Tror dere det er mange som ikke "gidder" å jobbe?

[Anonym bruker]

Det er nok som regel en grunn til at folk faller utenfor arbeidslivet, selv om de tilsynelatende ser friske ut..

[Anonym bruker]

Tror? Det er vel noe alle vet, vel?

[Anonym bruker]

Hver fjerde nordmann er trygda.

Norge ligger på verdenstoppen i så måte.

Det beste landet å vokse opp i.

For et paradoks...

[Anonym bruker]

De jeg vet om som ikke "gidder" å jobbe i andres øyne, har som regel problemer med seg selv på et aller annet vis..

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror det er en del som ikke "gidder" å jobbe. Kjenner folk som sykemelder seg med en gang de får positiv graviditetstest, f.eks, kun fordi de skal "nyte å være gravid".

 

Ellers er det jo påfallende mange unge uføre i små grender der det ikke finnes jobber, hvorfor det, mon tro?

 

Og folk har alltid en grunn til å falle utenfor arbeidslivet, "gidder ikke" eller "er for udugelig til å jobbe" er selvsagt også grunner (om enn grunner som ikke bør utløse offentlige stønader).

[Gjest]

Det er ikke så enkelt som å ikke gidde i de fleste tilfeller. Man kan ikke gå til nav og si at man skal ha trygt eller sosialstønad fordi man ikke gidder å jobbe. Det er ikke mange skavankene som skal til før man får problemer med å skaffe seg en jobb og det er ganske stigmatiserende å jobbe i en vernet bedrift. Tror det er mer komplisert og sammensatt enn det mange er klar over. Verden er ikke svart/hvit og kommer nok heller ikke til å bli det...

[Anonym bruker]

Ja. En eks av meg gikk aktivt inn for å bli uføretrygdet, han gadd ikke å jobbe. Dette var svært utbredt i den bygda han bodde i, de fleste mannfolkene ville kun bruke tiden sin på festing, fiske, jakt og bilmekking. Tror ikke dette er et helt ukjent fenomen.

[Anonym bruker]

Mange har ikke peiling, fordi de aldri har hatt problemer med å jobbe selv.. tror dere en kan se på folk om de har depresjoner, angst, helseplager, dårlig selvtillitt, er unormalt sjenerte osv?!

 

Selvsagt er det noen som bare er late og ikke gidder jobbe, men jeg tror ikke det gjelder så veldig mange.

 

 

[Anonym bruker]

jeg er enig i den som sier at alt ikke er svart hvitt. selv mottar jeg trygd, og det er ikke akkurat drømmesituasjonen, ville mye heller hatt jobb. men d går ikke akkurat nå. er så lei av folk som jobber og som går rundt å tenker at trygdefolk stjeler fra deres penger. som at vi ikke er like bra som andre folk. går d ikke an å bare passe sine egne saker fremfor å kritisere folk som går på trygd? det er mange grunner til det, og ikke alle er latsabber.

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror det er mange som ikke gidder å jobbe.

Jeg er glad for at vi har gode trygdeordninger i dette landet, men jeg tror det er mange som utnytter dem.

Merkelig hvor mange som er sykmeldte på grunn av psyken i verdens beste land å bo i... I tillegg har man difuse diagnoser som Fibromyalgi og ME og slikt.

[Anonym bruker]

Det sier seg selv at dette landet vil gå ad undas hvis ikke denne trenden snur. Det er alt for mange som ikke klarer å jobbe. Det stilles alt for få krav til folk. Har selv gos kjennskap til en del ungdom som "faller ut" allerede i vgs alder. De klarer ikke tilpasse seg hverken på skole eller i en jobbsituasjon.

Noen har store problemer og bør først og fremst få hjelp, men alt for mange har ingen selvdisiplin og er ikke vant til at noen stiller krav til dem.

[Anonym bruker]

Selvsagt finnes det...Og dette med bygder/små steder..Det har nok ofte med det og gjøre at det er ikke jobber og få i nærheten, og enten må man flytte på seg, eller man må pendle et godt stykke om man vil jobbe..Det gidder de ikke tenke på, og går inn for uførstatus i stedet.

 

Man ser jo at noen bygder/småsteder er hardere rammet av folk på ulike offentlige ytelser enn andre, og man ser ofte det det "går i familien". Så man kan vel anta at det miljø har en stor påvirkning på folk.. Man har jo såkalte "uføregrender" rundt omkring der jeg bor, "sosialbyen" osv osv..Dette er deler av bygda/kommunen hvor ingen/få er ute i jobb...De samler seg i små "boligfelt" nærmest, litt utenom allfarvei hvor man får kjøpt gamle småbruk/hus for en slikk og ingenting.Byen det snakkes om er populær for narkomane, sosialklienter og andre trygdede, kjent for festing, vold og ungdomskriminalitet. Og så "finner de sammen", med hverandre, får barn også får man generasjon på generasjon som vokser opp uten annen påvirkning enn folk som "ikke gidder" gog jobbe, hvor drømmen er uførestatus så tidlig som mulig, slik at man slipper og måte opp på skole/arbeidsplass til en bestemt tid eller gjøre noe for pengen de får hvermåned....Og når de bor på de stedene jeg nevner, så er boutgiftene nesten lik null, så alt de tjerne går kun med på bruk på seg selv.

 

Men, vi må ikke glemme alle de som TRENGER de offentlige stønadene vi har..Det er tross alt flertallet, og det er DET som gjør MEG litt forbanna..Man ser/hører jo overalt, også her inne, om folk som hra vært uheldige med oppvekst, helse ol, som virkelig sliter økonomisk..Som skulle hatt så mye mye mer, velfortjent, men som ikke kan få det fordi de for det første ikke har tid og krefter tl å mase rundt i systemet og også fordi at stønadene vanskelig kan økes fordi det allerede på DAGENS nivå er nok utbetalt til at folk VELGER og leve på de...EN økning i utbetalingene på generell grunnlag, vil føre til at snyltergruppen blir ENDA større...

 

HVa kan man gjøre da? FOr det første må vi alle bli flinkere til å melde fra om trygdemisbruk, det må innføres muligheter for å kontrollere at de som påberoper seg en grunn til at de er ufør/må gå på trygd, faktisk har rett på det, og man må straffe de som blir tatt hardere.Ikke økonomisk kanskje, for de vil jo aldri greie og betale tilbake noen verdens ting, da kan de likesågodt gi de et klaps på kinnet og si de ikke må gjøre det igjen...Men samfunnsstraff og arbeidsoppgaver som de MÅ utføre....

[Anonym bruker]

Hehe, jeg gidder egentlig ikke å arbeide:( Men jeg gjør det, fordi vi må...

[Anonym bruker]

Nei det tror jeg faktisk ikke, skulle myyyye heller hatt en jobb enn å være hjemme pga. at jeg ikke kan jobbe, ennå.....

 

66% av tidligere inntekt er jo ikke noe man kan leve av.

Hadde jeg ikke vært gift med en mann som tjener godt, vet jeg ikke hvordan det hadde sett ut?

Så jeg får stelle pent med han, eller så hadde jeg bodd i telt:)

 

Jeg ser veldig frisk ut, men det er jeg ikke.....

Dessuten er man nødt til å sende med både legeerklæring, erklæring fra behandler (fysio osv) og egen søknad.

Tror ikke jeg ville fått både fysio og lege til å lyve på meg arbeidsuførhet.

[Anonym bruker]

"tror det er en del som ikke "gidder" å jobbe. Kjenner folk som sykemelder seg med en gang de får positiv graviditetstest, f.eks, kun fordi de skal "nyte å være gravid". "

 

Tipper det er en del som kommer til å se på meg på den måten når jeg får sykmelding i neste svangerskap, men de vet jo ikke hvorfor jeg får sykmeldingen. Selv om jeg er frisk som en fisk.

 

 

 

For øvrig tror jeg nok det er mange som ikke gidder å jobbe.

[Anonym bruker]

Ja så klart er det mange late som ikke gidder.

Jeg snakket med en sterkt arbeidsredusert mann for ikke lenge siden, han hadde tatt mange store operasjoner og en periode vært ufør, men han hadde kjempet seg tilbake til arbeidslivet igjen. Han sliter med smerter, men som han sa, han får ikke mindre vondt av å sitte i en stol hjemme, enn han var av å sitte i en stol på jobben, arbeidet er også lagt til rette slik at han kan ta pauser når han føler behov. Det finnes enkelte IA bedrifter i dag der de fleste kan jobbe, enten de har psykisk eller fysisk sykdom. Og det vil trolig komme mange fler med tiden også.

"Alle" som ikke er sengeliggende kan jobbe i en eller annen grad.

 

Hilsen en som selv sliter psykisk, men som ikke har noen problemer med å være i arbeid av den grunn.

 

Brutalt sagt: enkelte bør skjerpe seg og få ræva ut av sofaen. Greier man å surfe på nett, sitte å skrive på dib, eller renne på kjøpesenter og cafè, gå ut på fest, ja så greier man for fanden å jobbe litt også. Hvis ikke så er man lat eller tiltaksløs og trenger en solid fort i ræva eller et selvtillitskurs.

 

[Anonym bruker]

Utrolig mange som sykmelder seg rundt jul.

Hmmm

[Anonym bruker]

Ja, det er veldig mange som ikke gidder å jobbe. Tenk på alle dem som frivillig førtidspensjonerer seg for å få mer tid til reiser, barnebarn ol.

Alle som heller går på trygd enn å ta en lavtlønnsjobb og alle dem som heller går hjemme med ungene etter et samlivsbrudd enn å få seg en jobb så fortsom mulig. De gjør det fordi det er mer behagelig og det norske trygdeststemet er så sinnsvakt godt.

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men tror du dårlig selvtillit og unormal sjenerthet er god nok grunn til å la være å jobbe i de fleste andre land i verden?

 

Alvorlig talt!

[Gjest sug lut]

Hadde jeg kunnet slippe hadde jeg definitivt ikke giddet, nei. Men vanskelig å opprettholde lønnsnivå på trygd, så jeg må vel fortsette.

[Anonym bruker]

Bare vær forsiktig med å døm, fordi de ser jo friske ut. Har en mor som er uføretrygdet og på gode dager,da hun beveger seg utenfor døra, så ser hun frisk ut. Ser du henne på en dårlig dag, da hun bare er hjemme, da ser du hvorfor hun ikke jobber. Men det er jo bare vi som kjenner henne som ser. Det finnes flere der ute med forskjellige typer diagnoser som ikke er så lette å se. Men det betyr ikke at de ikke er der.

 

Det finnes også folk med forskjellige typer psykisk sykdom. Det er heller ikke så lett å se på folk og det er ikke alle som er åpne om det.

 

Jeg tror nok de fleste heller ville vært i arbeidslivet istedet. Tenk på at det er jo en grunn til at legen finner det best å sykemelde.Til syvende og sist så er det han som vet best.

 

Men for all del så finnes det snyltere der ute. Bare så synd at det skal gå så hardt utover de som virkelig er syke!

 

 

[Anonym bruker]

13.40: Helt enig med alt du skriver!

 

HI

[Anonym bruker]

Mamma er en sånn som ikke "gidder" å jobbe (ja det har hun fått hørt mer enn en gang).

 

Hun var hjemmeværende med oss barna i alle år, så fant pappa seg ei ny dame, de ble skilt.. hun var på dette tidspunktet rundt 40 år, og hadde omtrent ingen arbeidserfaring utenfor hjemmet. Hun hadde tidligere slitt med depresjoner i mange år, som ikke akkurat ble bedre nå.. derfor endte vi på sosialkontoret. Hun måtte kjempe med systemet i flere år for å få rett på uføretrygd, fikk det til slutt.

 

Men tenk dere sitasjonen da: 40 år, 3 barn fra 10-18 år, ikke jobbet på 20 år, sliter med tidvis sterke depresjoner, bor på et mindre sted. Hun går nesten ikke ut, bare på butikken og en sjelden gang på besøk til noen.. Hva er oddsen for å finne en jobb i det hele tatt?

 

Enda får hun høre at hun er lat og arbeidssky av folk som ikke kjenner henne så godt.. de har bare ikke peiling!

 

Ting er sjelden svart/hvitt

 

 

[Anonym bruker]

Hvis man skal dømme etter hvor mange som faktisk er her på dagtid (og andre nettsider) så er det ganske mange som ikke gidder å jobbe tor jeg. Selvfølgelig er det ikke alle som er her som er arbeidssky, men en liten prosent av dem vil jeg nok tro ja.

Til informasjon, så er jeg selv hjemme pga den berømte svineinfluesaen:(

[Anonym bruker]

De jeg snakker om her sier åpenlyst at de skal "fake" bekkenløsning for å få sykemelding...