Klaustrofobisk

[Anonym bruker]

Er det flere enn meg som sliter med klaustrofobi etter at dere ble gravide? Jeg var alltid en frysepinn før jeg ble gravid. Nå kan jeg bli så ekstremt varm og jeg fryser aldri lenger. Det kan bli skikkelig ubehagelig når jeg er i trange/overbefolkede/lukkede rom eller tar offentlig transport. Noen ganger takler jeg det ikke og må bare komme meg ut fordi jeg får en slags panikk og føler meg innestengt. Jeg føler ofte at jeg ikke får nok oksygen eller at jeg blir helt overopphetet. Er det flere som opplever det samme?

 

Iblant er jeg bekymret for at dette aldri retter seg igjen/ikke går over etter at babyen blir født. Har noen innspill på dette?

[Anonym bruker]

Kjenner meg absolutt igjen her!

Jeg har aldri tidligere hatt noen form for klaustrofobi, men nå i de siste månedene har jeg kjent flere ganger at jeg blir veldig ukomfortabel spesielt på t-banen. Kaldsvetter, blir svimmel og kvalm, klamme hender, og bare MÅ av banen NÅ!!!! Får ikke puste, som du sier, og føler panikken slår til for fullt! Ikke noe særlig, nei.....

Samboeren min har slitt en del med klastroforbi tidligere, så vi har snakket om det endel. Han anbefaler å passe på at jeg puster skikkelig når disse anfallene kommer. Sier at veldig ofte så er det mangel på oksygen (fordi jeg glemmer å puste) som gjør at jeg blir kvalm og svimmel. Kjenner selv også at det hjelper å komme ut i frisk luft, og bare sitte å slappe av litt.

Snakket forresten med ei annen fra januar-klubben på tirsdag, og hun sa at hun også hadde flere tilfeller av klaustroforbi i det siste!

Så jeg satser på at dette er et fenomen som går over etter svangerskapet, og at jeg slipper å slite med det senere i livet.

[Anonym bruker]

Ja, vi får håpe det går over. Bare så utrolig kjipt hvis det ikke gjør det. Mitt triks er å ikke ha på meg for mye klær, eller ha strikkejakker som jeg kan kneppe opp osv. når jeg kjenner varmen kommer. Iblant hjelper det også å ha en vannflaske i veska hvis jeg blir veldig tørr i munnen, eller å prøve å distrahere meg med å lese avisen underveis hvis jeg sitter på en buss eller trikk. Men det verste er panikk-delen av det og feelingen av at "jeg må av NÅ!"-. Jeg har flere ganger måttet gå av både bane og trikk fordi jeg ikke klarer å være der, særlig hvis det er overbefolket. Det kjipe er at jeg da må gå hele resten av veien til jobb/eventuelt komme for sent og det synes jeg er utrolig frustrerende. Jeg var ikke sånn før og føler nå at jeg har blitt et usedvanlig sært kvinnemenneske...

[Anonym bruker]

Jeg tror at dette er veldig vanlig under svangerskapet, i en eller annen grad. Jeg er ikke så plaget med det, men opplevde dette da jeg nylig var i begravelse. Luften i kirken var dårlig; det var varmt, og fuktig fordi det nettopp hadde regnet ute og alle hadde ytterkjakkene med seg inn i kirken. Det som faktisk hjalp meg veldig var da vi reiste oss opp for å synge. Jeg var redd jeg skulle svime av hvis jeg måtte reise meg, men opplevde at da fikk jeg puste mye bedre. Kanskje dette kan være en idè på buss og trikk, å reise seg opp og stå litt? Da blir ikke lungene så skvist, på en måte.

Også er jeg enig i det med å alltid ha med vannflaske. Jeg er ikke flink til det, men savnet det voldsomt i begravelsen, i tillegg til en kjeks eller noe annet lett spiselig. Blodsukkeret er jo ikke helt som til vanlig, nå som vi er gravid. Så om det faller i tillegg kan det hvertfall være en liten trygghet i vesken.