Har en datter som spiser veldig lite, noen som har noen råd eller tips?

[Anonym bruker]

Jeg har en datter på 2 år, og hun spiser nesten ingen ting. Ihvertfall ikke når hun er hjemme og i barnehagen. Men når hun er hos besteforeldrene...da stapper hun i seg. Jeg har prøvd med skive med leverpostei, kaviar,prim,brunost,skinke, ost, makrell i tomat, baconost, skinkeost, syltetøy...osv. Har også prøvd med polarbrød, babygrøt og semulegrynsgrøt. Har også sendt med henne diverse frukt i matboksen og prøvd å bruke pepperkakeformer til å stikke ut skiven i forskjellige figurer. Men hun spiser fortsatt lite( men hun har passe vekt.)

Er det noen som har noen tips til meg?

[SusyQ]

Slappe av :-)

 

Så lenge datteren din har passe vekt får hun faktisk i seg nok mat. Du gjør en kjempegod jobb, pust med magen og fortsett sånn. Så lenge du jevnlig tilbyr henne sunn mat og er så kreativ som du med pepperkakefigurer og frukt og grønt i matboksen hver dag er det bare å gi deg selv et klapp på skuldra.

 

En slager her hjemme er forøvrig smoothie. Vi lager den med biola, litt juice og frosne bær eller frisk frukt. Så kan du variere etter hva dere liker: jordbær, skogsbær, blåbær, bringebær. Trenger ikke søte. Har du i ananas/druer/banan blir den søtere. Og det går til og med ann å lure inn litt spinat/gulrot o.l også. Noen ganger lager vi den med Drikki som er jernberiket babymelk. Eller vi har i en skje Blackstrap Melasse fra helsekosten-som også er veldig jernrikt. Hvetekim, havrekli, u name it. Er bare å mose med stavmikser og servere med sugerør så går det ned her som "dessert".

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg får prøve med smoothie:-)

[bompibomp]

Vi har hatt - og har tidvis fremdeles - samme problem fremdeles med vår datter.

 

En stund fikk hun spise akkurat hva hun ville - uansett om det var snop eller mat.. bare det var kallorier så var vi glade til.. Nå bryr hun seg lite om snop, ble ganske enkelt lei det

 

Det som har fungert hos oss er å la datteren vår være med å bestemme hva hun skal ha på matpakken til barnehagen, og hva vi skal ha til middag.. Hun er med i butikken og handler, og får være med å plukke varer og trille de i egen korg.. Hun er gjerne og med å lager til maten.. bærer på plass sin egen tallerken til bordet, og rører gjerne i gryta sammen med meg eller mannen min. Det kan høres sært ut at en liten jente får så stor "medbestemmelses rett", men det viktigste for oss er at hun spiser. Hvis hun allerede i utgangspunktet har bestemt seg for ikke å spise noe, så blir det ihvertfall lite mat som går inn i munnen... Når hun får være med å bestemme, vil hun gjerne også spise litt.. Når hun spiser får hun mye skryt av det (OVERVELDENDE positiv tilbakemelding... gjerne klapping i hendene hvis hun klarer å spise opp en hel brødskive, og kjempe skryt... ekstremt positivt feedback mener psykologer at er veldig virkningsfullt på barn, og det er og vår opplevelse), også gir vi lite oppmerksomhet til at hun spiser lite. Hvis hun bare vil spise kjøtt, og ikke potet.. så er det helt greit.. Vi kaller gjerne maten for "spesial" mat... vel ja.. prinsessekjøttboller etc... Vi lager og litt "storyer" av spisesituasjonen, og leker at hun tar "løvetygg" av maten etc... mammaløvetygg og pappaløvetygg er store biter.. babyløvetygg er veldig små biter... etc... Etter en liten stund ble hun veldig engasjert i dette.. Vet om andre som "leker" at de spiser forskjellige ting eller personer... "å nei - spiser du opp pappa...." høres ganske groteskt ut, men ungene synes det er kjempe stas...

 

 

Hun har og funnet noen pålegg hun liker bedre enn de andre, og i barnehagen er de striksne på at hun må sitte ned sammen med de andre, uanset om hun spiser eller ikke... Hun får velge seg en skive, men får ikke ha hele matboksen framfor seg - de i barnehagen tror at det blir for overveldende å ha 5-6 brødskiver å skulle "velge" mellom på en gang.. Der må hun spise vanlig mat før hun får hive seg på frukten.. Hun er veldig glad i f.eks. enkelte kjekser - og hvis hun spiser hel skive, så får hun her hjemme lov til å spise en kjeks etterpå.. etc..

 

Vi har og funnet ut at det å spise lite på starten av dagen, gjerne gjør at hun spiser lite hele dagen... Så hvis hun vil ha det får hun gjerne en blåbær kjeks (disse her fullkorn kjeksene som er fulle av kallorier), noen druer eller mariekjeks... i hånda på vei til barnehagen..

Mange sier at det ikke betyr så mye at ungen ikke spiser så mye, så lenge vekta holder seg. Men lite matinntak påvirker vitamininntaket, og vekta kan holde seg grei også fordi veksten i høyden egentlig skulle vært kraftigere... Vi gir f.eks. vitamintilskudd nå, selv om vår datter egentlig er for ung til det. Men etter at hun begynte å få det, så har f.eks. håret hennes endelig begynt å vokse...

 

En annen ting er at lite matinntak uten tvil påvirker humøret, ihvertfall til vår datter. Hun blir mye mer utålmodig, sutrette og oppfarende når hun spiser lite.

 

Vel.. det var noen erfaringer fra meg

[Gjest]

Kjempefint svar! Sniker litt her inne, min datter er 20 mnd , men ingen storspiser hun heller. Det jeg lurte på : hva heter de fullkorns kjeksene med blåbær?

[Anonym bruker]

Så lenge hun holder normal vekt og får i seg den næringen hun trenger så behøver du ikke bekymre deg. Syntes du er veldig flink som prøver.

 

Mitt tips er å ha ett sunt og positivt forhold til mat du og resten av familien. Barn tar etter sine foreldre og søsken om ikke akkurat nå så er det den veien det som oftest går. La datteren din få være med å lage middagen, rive salat, kutte/skrelle grønnsaker, putte potetene i gryta osv.Barn som er mye med på kjøkkenet får ofte ett godt forhold til mat. Min erfaring er også at når man er på kjøkkenet og får lov å smake på ting er det jo kjempe spennende. Mat man ikke liker skal man vist spise 10 ganger før man liker det og barn har en egen evne til å smake på nytt og på nytt når det ser fristende ut. Noen ganger er det en fordel at de ikke alltid lærer med en gang.

 

Det at det er mye å velge imellom kan være vanskelig for barn. Ta fram 2-3 typer pålegg og spør hva hun vil ha på maten, det samme med frukten. To alternativ er faktisk mer enn nok og da klarer barnet lettere å velge enn om de har 5-6 alternativ. Husk sunne alternativ slik at den maten hun spiser faktisk er ett godt alternativ.

 

Ta henne med å handle på butikken. Forklar henne at hva dere skal finne og hva det kan brukes til osv.

 

Ha faste måltid hjemme hvor alle spiser sammen og koser seg med maten. Om hun ikke spiser så mye så bare overse det og spør om hun er mett når alle er ferdige. Det at alle sitter me bordet gjør at alternativet det å ikke spise er kjedeligere enn det å spise.

 

Lykke til, og husk at ikke alle barn spiser like mye. I perioder vil også barn spise mindre og så lenge hun får i seg de vitaminene og mineralene hun trenger og følger normal vekt osv så er det nok ikke noe å bekymre seg over.

[Anonym bruker]

Hvis et barn over lang tid spiser for lite, dvs blir slapt, ikke vokser og trives, ikke orker å være et aktivt barn, får vitaminmangler er det selvfølgelig et problem og bør tas på alvor.

Men husk også på at barn veldig ofte er småspiste i småbarnsårene, de liker ikke ditt og liker ikke datt, er ikke interessert i mat og spiser lite.

Jeg ha selv vært et spinkelt og småspist barn og husker det som et evig mas og press dette med å spise litt mer, og du blir jo så tynn og ta en bit til og åååå så flink å spise opp-hurra! Jeg tror ikke dette er sunt i det hele tatt. Så lenge barnet er friskt og utvikler seg og til og med er normalvektig så ville jeg ha kuttet ut alt dette maset med maten. La henne selv bestemme hvor mye hun vil spise, selvom det er mindre enn det dere ønsker at hun skal spise. Dere risikerer bare å gi henne et anstrengt forhold til mat, måltider og kroppen sin.

 

Hilsen en som var et spinkelt, småspist barn og i dag er en voksen, spedbygd kvinne på 48 kg. Jeg er frisk og sunn, men spiser mye mindre enn de fleste jeg kjenner fordi SÅNN ER JEG! Og det har jeg bestandig vært....