En mors bekjennelser....

[fullfartheledagen-med en til!]

Er i uke 19 og skal på UL snart. Har en liten, herlig tass fra før, så dagene i dette svangerskapet fyker fort forbi:-) Tingen er at jeg gruer meg noe vanvittig til UL-dagen som snart er her. I mitt forrige svangerskap ble det oppdaget et fysisk avvik på fosteret, ikke noe alvorlig eller farlig, men et lite avvik som ble rettet opp etter fødsel og som ikke har betydning for hverken lille gutten min eller oss foreldre idag. Men da vi fikk vite det på UL ble vi jo helt ute av oss, vi ble sendt videre til fosterdiagnostiker for å se om man kunne finne flere avvik, men gutten ble erklært helt frisk inne i magen. Og til vår store glede, ble han født helt frisk, med kun dette lille avviket som ble oppdaget og som vi allerede visste om. Og nå kjenner jeg at jeg begynner å grue meg for ny UL.... Hele settingen liksom. Har tenkt på det før i svangerskapet, men har liksom skjøvet bort tankene, da det meste av tiden nå går med til han lille vi har fra før som er høyt og lavt:-) Tenk om noe er galt denne gangen også? Uff, prøver liksom å glede meg for det er jo en stor dag å skulle få se den lille der inne for første gang, men denne gleden overskygges totalt av angsten for at noe skal være galt.. Selv om magefølelsen min sier at lille spiren der inne har det helt fint, og at de aller fleste får beskjed om at alt er bra! Har snakket med både lege og jordmor om dette, de er veldig forståelsesfulle, og sier at dette kommer til å gå helt fint og at det er en prosess jeg må igjennom. Det er jo liksom settingen rundt UL jeg er redd for, da det ikke var noe hyggelig sist. Vel, det er da liv der inne i magen, har kjent det daglig i et par uker nå:-) Uff, dette ble litt langt, vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, men uansett deilig å få skrevet det litt av seg. Men kanskje har noen opplevd noe liknende eller har noen beroligende ord å komme med?

[Nikki 75]

Har dessverre (eller heldigvis) ikke opplevd noe lignende, det var faktisk ikke før jeg var på UL at det slo meg at det kunne være noe galt med barnet. Sånn sett er du jo på en måte heldig, at du er forberedt på det verste, og virkelig vet å sette pris på det hvis (når) det viser seg at den lille er frisk. Og hvis det mot formodning skulle vise seg å være noe galt, så er det jo bedre å få vite det nå og få tid til å forberede seg...

 

Skjønner godt at du kvier deg, men jeg håper det ikke overskygger gleden over den lille i magen og bevegelsene du kjenner. Stol på magefølelsen din!

[opsi fødeklar]

Hei.

Jeg gruer meg også veldig til Ul, men av den grunn at jeg ikke kjenner no særlig til liv. Jeg skriver no særlig for noe er det, men jeg vet ikke om det er vanlige mageting eller babyen. Og jeg burde vist i og med at dette er mitt 5 svangerskap. Jeg er 17+4 i dag. Jeg var på ul i uke 12 og da var alt bra.

Jeg har også en liten tass her som blir 1 år nå i november så vet alt om at tiden bare flyr avgårde...

Når har du time til ultralyd?

 

Klem

[Elise80]

Når man har vært gjennom en traumatisk ul, så er det ikke lett å glemme- Det vet jeg alt om. Pga komplikasjoner i tidligere svangerskap går jeg til ul ca hver 3.uke og gruer meg som en gal til hver eneste en. Vi får prøve å prente inn i hodene våre at det heldigvis pleier å gå bra. Ikke blir man noe mindre skuffet heller, selv om man "forbereder" seg selv på at det kan være noe galt. Så inntil det motsatte er bevist så må man jo bare håpe og tro at alt står bra til med den lille i magen:)

[Bizzy snart 4små - på overtid!]

Skjønner deg veldig godt!!! Vi fikk påvist store misdannelser på den ene tvillingen ved ordinær ultralyd sist svangerskap og den opplevelsen sitter godt i... Blir helt uvel på tanken på kommende ultralyd, selv om vi har hatt en ul allerede på Riksen og tatt fostervannsprøve. Men redselen sitter i, og jeg er nervøs for alle jeg kjenner som også skal til ul... Klarer ikke å glede meg å være spent på kjønn. MEn nå vet vi kjønn og de neste ultralydene er egentlig bare for å se at den lille prinsessen i magen legger godt på seg og at morkaken flytter seg litt oppover i livmoren! Jenta er frisk som en fisk

 

Vil ønske deg masse lykke til!!!! Og si som overlegen på fosterdiagnostikk så til oss da vi var der nå for litt siden; Nå må dere slappe av å nyte svangerskapet, husk av alle svangerskap er det veldig få prosent som har store avvik!! Ikke like lett å etterleve hele tiden, men han har nok et godt poeng

 

 

[fullfartheledagen-med en til!]

Tusen takk for fine svar, jenter. Ja det er så utrolig kjedelig å la angsten overskygge gleden, det er jo nå vi skal glede oss! Prøver å tenke positivt og glede meg til UL som er nå på fredag. Håper alt er fint, sjansen er jo størst for det. Kan gi en oppdatering da:-) Det viktigste for meg er liksom å "komme over kneika", altså UL. Men inntil da, får jeg bare prøve å stole på magefølelsen om at alt er bra.

Lykke til alle sammen!

 

 

[fullfartheledagen-med en til!]

Da har jeg endelig overlevd UL, grua meg som fy... Men alt tyder på en frisk og fin............

jente! Nå er jeg bare overlykkelig, FOR en utladning:-) Endelig en hyggelig UL, begynte nesten å grine der jeg lå på benken. Lykke til til dere andre, det kommer til å gå bra!

[lykkeligmor til to<3]

den fortjente du nå) gratulerer med lille-snuppelina i magen:O)

[fullfartheledagen-med en til!]

Tusen takk for det! Ja nå kan jeg endelig slappe av litt:-)