April: Ferdigoperert!

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Som de fleste har fått med seg (?) har Matilde fått lyskebrokk (husker ikke helt når vi oppdaget det, men kanskje i begynnelsen av året i år?). Ikke noe alvorlig i seg selv, for hun merker ikke noe til det, hun har bare hatt en utposning i venstre lyske, men siden hun er jente kunne eggstokken komme i klem, og man unner jo ingen å ha problemer med å lage barn senere.

 

I dag var altså operasjonen og det var jeg som var den "heldige" til å følge henne mens Ø var hjemme med Emil. Jeg har jo tross alt gjort det før (hun fikk jo narkose da hun klemte fingern i bhg). Men fy så ubehagelig!! Være den som liksom har hele roen og skal overbevise ei lita jente om at alt går fint og ikke gjør vondt.

 

Hun var ved godt mot, hun, men da veneflonen skulle inn (jeg håpet hun skulle ha sånn i maske for det var det hun hadde sist, og det er jo komplett smertefritt) ble vi litt lange i maska begge to. Sykepleiern hadde med et rør med glitter og stjerner i (og vann) som da glitret og funklet når man snudde og vendte på det. "Denne kan mor holde og så kan dere se på". Takk - jeg nistirra på den jeg, mens Matilde nistirra på hånda si. Kasta et blikk jeg også, men holdt jo på å dåne da jeg så "røret" i veneflonen løfte opp hele skinnet på den lille, yndige barnehånda hennes... Uærk. Etterpå silte svetten i panna og på overleppa til M og hun hviska "jeg vil hjem". Alt mot borte vekk... Men hun tusla nå inn på operasjonsstua med meg og bråsovna i armene mine (æsj det er en ekkel følelse!).

 

Jeg nistrikka (av alle ting) ute i venterommet etterpå, hjelpe meg så klam i fingrene, for noe så bagatellmessig. At ikke de som oftere er gjennom sånne ting (og ikke minst mer alvorlige) er vrak er et under etter mitt vett, hehe.

 

Så fikk jeg beskjed om å komme inn til henne igjen (etter noe som føltes som en hel dag). Dessverre var hun våken før jeg kom inn, og det syns jeg var litt trist. Da hadde hun fått "narkoseskjelven" og gråt og "vil hjem, mamma". Tror hun sa det ca 19 ganger i løpet av de første 8 minuttene. Og ligge i senga ville hun i alle fall ikke, så hun satt barbeint i kjole på fanget mitt. Så for meg 4 timer sittende sånn med en gråtende jente som bare ville hjem (ingen som sa noe om hvor lenge vi skulle bli der, men de snakket om hvor lenge "epiduralen" hun hadde fått kunne gjøre beina hennes vaklevorne, og det var 4 timer) og hadde bare lyst å gå hjem selv. Meeen, så fikk hun litt saft, tegne litt på premien hun fikk av sykehuset, skive med nugatti (! for første gang) og så ble alt litt bedre. Og vips så var gutten på samme alder som også skulle opereres, ferdig, og kirurgen sa vi fikk reise hjem.

 

Ble en omvei om Toys'r'us for å belønne litt, så nå har hun OleBrumdeler til Briotogbanen sin, hehe. Og da jeg prøvde å peile henne inn på et nydelig dukkehus sa hun bare "du får ønske det deg til jul, mamma", haha!! I full vigør i hele kveld, så barnehagen it is i morra (hun har ikke vært der hele forrige uke, og skal ikke tors+fre denne uka pga planlegging).

[ApriIbaby]

Uff....fikk helt vondt inni meg av å lese dette :-(.

Du skriver så levende at man glir rett inn i situasjonen. Håper jeg slipper dette med mine barn ( synes det var ille nok med meg selv...hehe). Synes du hørtes veldig tapper ut, jeg.

Stakkars liten altså. Huff. Nå har vel hun fått sitt på en stund? Hvordan går det med henne nå da? Er jo noen dager siden. Jeg hadde helt glemt at dere skulle til pers, jeg (sorry)

Lett å kjøpe hele Toys'rus etter noe slikt....huff.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Det har gått veldig fint og hun har ikke hatt vondt en plass. Driver å dusjer nå da siden hun ikke får lov å bade pga sting, og svaret da var "åh, dette var sååå deilig!!", haha ) Hun har vært en bade-jente og ikke noen dusje-jente til nå. Hele operasjonen gikk rimelig raskt i glemmeboka for hennes del - hun griner en hel del mer om hun dunker borti tallerkenen mens hun spiser for å si det sånn :oDDD Jeg er bare glad til for at det nå er barnehagedager fremover selv om det var godt å oppleve at det å ha begge ungene hjemme hele dagene i nærmere 2 uker gikk helt fint (i motsetning til hvordan jeg har følt det tidligere når Emil var yngre).