vurderer og kreve erstatning.. hva syns dere? noen med erfaring?

[Anonym bruker]

jeg ble grovt feilbehandlet av barneværn og psykriatri.

tok mange år fra livet mitt pga flere feil.

nå vurdere jeg å søke om erstatning.

i følge advokat har jeg en god sak, jeg har til og med epikriser fra flere opphold som bevis på behandlingen.

 

jeg begynte og tenke på dette nå som vi sliter litt med pengene.

jeg kan få en ganske så stor sum,

men vet ikke om jeg tåler å rippe opp i gamle sår.

det er mye jobb og papirer som må leses gjennom.

 

men vi trenger virkelig pengene, noen som har søkt om erstatning før og kan fortelle litt om det?

[blond]

Du bør ikke gjøre det for pengenes skyld. Du bør snakke med en psykolog for å forberede deg på hva du må gå gjennom med oppriving av gamle følelser som du kanskje har fortrengt.

[Anonym bruker]

Enig med blond, motivasjonen din for å gå til sak for dette bør ikke være penger. Det tar også lang tid og det er ingen garanti for at dere vinner fram - selv om en advokat sier det. Husk at han tjener jo på at du går til sak ved at han får honorar - og penger skal han jo ha enten du taper eller vinner... Ville tenkt meg lenge og grundig om var jeg deg... Motivasjonen bør ihvertfall være annerledes - f.eks ta et oppgjør med fortiden eller forhindre lignende overgrep mot andre..

[Anonym bruker]

jeg har aldri hatt noen interesse av å gå gjennom alt i gjen. det er tungt og grunnen til at jeg ikke har gjort det tidligere er også at jeg ikke ønsker at de fæle folka skal ha den "makten" over meg i gjen.

 

dette var en stooor feil av barneværnet, og hun andre som bare gikk gjennom halvparten av det eg gjorde fikk 700 000 kr i erstatning.

(vi bodde på samme plass)

 

men vi trenger pengene nå.

vi har egentlig helt grei økonomi men den tok litt av nå før jul.

spesielt når vaskemaskin og bilen ble ødelagt.

+ vi har nettopp pusset opp hele leiligheten.

 

jeg lurer også på om jeg kan gå gjennom saken uten at det blir "kjent"?

har man taushetsplikt osv? man kan ikke fortelle om saken min til media feks uten samtykke fra meg?

 

HI

[Anonym bruker]

Saken blir nok kjent og papirene offentlige.

 

 

 

[Anonym bruker]

men jeg kan vel stilles som anonym?

HI

[Anonym bruker]

Klart du kan være anonym! Med mindre det er i offentlighetens interesse å vite din identitet (og det er det aldri i slike saker), blir du selvsagt anonym.

Selv om det i utgangspunktet ikke høres "riktig" ut å gjøre dette pga penger, så kan det faktisk ha en terapeutisk virkning å gå gjennom denne prosessen. Det kan hende det vil være fint for deg å få en endelig avslutning på saken, og føle at du får oppreisning?

Har selv en kusine som ble misbrukt av foreldrene sine, og da dette ble oppdaget ble hun sviktet av hele systemet, og fikk aldri hjelp. Hun saksøkte og fikk erstatning, og selv om det var vanskelig for henne å ta frem gamle minner, tror jeg hun i dag har det bedre pga dette.

Jeg anbefaler deg uansett å gjøre dette under veiledning av psykolog, slik at du får mest mulig kyndig hjelp. Regner også med at du har en støttende samboer som kan stå sammen med deg.

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg tror du skal snakke med en advokat, og høre om dette er en sak som en kan be retten føre bak lukkede dører. Det er retten som avgjør dette.

 

Jeg vet at i saker som gjelder seksuelt misbruk av barn og barnet fortsatt er barn, så får en dette. Kanskje en kan få det i en slik i en slik sak du nevner? Dette vet en akvokat.

 

MEN du skal ikke tenke at "jeg trenger penger, fordi vi har mange utgifter nå". Dersom dette er den grunnleggende årsaken til at du krever erstatning, så har du ikke god nok grunn. Sier du dette i retten eller til en advokat, så får du nok beskjed om å tenke deg om før du nevner det igjen.

 

Du må også være forberedt på å tåle at andre får vite noe. Det er ingen lett sak å gå gjennom noe sånt. Og gjennom det må du om du tenker erstatning. Da er det snakk om detaljer, selv om bevisbyrden ikke er like tung i erstatningssaker som i straffesaker.

 

Og tro ikke at pengene kommer fort, selv om du skulle få erstatning. Dette er ting som tar tid. Laaaaang tid. Vi snakker år..........

[Anonym bruker]

takk for svar alle sammen

dere har nok rett, jeg orker ikke å begynne på denne prosessen.

men å snakke med psykolog er uaktuelt da det var denne psykologen og to ansatte fra en barneværnsintutisjon som ødla meg.

 

men jeg er "bedre" nå takk gud for PSTD, så jeg slipper å huske allt jeg kommer til å fa så angst hvis jeg møter de folka igjen.

så den makten skal de ikke ha over meg

 

HI