Jeg er en taper rett og slett..!

[Anonym bruker]

 

Det har jeg funnet ut nå..

 

24 år , enslig mor og mislykkende student. Jeg har siden tenårene gått igjennom mye, vært samboer med en vodelig kjæreste, bodde i utlandet flere år og måtte kjempe meg for å komme meg hjem til Norge. Ble alenemor, vært hjemmeværende i et år, fullførte vgs skolen så for å gå på universitetet. Vært plaget av fødselsdeprasjon, måtte gå igjennom mange undersøkelser for lenge mente lenge det var noe galt med meg før de fant ut at jeg var utmattet, så fikk jeg angst. Vært deprimert, måtte flytte hjem til min mor og bor der nå. Går på universitetet men kjemper meg igjennom da jeg og min mor ikke kommer godt overens, sliter med å betale ned regninger og nå toppen av alt prøver jeg å jobbe med angsten men det blir forværret under så mye stress.

 

Det eneste jeg vil er å kunne leve normalt, være frisk og gjøre det jeg VIL i livet og få en bra jobb, egen leilighet sånn jeg og barnet kan få et flott liv sammen.

Men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg g jennom alt dette nå

[Emil & Røra]

Jeg ser ikke på deg som en taper, men som en som har opplevd mye vanskelig! Og til tross for dette fortsetter du å kjempe, og studere, og være mamma. Du har fremdeles et mål! Jeg tror på deg! Jeg tror du når det målet!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

 

Takk, det føles bare så vanskelig akkurat nå, jeg kjemper og kjemper og så slår noe meg tilbake. Jeg vil klare dette, men hvordan?? Vet det er kanskje litt merkelig men jeg sendte akkurat mail til noen personlige coacher som jeg tenkte kanskje kan veilede meg litt videre her i livet?

 

Jeg må klare det:( Jeg vil ikke gå rundt med denne ekle følelsen på at jeg ikke klare noe, for da klarer jeg det ihvertfall ikke!!

 

Har bare lyst til å lykkes med NOE!

[Anonym bruker]

Du er IKKE en taper!! Du har oppnådd mye, selv under svært vanskelige forhold. Det er det stor grunn til å være stolt av.

[Cat.68]

Du har kommet deg vekk fra en voldelig kjæreste, kommet deg hjem fra et annet land kommet deg igjennom fødselsdeppresjon, kommet deg i behandling for angst, prøver å ordne opp i privat økonomi OG i tilegg ta universitetsutdanning.

 

Er ikke mye der som kvalifiserer for et taperstempel. Du jobber jo knallhardt for å få et bedre liv?? En dag vil det lønne seg, det er jeg sikker på.

 

Lykke til og klem!

[Emil & Røra]

Du er sterk du! Coach er en god ide! Jeg er psykolog og har stor tiltro til det en coach kan gjøre når man trenger støtte, motivasjon og retning i jobb/utdanningsvalg. Ved å få hjelp til å se alt det positive du gjør og det du får til vil du oppleve mestring, øke selvfølelsen og bedre humøret!

 

 

[Gjest]

Enig med de over her, du er slettes ingen taper!

 

Du har klart så mye, og du spør og søker etter hjelp når du trenger det. Du gjør alt rett. Se på alt det du har klart. Du har kommet så langt og du vil klare resten også. Når du har kommet deg igjennom dette, vil du være sterkere og ha mere erfaring med det å slite enn veldig mange andre. Og du vil føle deg konge, for mestrer du dette vil du klare alt.

 

Kjempe bra at du søker hjelp av andre, jeg har stor tro på at dette skal du klare å få til. Du virker oppegående og er klar over "problemene" dine, du viser en vilje til å søke hjelp og gjøre det som trengs for at du skal kunne lykkes. Det er en veldig god egenskap og øker sjangsene dine for å få dine drømmer oppfylt betraktelig:)

 

Syns det er veldig trist å lese din historie, og jeg føler med deg. Ønsker deg kjempe masse lykke til

[Anonym bruker]

Du er 24 år, ingen - og i hvert fall ikke du selv - kan si at du er en taper. It ain't over 'til the fat lady sings:)

[Anonym bruker]

Akkurat nå forstår jeg hvorfor du føler deg slik, men i det du forteller så lyser det at du er alt annen enn en taper. Et lite råd er vel å velge en utdannelse som er mer fagretta enn universitetet siden du har ansvar for et barn alene, og det er mer strukturert. Lykke til!