Gå til innhold

Gutten min "snakker" ikke


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har en sønn på snart 14 måneder. Han sier ingen ord enda, men det som bekymrer meg er at han ikke babler heller. Han har noen lyder, og lar oss høre det hvis han er misfornøyd eller fornøyd med noe, men er generelt ganske taus av seg. Jeg er sikker på at hørselen hans er god. Noen med erfaringer ?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

og dere har prata masse til ham hele veien? hva sier de på helsestasjonen om dette?

Skrevet

Hermer han, eller forsøker å herme etter lyder dere lager? Ikke ord, men lyder og former med munnen.

 

Eller viker han unna om dere prøver å få ham til å herme? Prøver å få fokuset deres over på noe annet?

 

Jeg har selv et barn som har hatt/har språkvansker(ekspressive språkvansker).

Skrevet

Minste jenta mi snakket ikke før hun var 2år, var kun noen få enkelt ord. Jeg bekymret meg som deg, var redd det var noe galt med hørselen eller andre ting. Men jenta gjorde bekymringene mine til skamme, snakkes plutselig som en foss like før 2års dagen, er nå helt normal i språkutvikling. Gi det tid.

Skrevet

Min sønn på 19mnd går ikke enda.

men prater ord og små setninger.

Datteren til søsteren min prata ikke før hun var 2.

alle barn er forskjellige,de tar det i sin tempo.

Jeg fikk beskjed om at å ikke bekymre meg fordi han ikke går ,det er mange som ikke går før de er 2 år.

er vel det samme med språk da....

Skrevet

Vi prater,synger og leser( ikke interessert i lesing, men syns det er gøy å se på bilder) Prøver ikke å herme. Det skal nevnes at han har en sykehistorie med blant annet svært sen blikkontakt, men dette har bedret seg. Motorisk er han der han skal være;)

 

Jeg må forlate forumet et par timer, men er svært takknemmelig for svar og eventuellt råd eller tips!

 

Hi

Skrevet

Anonym 12.03

 

Han viker liksom unna hvis vi prøver å få han til å herme.

Kan du fortelle litt om ekspressive språkvansker?

Skrevet

12:03 her.

 

Grunnen til at jeg spurte om dette, er at slik var min unge på den alderen; nektet å herme, og prøvde heller å få oss til å se på andre ting. Pekte liksom litt andre steder, og så andre steder. Der er en forskjell fra andre på samme alder.

 

Jeg var ikke så bekymret da, men dette er noe jeg har tenkt over i ettertid. Som en typisk nok gjør i mange tilfeller.

 

Slapp kjevemusklatur ble tydeligere og tydeligere etterhvert som ungen ble eldre. Ved 3 år(fortsatt uten språk/lite lyd, men da under trening), så det faktisk ut som om ungen kunne ha Downs, når en så på munnen og tungen. ble til og med testet for trisomi 21 mosaikk, kromosomtest.

 

"ah-ah" var den vanlige lyden fra lyder kom, og ble brukt til alt. Mer som en "se her", se på meg" osv.

 

Satte mat lett i vranga.

 

Fikk faktisk dren i ørene ved 4 år, selv om de mente ungen hørte godt nok til å lære å snakke. Og uten at der hadde vært mer enn 3 akutte ørebetennelser. Og dette fikset det meste, men trening var da nødvendig i utstrakt grad helt til skolestart.

 

Vi brukte en del tegn til tale fra ca 2,5 år og frem til språket kom sånn noenlunde.

 

De ungene forstår hva som blir sagt, men har problemer med å selv produsere språk. Det er ikke noe spesifikt som forårsaker dette hos ellers friske unger, men vanskene tilsier at det er spesifikke språkvansker uten underliggende problemer(som downs, hjerneskade osv).

 

http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=33356&epslanguage=NO

 

Her kan du lese litt om dette, og du finner mye ved å google ekspressive språkvansker.

 

Selv om mange sier en skal ha tålmodighet, så skal en av og til tenke litt lenger. Blir der store forsinkelser i språket, så går det ut over det sosiale. Heldig du som har gutt, for dette med det sosiale gir oftest mest utslag hos jenter. Vi fikk henvisning til PPT da ungen var 2 år. Da sa HS at dette var tidligste laget, men jeg ville det. For ventetiden er lang der, og jeg følte på meg at der var "noe". Mest pga dette med herming, faktisk. Og at de vanlige bablelydene var fraværende. Hadde språket kommet i ventetiden, så var jo ingenting bedre. Men gjorde det ikke det, så var vi i forkant i det minste.

 

En stille baby var dette i det store og hele. Veldig aktiv og flink motorisk:)

Skrevet

Har en stedatter som er over 2 år. Hun sier ikke stort, har aldri gjort det. Det har kommet seg denne høsten, og i følge helsesøster er hun heeeelt normal. Tror ikke du trenger bekymre deg HI.

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen!

 

12.03

Takk for utfyllende svar! Skal se på linken du la ved.

Jeg føler det også sånn at det er "noe".. Som jeg nevnte i et tidligere innlegg så fikk vi ikke ordentlig blikkontakt med han før han var rundt syv måneder og han har blitt fulgt opp av barnelege og har også vært hos nevrolog. Skal til nevrologen igjen om en ukes tid og er spent på dette. Han har ingen diagnose, og dette med kontakten har bedret seg veldig!! Han hadde lite ansiktsmimikk som baby, men dette har også blitt mye bedre. Men han prøver i svært liten grad å herme / lage lyder. Virker ikke interessert i dette.

Hvor gammelt er barnet ditt nå? og hvordan går det?

Skrevet

Dette "noe" du kjenner på, skal du lytte til. Det er viktig for ditt barn:) Og det er bra dere allerede får noe hjelp, om enn dere må skaffe mer senere.

 

I dag er barnet mitt skolebarn(9år), og har språket helt på plass:) Mye trening ligger bak, og treningen har virket.

 

Men det sosiale er litt vrient enda, så vi jobber med dette nå. Det er de usagte og usynlige kodene blant venner som er litt vanskelige.

 

 

Skrevet

Så fint å høre at det går bedre og at trening hjelper!

Hva gjorde PPT når de kom inn i bildet?

Skrevet

 

 

Hei!

 

Så godt at du tar tak i dette, ikke noe godt å gå å bekymre seg!

 

Jeg lurer på om gutten din peker mye? Viser han deg ting? Rister han på hodet? Kommer han til deg hvis han trenger hjelp eller er lei seg? Leker han bø-titei?

 

Alt dette er jo også kommunikasjon, så hvis han gjør dette ville jeg ikke bekymret meg så veldig. Men siden han både har hatt litt lite mimikk, lite blikkontakt og lite babling ville jeg nok fulgt med fremover.

Klem til deg!

Skrevet

Hei Sunnivamor!

 

Han peker ikke og rister ikke på hodet eller nikker. Men han er veldig kontaktsøkende og følger etter meg og kommer for å få hjelp eller trøst eller kos. Han leker bø-titei litegranne, men sier ingenting.

Takk for klemmen;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...