Dere som bor sammen med enn annen enn barnefaren, hvordan er det?

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Flyttet fra hverandre for ett år siden. Og nå har jeg truffet en ny en. Tenker veldig på hvordan det blir. Jeg har to barn på 5 år og en på 20 mnd. Han har ei på 15 år som bor hos mamman sin. Blir det liksom det samme som å bo med barnefaren? Kan liksom ikke helt se for meg det. Han nye blir jo aldri pappa til barna mine. Men han er veldig glad i barn. Og barna er veldig fortrolig med han. Men ser for meg at mine gleder med barna ikke blir så stor for han. Men muligens jeg tar feil. Har noen noe å fortelle?

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Ingen

[Gjest]

Har sendt deg en pm.

[Gjest Sekretøsa]

Vet du, det tror jeg ikke du skal bekymre deg over Så lenge denne nye mannen er villig til å ofre litt for dine barn så skal du se det går bra! )

 

Jeg er samboer på 3'dje året med en som ikke er far til mitt eldste barn, men jeg tenker aldri over det i hverdagen at han faktisk ikke er pappaen. Han behandler henne akkurat som han behandler vår felles sønn, og det er det som er viktig for meg:)

[Verbena]

Har bodd sammen med ny mann nå siden i 1.juli og han var mye hos oss i måndene før dette også. Han har ingen barn selv, men forguder mine og har uttalt flere ganger at han skulle ønske de var hans for han er så glad i de.

 

Det vi merker det at han ikke er faren deres på mest er meg faktisk, jeg har vanskelig for å spøre han om hjelp til ting som har med ungene å gjøre. Levere eller hente i barnehagen, ordne de før vi går ut døra osv osv. Men han gjør jo alt dette med glede!

 

Som eldste gutten min på snart 6år sier: "A******* er en del av familien vår her nå altså. Så her er vi 4 i familien og hos pappa er vi 3 og noen ganger 4(faren har kjæreste som bor 100mil unna). Derfor har vi ekstra mange som er glade i oss og som vi er glade i!"

 

[Tøysetipp]

Ingen forhold er like. Du må fokusere på å gjøre det beste ut av det du har. Det er vel ikke snakk om å være mest glad i. Jeg kan bare snakke for meg selv og kan ikke tro at jeg ville blitt like glad i en annen sitt barn enn jeg er i mitt. Her har barnet mitt stemor og det fungerer kjempefint. Har aldri spurt henne om hvor glad hun er i barnet mitt, men det ser jeg gjennom handlinger og gjennom inkludering. Det er oss tre.

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Takk for svar. regner med at det blir bra. Er kanskje lettere siden de er såpass små. Han er vant til barn. Bodde sammen med 2 av barna til x dama i 7 år. Så har vært mye pappa for de. Blir vel bare at enn tenker. men blir nok bra etterhvert.