Ønsker ikke å amme, noen gode råd?

[Anonym bruker]

Ønsker ikke å amme oga private omstendigheter, noe jeg vil holde privat og heller ikke involvere lege og jordmor i. Hvordan forbereder man seg på motstanden som helt sikkert vil komme som følge av dette? Vurderer å amme på sykehuset bare for å unngå bråk, men synes i utgangspunktet det er for dumt at det ikke er større aksept for et slikt valg.

[Pippilotta med 2 blå!]

Jeg sleit skikkelig med amminga med nr 1 (ga opp etter 3 mnd, hadde ikke melk) og hadde slett ikke lyst til å amme nr 2. Tenkte uansett å prøve på sykehuset, men alt av flaskeutstyr og morsmelkerstatning var kjøpt inn og sto klart hjemme. Det er for dumt at de ikke aksepterer slike valg på sykehuset. Jeg fikk endel motstand der når jeg sa at jeg kom til å gi flaske når vi var hjemme, for jeg har ikke sjanse til å få til amminga. Fikk god hjelp fra ei på sykehuset som mente at siden jeg hadde vært gjennom dette en gang før så visste jeg hva jeg gikk til. Så hun ga babyen litt tillegg på sykehuset også. Av kopp da. Ellers så ble det rett og slett til at jeg ikke orka å krangle med alle på sykehuset, og hun verste mente at jeg ikke kunne reise hjem siden jeg ikke hadde orden på amminga og babyen gikk ned i vekt. Jeg reiste hjem, ga gutten mme og vekta gikk opp. Ikke lett dette. Må si at jeg prøvde å pumpe litt hjemme, men han bare spytta ut melka mi noe han ikke gjorde med mme'en. Lykke til!

[Fruktvann]

Jeg tror du kan bli positivt overrasket hvis du gir klar beskjed om at du ikke skal amme. Sjøl prøvde jeg å amme på sykehuset, men møtte hele tiden en veldig åpen holdning til det - "Har du tenkt å amme? Vil du at jeg skal hjelpe deg med det?" var det første jeg fikk høre fra barnepleier. På utreisesamtalen spurte sykepleieren hvor mange som hadde tenkt å amme, tok det ikke for gitt at alle skulle det. Jordmor som fulgte meg opp i svangerskapet hadde også samme holdning, hun spurte om jeg hadde tenkt å amme. Så jeg syns egentlig at jeg har møtt veldig åpensinna holdninger til dette hele veien, og begge helsesøstrene jeg har hatt har vært veldig forståelsesfulle overfor valget vårt om å kutte amming. Jeg tror det er noe som er i endring nå blant helsepersonell, det har nok kommet mange historier om usunt ammepress og stressa mødre som av den grunn ikke får til amminga.

 

Jeg tenker at hvis du sier i fra at du ikke skal amme, og sier at det er private grunner til det, så vil de færreste presse deg eller spørre og grave noe mer! Stol på deg sjøl og lykke til

[Anonym bruker]

Noen er heldigere enn andre. På det sykehuset jeg fødte fikk jeg ammingen tredd nedover huet uten at jeg ville det. Og jeg sa at jeg ikke ville amme også.Jeg syns de barnepleierne var helt skrekkelige. Men ringte ei venninne for trøst, hun sa: Smil, lat som du har tenkt å amme og gjør det du vil når du kommer hjem. Men det var vanskelig å få aksept for å reise fra sykehuset før jeg hadde fått igang amming, særlig siden gutten min var veldig liten og gikk ned alt for mye første dagene. De ville jo ikke gi han mme på sykehuset før han hadde gått ned 10% av fødselsvekta si. Jeg var illsint pga det, men det hjalp ikke.

Det som skjedde med meg var at jeg var gjennom så mye spetakkel med amminga at det gikk en f... i meg da jeg kom hjem og skulle bevise for meg selv at jeg fikk det til. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men nå etter 3,5 mnd er jeg fortsatt ikke komfortabel med amming, og gir mer og mer mme.

Helsesøster er like håpløst nazi mht amming så jeg har ikke sagt til henne hvor mye mme jeg faktisk gir. Jeg er skikkelig sinna på ammepolitikken her til lands altså :-S

[M.K.]

En venninne av meg hadde bestemt seg for å ikke amme i det hele tatt av private årsaker. Hun informerte sykehuset om dette på forhånd, og fikk en "melkestopp-pille" rett etter fødsel. Hun sier at hun ble behandlet med respekt for sitt valg. Det var noen barselpleiere som spurte av nysgjerrighet hvorfor hun valgte å ikke amme. Hun svarte og de godtok det uten argumenter.

 

Mitt forslag er at du før fødsel skriver et "ønskebrev" til sykehuset som du har med deg i fødebagen. Jeg skrev et ønskebrev hvor jeg skrev hvordan jeg ville ha det under fødselen (initiativ fra jordmor, hjelpemidler etc) og hvordan jeg ville ha hjelp med ammingen. Jordmor syntes det var kjempefint at jeg hadde skrevet brevet, og alle på barselavdelingen respekterte ønskene mine i brevet.

 

Dersom du ikke har lyst til å snakke om hvorfor du velger bort ammingen, så skriv nettopp det i brevet og at du håper at ingen spør deg og respekterer valget. Dersom du ønsker hjelp til å stoppe melken (med piller) så kan du også skrive det i brevet.

 

Lykke til!

[Rampongi]

Si klart i fra om at amming vil du ikke. Det er et himla press på sykehuset (synes jeg), så bare vær bestemt

[Studine mevik]

Jeg ble spurt på sykehuset om jeg skulle amme. Det spurte de allerede om før de la gutten inntil meg i sengen. Jeg prøvde, men mistet alt pga sykdom. Det er nok veldig forskjellig hva slags reaksjoner man får fra sted til sted og person til person

[Anonym bruker]

Takk for fine innspill. Tydeligvis forskjellig praksis på de ulike sykehusene. Vet at det er veldig press på amming på helsestasjonen her jeg bor, flere som nærmest blir tvunget til å prøve og prøve, sjøl om de ikke vil/får det til. Noen har faktisk strigrått pga presset fra helsesøster, likevel har hun ikke gitt seg. Har ikke lyst til å oppleve dette. Noe så nedverdigende. Skal vurdere å skrive et brev med mine ønsker, er bare så redd for at det ikke blir respektert.

Er det mulig å spørre hvilket sykehus dere har født på? Jeg skal føde på Ringerrike sykehus.

[M.K.]

Jeg fødte på sentralsykehuset i Vestfold. Det er jo forskjell på de som er på vakt, men du kan jo skrive i brevet at du er redd for å ikke bli respektert, så du håper virkelig de gjør det. Det kan jo også være lurt å be evt. ledsager om å være inneforstått med det slik at vedkommende også kan si i fra dersom noen begynner å mase.

 

På SiV så leste SAMTLIGE av barselpleierne brevet mitt. Brevet lå på vaktrommet, og alle hadde tydeligvis fått beskjed om å lese det.

 

Lykke til!

Og som en annen her sa: Det er en rettighet å amme, men ingen plikt.