Leser i et annet innlegg, hva er diagnose barn?

[Anonym bruker]

Og hvorfor kalles det et diagnose barn?

 

Og hvilken rett har du å sette noen i en bås?

Da diagnosebarn, noe jeg ikke vet hva er, men åpenbart en samlebetegnelse for et eller annet.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kan tenke meg at hun som skrev det, tenkte på ADHD.

 

[Anonym bruker]

Ja, hadde det vært så enkelt å finne ut om barn var "diagnose-barn", så hadde vi jo ikke trengt slikt som BUP og PPT;)

 

Syns det blir helt galt å si slikt bare fordi barnet er litt annerledes enn egne barn.

[Hildemor fra vest]

Det er vell barn som har fått stillt en diagnose så vidt jeg kan forstå. Nå vet ikke jeg bakgrunnen for innlegget ditt men klart jeg synes det blir feil å bruke ordet diagnosebarn som et slags skjellsord. Men når det er sagt så må det da være betryggende å ha en diagnose. Verre med barn som blir misfortått og oppfattet som rampete og vanskelig og det viser seg mange år etter at de har slitt med det ene og det andre i årevis.

[Anonym bruker]

Det er sikkert det innlegget om den jenta (5 år) som onanerte i sofaen borte. Hi mente at det sikkert ikke hadde hjulpet å snakke til henne, fordi hun mest sannsynlig var et diagnosebarn!

[Anonym bruker]

Ja, jeg leste innlegget. Er enig med deg 12.49. Bare fordi jentungen ikke hører på foreldrene sine, så skriker hi ut med engang at ungen er diagnosebarn.

 

Isåfall så burde sønnen min også være diagnosebarn, for han hører sjelden på meg.

[Anonym bruker]

Ja, leste det jeg også.

 

*rister på hodet*

 

Sign. deg HI.

[Hildemor fra vest]

Ok nå leste jeg det og men har samme svar;-)

[Anonym bruker]

Diagnosebarn har en eller annen diagnose..ADHD, Downs, allergiker, ja, rett og slett en eller annen diagnose som er satt...

 

Om man sier man TROR noen kan være diagnosebarn, så er det mye finere,-synes jeg, enn å si at det er noe "galt" med ungen..EN diagnose kan være så mangt. Jeg forstår det som om man da antar at det kan være ungen trenger litt ekstra hjelp/medisinering/forsiktighet på et eller flere områder opp gjennom oppveksten, men det er dermed ikke sagt at ungen blir "annerledes" enn andre barn. mtp videre utdanning, jobb, familieliv osv....

 

JEG synes at om man bruker "diagnosebarn" så unngår man heller å sette de i bås, man bare åpner for at denne ungen kanskje har litt andre behov enn "de fleste andre" barn.........Uten at man sier noe er "galt" med ungen....FOr med riktig "Behandling" så blir aktuell unge helt som andre barn, både sosialt og intelektuelt...

 

[Anonym bruker]

"JEG synes at om man bruker "diagnosebarn" så unngår man heller å sette de i bås, man bare åpner for at denne ungen kanskje har litt andre behov enn "de fleste andre" barn.........Uten at man sier noe er "galt" med ungen....FOr med riktig "Behandling" så blir aktuell unge helt som andre barn, både sosialt og intelektuelt..."

 

Er det slik at alle barn skal være A4 barn, ha samme sosiale og intelektuelle evner og om de ikke er det, så skal de ha riktig "behandling" for å bli det?

Og når barn er forskjellig i aktivitets nivå, sosalt, intelektuellt, og opppførsel så får det et vedheng som et evt "diagonsebarn"

Og er ikke det å sette noen i bås, så vet ikke jeg.

[Anonym bruker]

Det er da ikke riktig å si at man tror noen er et diagnosebarn bare fordi ungen ikke hører på foreldrene sine? Det er da mange unger som kommer i en periode da de ikke vil høre på voksne!! Det er opp til foreldrene å evt. avgjøre om de syns ungen er "unormal" og ta den ungen med til en lege for evt. å sette en diagnose. Hvis foreldrene selv ikke mener at ungen er et diagnosebarn, hvem er det da som har sagt at det er rett og rimelig at andre omtaler de som "mulig diagnosebarn". Tenk om noen skulle sagt det om DERES barn, til tross for at ungen din kanskje bare vr inne i en trass periode??? Syns det er helt hårreisende at man kan få seg til å si noe spnt om ei 5 år gammel jente!!

[Anonym bruker]

Selvsagt IKKE...Men man SER jo om man har sosiale evner AVVIKENDE fra andre barn, om de reagerer med UNORMALT mye sinne i visse situasjoner...ALtså, oppførsel ut over det NORMALE....Det er forkjell fra unge til unge hvor sosiale de er, hvor lett de lærer ting, og praktiske og teoretiske evner generelt. Men noen skiller seg kanskje så mye ut på et eller flere punkt at det tilsier at de trenger hjelp for ikke havne utenfor på mange måter. Og om de FÅR den lille ekstar oppmerksomheten, det være seg i form av medisin, unngåelse av visse matvarer eller bestemt måte og bli forklart ting på, så utvikler de seg innenfor det store spekter som kalles NORMALEN..Uten at det sier at jeg mener alle barn skal være akkurat like!!!!

 

Mens andre "diagnosebarn" har en diagnose som tilsier at de aldri vil komme innefor det store spekter vi kaller NORMALT; men som med riktig oppfølging, medisinsk, fysikalsk og psykisk kan få et mye bedre liv enn om de ikke får de spesielle tiltak.

 

JEG synes diagnosebarn er en finere måte og antyde at et barn trenger litt andre fremgansmetoder i forhold til læring eller sosialisering i stedet for å si at "Man tror noe er galt":.Men det er MEG:.Om andre føler seg støtt av å bruke det, så er det ikke min feil..Og ja, jeg har et barn som utredes for en "diagnose", og jeg har derfor også kontakt med flere som har både konstaterte "diagnosebarn" og folk som får utredning for om barnet har en diagnose....Og blant MIN omgangskrets er det gjengs og bruke..Vi liker ikke og snakke om at det er noe "galt" med ungen våre, for det ER det ikke....De trenger (kanskej) bare litt andre ting i hverdagen enn "de fleste andre".....

[Anonym bruker]

hehe.. jeg har bare "diagnose-barn";)

 

Det ene barnet har adferdsvansker som en av "bieffektene" av diagnosen, men ikke sinne. så jeg kan ikke si at det er pga at ungen er "diagnose-barn" at hn blir sint av og til;)

 

Det andre barnet har fysiske diagnoser, fysiologiske "feil" og lyter. Men dette barnet har sinne som et problem til tider. Likevel har ikke det med diagnosene til dette "diagnose-barnet" å gjøre.

 

Personligheten til mennesker er ulik. Like ulik som antall mennesker på jorden. Og der kommer også temperament, og ulikheter i dette inn.

 

En kan ikke si at et barn skulle vært eller er et diagnose-barn uten at det foreligger diagnoser. Men selv om det foreligger diagnoser, så kan en ikke legge alle trekk barnet har i den diagnosen. Diagnosen er ikke personligheten til barnet, men kan forme den litt.

[Anonym bruker]

Når jeg ser disse ordene: diagnose barn, tenker jeg at enten er det å være barn en diagnose i seg selv, eller så er det å være foreldre en egen diagnose, altså at du har barn. Veldig forvirrende.

 

Står det diagnosebarn, menes det kanskje barn som ikke er friske, at de har en eller annen diagnose, de lider av en alvorlig eller lett sykdom.

Ikke særlig oppklarende det heller.

 

Dermed foreslår jeg at vi legger både ordene diagnose barn og diagnosebarn i søppelkurven!