Så sinnsykt sliten og lei!

[Anonym bruker]

Har en syk mann hjemme, han er ikke pleietrengene, men litt "lat"!

Han gjør ting han ikke har lov til ( legens ordere pga fare for komplikasjoner) og ting han kan gjøre forventer han at jeg skal gjøre..

 

Dvs alt som har med barna å gjøre, mens han skal se på tv og kjefter noe sinnsykt på barna virker nesten som det bare er for å pirke på noe.

 

Han pleier aldri å være her om morgene så vi har vår rutine og den innebærer at de får se på tv om morgene etter at de har spist frokost.

Han klarer ikke å gå ut på kjøkknet å lage seg sin egen kaffekopp, finne frem litt frokost til seg selv eller barna.

 

Føler at det er bare han han han hele tiden.. Greit nok, han er syk dette er en tøff tid for oss alle, men hvis han ikke klarer å karre seg ut av sofaen for å lage frokost, så burde han da heller ikke klare å rake rundt med støvsuger, bære ved, klær osv..- Noe han gjør hver gang jeg setter meg ned, for da må jeg enten ta over eller sitte å høre på hvor lat jeg er og hvor vondt han får av å gjøre dette.. MEN IKKE GJØR DET DA!!!

 

Jeg har faktisk veldig mye ekstra å gjøre om dagen siden han ikke har lov til å gjøre noe så er det jeg som løper rundt å ordner papirmølla, barna, medisiner til syke barn, ordne barnepass til barna når vi må til legen, forklare han hva legen faktisk sa, formiddle til familie hva legen faktisk sa, all mat, samt verter opp for han liker å ha folk over..

 

 

Merklig nok så pleier han ALDRI å røre verken klær, støvsuger eller vaskefiller når han er frisk så hvorfor i alle hee skal han gjøre det nå????

Noen som kan hjelpe meg med hva jeg skal si til å få han til å gi seg med å gjøre alt han aldri gjør? og evt få han til å skjønne at han kan hjelpe ved å ikke kjefte konstant på barna, og bare gå å hente seg sin egen kaffekopp, finne frem litt frokost til dem ,la dem få ha sine egne rutiner???

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvilken sykdom har han?

[Anonym bruker]

en sykdom med et veldig skremmende navn, potensielt dødlig, MEN han har fått en av de bedre artene/lettere av denne sykdommen. Han må inn til vidre undersøkelser og behandling, men prognosen ser bra ut..

 

[Anonym bruker]

Kanskje han er dypt deprimert, om sykdommen hans kan være dødelig?

[Anonym bruker]

Det er vel et poeng at han kan være deprimert.

Han har ikke en dødlig prognose. Han har en prognose som foreløping sier 100% frisk iløpet av tre-fire måneder, problemmet er at de kan finne andre arter av samme sykdommen på de vidre undersøkelsene..

 

Forstår jo at jeg er urimlig siden jeg krever at han skal få la meg gjøre ting i mitt tempo og respektere rutinene til meg og barna..

 

Skal skjerpe meg..

[Anonym bruker]

Det er vel noe med at når han er syk og mye hjemme så ser han bedre alt som må gjøres i husholdningen. Min legger aldri merke til litt rot eller hybelkaniner i det daglige, men i ferier hvor han har litt mer tid til å se seg rundt så hender det at han tar frem vaskefilla på eget initiativ.

 

Menn har entendens til å gå litt i kjelleren når de ikke er nyttige i form av fysisk arbeid også, og med en diagnose som du beskriver er det ikke rart om han er deprimert. Men for all del, så lenge du for tiden har hovedansvar for hus og barn synes jeg at han skal la deg få lov til å lage rutiner som letter hverdagen litt for deg.

 

Når man har så mye som skal gjøres i løpet av en dag i tillegg til å uroe deg for mannen din så blir man utslitt. Snakk sammen om det uten å krangle, legg noen planer for fremtiden som dere kan se frem til. Alt blir tungt å mørkt når det meste handler om sykdom og hverdag. Lykke til! Og god bedring til mannen din:-)

[Anonym bruker]

Urimelig er du ikke.

Kan ikke du foreslå at han respekterer dine rutiner og henter sin egen kaffe i stedet for å brette klær, for det kan du ta deg av..

 

Snakk med han.. Han er kanskje deprimert men det skal ikke gå utover barna.. Det hjelper å snakke sammen, ikke kjefte på hverandre.. Ikke snakke til hverandre men med hverandre.