Hvor lenge ventet dere med å fortelle at dere var gravide??

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Jeg er 13 uker på vei i dag. Og har ikke fortalt det til min eller sambos familie ennå... Sist vi fortalte det til svigers LO svigermor RÅTT.....

Synes ikke det var noen koslig opplevelse. Hun er også en peron som skal bestemme ALT som har med Iris og gjøre.. Tror hun.

 

Derfor har jeg rett og slett ikke lyst å fortelle det.

Broren til sambo skal bli pappa i februar. Og hver gang vi er der skal hun liksom spørre Iris hva babyen skal hete. Hun tror hun skal få være med å bestemme navn på den ungen også....

 

Åh. Synes dere det er "dårlig gjort" å ikke fortelle noe ennå? Magen kommer til å skyte fart framover, så er litt greit å få det gjort før den kommer. Men jeg orker rett og slett ikke det maset om ditt og datt fra svigermor..

Skulle ønske jeg kunne sagt det til ALLE unntatt hun=P

[Junibaby 10]

Jeg syns du skal fortelle det når du selv føler det er riktig. Skjønner det med svigermor, og kan tenke meg at det ikke er spesielt gøy. Jeg fortalte det til min familie når jeg var under 12 uker på vei.

 

Det er ikke dårlig gjort at du ikke har fortalt noe enda. Det er jo deres valg uansett :-) Syns du skal fortelle hvordan du føler det ovenfor svigermor. Kanskje det hjelper, og at hun skjønner din situasjon.

[Gjest]

Dårlig gjort er det vel ikke, det er deres valg når dere sier det. Meeen tenk så uggen stemning det blir på svigersbesøk hvis hun hører det av noen andre.. Maset kommer sikkert uansett..

Lykke til med å si det, uansett når det blir

 

(hehe, ser for meg at hun detter innom dere på besøk om et halvt års tid. "Å, glemte jeg å si det? Vi har fått en til...")

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Haha Gytha Ogg =P Var nesten sånn jeg håpet at det skulle bli=P

Foressten, hvem skal hun få høre det av?? Har kun fortalt det til 3 av mine venninner som jeg stoler på at ikke ringer svigermor eller noen andre i familien min og forteller det=) Hehe.

 

Sist gang var vi jo helt i 100 med å fortelle det, og nesten alle visste det i uke 6-7. Denne gang har jeg av en eller annnen grunn kviet meg for å fortelle det. Er jo kun 21 år, men har vært sammen med barnefaren i 5,5 år nå. Og har ei datter på 14 mnd straks.

 

Er kanskje noe der, at jeg synes det er litt tett ennå. Men babyen er hjertelig velkommen =D

 

Ang. det å fortelle henne hva jeg føler, har fått hørt det av mange av mine venninner også. Men aaner ikke hva jeg skal si..

 

"Hei, vi skal ha nr 2 i mai. Er foressten 13 uker på vei. Jeg vil ikke høre et pip om navn, det skal VI bestemme siden det er VÅR unge. Vil ikke ha noe innblanding i noe som helst. Og dere får IKKE melding med en gang fødselen starter sånn som dere trodde dere skulle få sist gang"

 

Hmm..Ser for meg at jeg kommer til å begynne å grine.

[♥ Løvemamma ♥]

Jeg har enda ikke fortalt det til mange. Bare noen få nære venner. Er 23 uker på vei. Men det vises godt nå. =)

[edvina]

Du har ingen ansvar for at svigermor skal vite noe som helst. Si det til dem som du ønsker og vent til hun spør selv eller hører det av andre. Hvis hun blir fornærmet kan du jo si at sist gang opplevdes det ikke så hyggelig å gi henne nyheten så du tenkte du ville skåne henne lengst mulig. Hennes egen feil at det er blitt sånn...

[TBmaibaby2010]

Vi fortalte det da jeg var i uke 8+. Klarte ikke holde det lenger, men så er det også første min, sambo har 2 fra før...

Jeg grudde meg til å fortelle det til mamma og pappa, siden de ikke var så positive til niesa mi skulle komme til verden.

Nå er jo du i en litt annen situasjon. Du må gjøre akkurat det du føler for, og skulle svigermor blande seg for mye, så ja, si det rett ut som du selv sier nedenfor. Jeg vil i hvertfall tro at det vil lette mye for deg! Uansett, lykke til!

[Gutta er ute og puppene henger]

Du og samboeren din kan jo bli enige om navn før dere forteller den store nyheten..Så hvis det bli mas om navn er det bare og si at hvis det blir jente så blir det lene eller lars hvis det blir gutt..bare gjør det helt klart at dette ikke er noe og diskutere, for dere har bestemt dere..

 

 

[Mamma til 2 (2007 og 2010)]

Har det på nyøaktig samme måte med svigermor.. Ødelegger alt sammen..

 

Hadde tenkt å vente lengst mulig denne gangen, men grunnet mye komplikasjoner med baby i magen har vi vert mye inn og ut av sykehuset..

 

Vet et tilfelle måtte de passe mini , ettersom hun var for syk til å gå i bhg. (jeg var da 13 uker på vei)

 

Da spurte de naturligvis hvor vi skulle og vi sa det som det var... At jeg var gravid og at det var mye komplikasjoner og risiko for at baby kan dø i magenn selv om jeg var 13-uker.

 

Det eneste jeg fikk da var. OK!!

 

Ikke noe stakkart deg, håper det går bra eller gratulerer... Ikke rart man ikke ivrer etter å fortelle om graviditeten når dette er responsen :-(

 

Så utrolig skuffet!!

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

troika.com: Det er ikke bare navn hun skal bestemme.. Sist gang skulle hun bestemme hvilken vogn, om vi skulle ha dåp eller ikke, hvilke farge vi skulle ha på vogna. At vi ikke trengte stelleveske.. Altså, alt.. Rettere sagt: Hun TRODDE hun skulle få bestemme slike ting. Hva vi skulle bruke penger på osv.

 

Nå skal hun blande seg oppi hvilken sko str snuppa skal bruke feks.. Fikk seg sko til bursdagen sin i str 21. Min beste venninne har jobbet i skobutikk i 7 år, og sa at jeg måtte bytte de i en str større. Da sitter svigermor "det er ikke bra at de er for store heller vettu, sant nei Iris, det blir ikke godt å gå om skoene er for store heller" Mens venninna mi prøve å forklare at de kommer til å være for små til januar.

Var å byttet skoene, i skobutikken mora til venninna mi driver, og har drevet i 25 år som sa at hun må faktisk ha str 23 hun, for at de skal passe hele vinter. Så når svigermor passet på henne skulle de ut en tur, hadde på Iris strømpebukse, og litt tykke sokker.

Hun hadde tatt AV sokkene, og når jeg kom så måtte hun jo si at skoene var jo aaaaalt for store til henne...

Nei, ikke hvis du har PÅ sokkene!!!

 

Det er bare et eksempel..

Men som du over sier, at det er jo faktisk hennes egen feil at hun ikke får vite noe. Ska fader meg si det til mamman og pappan og søstra mi nå, men ikke til de.... Nekter.. Det er hennes feil, ikke min...

=) Takk for svar jenter!

[nick mangler]

Virker som du har store "problemer" med din svigermor, men som flere sier, har du prøvd å ta ting opp med henne?

 

Oppi alt dette, hva sier samboern din? Sier han noe til moren sin?

Snakker dere to sammen om slike ting? Kan det være at du og svigermoren din missforstår hverandre?

Syns ikke at det blir riktig å si det til bare en av familiene. Tenk hvor mye missnøye dette vil skape...og det vil sikkert ikke gjøre ting enklere...

 

 

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Ja, har en del problemer med min svigermor.... Må nok ta ting opp med henne ja!

 

Min samboer tørr rett og slett ikke å gå imot moren sin. Han har aldri gjort det... Og tror ikke han kommer til å gjøre det heller. Har prøvd å snakke med han og få han til å snakke med henne, men han tørr ikke.

Skjønner jeg godt, da hun kommer til å klikke, og begynne å vise hvor "rett" hun har i alt...

 

Vet ikke om vi misforstår hverandre, hva er det å misforstå liksom? Hun er bare av den typen som SKAL bestemme, og som skal vite alt som skjer først, hele tiden. For så å si det videre... Slitsomt..

 

Vi kan ha gode perioder også, der hun er en grei svigermor, men veldig ofte blir hun skikkelig vanskelig å ha med å gjøre og skal bestemme alt vi gjør, når, hvor og hvordan..

Beklager hvis det er noen skrivefeil her nå, men er på vei i seng=)

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Mamma til 1 vil ha 2..

 

OK?? Hva er det for et svar å komme med da? Ble hun ikke glad engang?

Min svigermor kommer sikkert til å bli glad, men begynner da med en gang å bestemme hva hun skal gjøre med Iris, og at hun skal passe henne når jeg får rier osv... Glem det.. Min søster eller noen får passe Iris... Ingen andre skal få vite noe om at det skjer.

 

Foressten, så har svigermor bestemt at de skal ha med seg Iris på hytta i sommer. 1 uker før vi kommer oppover.... Hadde vært koselig det sikkert, om jeg hadde visst at hun var trygg.. Var der i sommer hele gjengen, og svigermor er HARD på flaska!!! Hun begynner med en såkalt formiddagspils rett etter klokken har passert 12.... Så går det i ett med pils, fram til middag på ettermiddag/kveld, der det går ned ca 4-5 glass rødvin... På 4 uker, drikker de 4-5 sixpacker med øl, og minst 4 dunker med rødvin....+ at svigerfar drikker congac(?)

Skal jeg sende med mitt lille gull til det fyllekalaset der??? Ikke tale om! Vet ikke hva jeg skal si heller jeg, hun blir jo så fort fornærmet den dama! Hytta ligger forøvrig 20 min med bil til ferjeleie, det bor 3 andre personer i hele den bukta der.. Også 20 min med ferje/hurtigbåt, og da igjen 20-30 min med bil til nærmeste tettsted... Aner ikke om de har legevakt der, men det må de vel ha.. Hva hvis det skjer noe??? Ingen av de kan kjøre? Huffhuff...

[nick mangler]

Tror ikke du forsto spørsmølet helt helt.

lurte på hva han synes om ikke å fortelle det til hele eller deler av familien.

og om dere har snakket sammen om hvordan han oppfater det moren sier alså om dere oppfatter situasjonene forskjellig.

 

Moren min f.eks. har en veldig direkte væremåte (som oppfattes feil av noen) men hun prøver på ingen måte å bestemme hva vi skal gjøre. Hun sier bare sin mening (på sin måte) og hvis vi ikke følger den så er vi likevell ferdig med den saken.

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Åja, sånn ja. Prøvde å snakke litt med han da vi hadde lagt oss i går. Om vi skulle si det, og når osv. Men han syntes ikke det spilte noen rolle når vi sa det. "De får da vite det før eller senere likevel".

Angående det å fortelle det til bare min familie, og ikke hans, det kommer ikke til å skje! Det har jeg egentlig ikke lyst til.

Men jeg fortalte min lillesøster i går at hun skal bli tante på nytt, og atdet var en stor hemmelighet ennå, at jeg ville si det til mamma selv. Det skjønte hun.

 

Regner med at det blir sånn at vi ikke sier det til noen, før de ser magen selv og kan spørre ;o)

[Venter tvillinger Januar13]

var egentlig meningen og vente med å si dette til jeg er i uke 12,men så måtte jeg ut med det i går til mamma....

Bor 3timer unna familie,og de lurte på åssen det gikk med meg og det kurset jeg går da...og jeg klarer jo ikke og juge da,så måtte jo si det som det var da..

er 8+1 i dag.. men resten av familien får ikke vite det før jeg er i 12-13uke...

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Fortalte det til søsteren min da jeg fikk se testen.

Og min aller, aller beste venninne, samme dag.

 

Jeg skulle egentlig vente med å fortelle det til familien, til etter UL i ca uke 12-14. Hadde planlagt å ha en UL da, for å være sikker på at det kun var en. (Siden jeg gikk på pergo)

Men.. Så var vi på familieselskap med samboerens familie i uke 6, og svigermor spurte om jeg ville bli med og ta en røyk.

(Hun som hadde bursdag, hadde jeg fortalt det til, bare noen minutter tidl, siden hun visste at vi prøvde og hadde prøvd i 1.5år.)

 

 

"Nei, jeg har sluttet".

Det ble baluba og stor oppstandelse:

-Hva sluttet?

-Har du sluttet?

-Hæ?! Du, sluttet? Flere folk kommer og står rundt meg, Bursdagsgjesten prøver å få folk til å fokusere på at: Jeg har sluttet og at jeg var så flink.

Svigermor: Hvorfor har du sluttet? Du er ikke..??

Jeg sa til samboeren: Dette får du ta deg av..

 

Jeg ble litt tatt på sengen, fordi mange visste at vi hadde prøvd - men at de skulle lage sååå stor oppstandelse av det visste jeg ikke.

Jeg sa til samboeren: Du får bare fortelle det..

 

Hun er gravid, sier samboeren til mora si.

HVA?! Er du gravid?

Hva er du gravid??

Du er gravid?

Næmmen så gøy!

 

Hjelp. jeg er ikke så vant til å få sååå mye oppmerksomhet altså..

;o)

Når jeg kom hjem samme kveld ringte jeg familien min og fortalte det. Så, i uke 6 ble den store overraskelsen en stor nyhet.. ;o)

Ikke planlagt, men helt greit. Jeg har vært veldig dårlig, så har vært fint med forståelse og hjelp fra fam og venner )

 

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Med Daniel forresten var jeg 16uker på vei da jeg fikk vite at jeg var gravid.

Kun mamma, pappa, broren min og mine to søstre fikk vite det + en venninne. Ikke så rart, hele familien var informert om at jeg skulle til legen pga magesmerter og de bekymret seg voldsomt.. Måtte jo fortelle de det etterpå. (mamma var jo med inn til legen..)

 

Men... Tanta mi var veldig syk og hun døde når jeg var 17uker på vei. Når jeg var 18uker var det begravelse, og søskenbarna mine hang på meg som en klegg og klemte meg hardt rundt magen. Jeg sa til de: Ikke klem så hardt! Også gjorde de det engang til og jeg sa høyt: Auuuu!!!

Tanta mi så på meg og spurte: Er du gravid eller?

"Ja, sa jeg.. Men ikke si det til noen, det er tross alt begravelse. Det gjelder dere også barn!!" Fortalte det ikke til flere, bortsett fra onkel da.

 

Når jeg var ca 20uker på vei, ble det offisielt.

 

Litt annerledes situasjon, i og med at alle visste det da og jeg var såå langt på vei.. ;o)

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Hehe, mye baluba for at du hadde sluttet å røyke ja! Det var sånn svigermor fant det ut på meg også sist gang.. Men denne gang hadde jeg jo egentlig sluttet, før jeg begynte på igjen i Mai. Så har det vært litt av og på med røykingen, har tatt en når jeg har hatt lyst osv. Så fant jeg ut at nå var det blitt for kaldt til å røyke, så da sluttet jeg nesten. Bomma av mamma av og til. Men da testen var positiv denne gang var jeg jo nesten røykfri =) Deilig!!

Tror IKKE jeg skal begynne på igjen denne gangen altså. Æsj, det stinker jo så sinnsykt!

 

Har fortsatt ikke fortalt det til noen vi.. Eller "noen". 3-4 venninner av meg vet det, og lillesøsteren min fikk vite det på fredag ;o) Håper hun klarer å holde på en hemmelighet nå når hun har blitt så stor. Hun har vel aldri klart det før =P