. Alle i begge familiene har så langt vært kjempeglad på våre vegne og ting har vært veldig kjekke.

For en liten måned siden ble min svigerinne gravid igjen etter IVF. Alle har vært spente og glad på deres vegne. Så kom melding om MA. Synes det er skikkelig vanskelig situasjon.

Jeg er så glad og har selvfølgelig lyst å snakke om svangerskapet HELE tiden. Er ikke dummere enn at jeg innser at det vil være lite hensynsfullt, og kommer ikke til å ta opp temaet, men det er jo vanskelig å skjule min voksende mage.

Noen gode tips?

[MaRiAnNe_85]

 

Så lenge du viser henne respekt med å ikke prate om graviditeten din framfor henne hele tiden,så er det ingenting du kan gjøre for at magen vokser. Bare vis at du er der for henne om hun trenger en å prate med. Tror ikke det er så mye mer man kan gjøre enn det..

 

Kjempeleit at det gikk som det gikk..

[mamma til tre nydelige jenter]

Jeg har en god venninde som mistet i SA/MA i uke 13-14 like før jeg fant ut at jeg var gravid. fant ut jeg var gravid nøyaktig 12 dager etter faktisk. hun var en av de første jeg fortalte det til fordi jeg ville la henne venne seg til tanken før alle andre begynnte å ane at jeg var gravid å kansje kom til å spørre henne osv.

 

Har stillt opp for henne ved flere anledninger for ikke lenge siden hadde hun termin å jeg var rådvill om jeg burde nevne noe eller ikke(spurte da selv om råd her inne) . Hun tok heldigvis kontakt selv for hun trengte noen å prate med. var bare meg å en til som visste at hun var gravid så vi har nok vært til stor støtte for henne.

 

hun har igjennom hele tiden jeg har vært gravid vært intressert i hvordan det går å om hvordan formen min er å slikt, ja hun har til og med vært med på en ultralyd fordi mannen min ikke hadde anledning ( hennes eget ønske selfølgelig) jeg var da i uke 15

tror egentlig ikke det er noen fasit på hvordan man skal forholde seg i en slik situasjon, man må bare gjøre det beste ut av det å se personen å forholdet en har til vedkommende om hvordan en skal gripe det ann.

Nå har jo din venninde vært igjennom IVF å da har hun vel litt vansker med å bli gravid så det kan jo gjøre situasjonen litt verre, ikke vet jeg. noen klarer å la livet gå videre nærmest umiddelbart andre ikke. har vel ikke noen gode råd sånn egentlig.

[JKM09]

Skjønner at du synes dette er tungt. Har selv vært i samme situasjon bare at jeg var den som mistet. Mistet i uke 20 og svigersøstra mi var da gravid 8 uker etter meg, altså i uke 12. Det var selvfølgelig tungt å ha mistet sin baby mens hennes mage begynte å vokse. Men de var veldig omsorgsfull og hadde stor respekt for vår sorg. Sa til dem at de måtte glede seg over deres lykke selv om vi hadde mistet. Men de var hensynsfull nok til at de ikke snakket eller "gledet seg" over magen mens vi var der. Er veldig takknemlig for dette. Etterhvert når egen sorg roer seg litt ned ble det lettere å glede seg over tantebarnet som skulle komme.

 

Gi henne litt tid for å komme over sin sorg først. Hun kommer til deg når hun føler seg klar for det. Det kan ta litt tid, men gir du henne det så vil hun glede seg over ditt svangerskap etterhvert hun. Vis at du bryr deg om henne og gi henne litt ekstra pleie i tiden framover.... Det vil være vondt for dere begge to i en stund framover uansett, men ikke ta avstand.

 

Håper dette hjalp litt:)

[TBM28 er lykkelig 4barnsmamma]

 

Ja er ikke lett... Jeg selv hadde en SA i okt-2007 i uke 12 og jeg slet i flere mnd om å komme over det, jeg satt mest inne i hus de 2-3 første mnd..

Det tyngste var da jeg var på foreldremøte, der satt det to venninner av meg med hver sin baby... Da slet jeg... Men kom over det :-)

 

La henne få tid på seg, og bare vis at du er der for henne...

La henne komme til deg om hun trenger noen å prate med, det hadde ikke jeg...

Så går det nok bra skal du se :-)