Jeg har født - min historie (lang)

[Julelita]

11. november fødte jeg verdens skjønneste pike. Hun var 3780 gram, 51 cm lang og 37 cm rundt hodet.

 

Jeg var til kontroll mandag 09.11, og målte da et blodtrykk på 180/126 + at jeg hadde protein i urin (og masse ødemer). Dette var 2 dager over menstermin. Jeg ble da umiddelbart innlagt og satt i gang. Fikk først en modningstablett på morgenen og så en til på ettermiddagen. Samtidig fikk jeg tabletter for å få ned blodtrykket (som dessverre har en riehemmende effekt).

 

Tirsdag morgen var jeg moden nok til at de kunne ta vannet. Etter dette begynte jeg å få rier, men de var svake og uregelmessige og dabbet av etter hvert.

 

På ettermiddagen ble jeg satt på drypp. Jeg hadde da 3 cm åpning. Riene begynte å komme etter bare et par minutter på drypp. Etter 15 minutter kom de med ca 2 minutters mellomrom og varte ca 30 sek. Etter ca en time kom de hvert minutt, og varte 45 sekunder. For meg opplevdes det som om jeg hadde ri konstant, og denne delen av fødselen tror jeg var ganske tøff. Jeg sier tror fordi jeg ikke husker noe særlig, husker små glimt, og de var ikke morsomme. Fikk lystgass og varme risposer, og det hjalp.

 

Selv om riene var kraftige, var de ikke noe særlig effektive. Da jeg ble undersøkt midt på natten, hadde jeg fremdeles 3 cm åpning. Stod da på maks på dryppet, og jordmødrene trodde at kroppen min ikke klarte å nyttiggjøre seg det lengre. På dette tidspunktet var jeg utkjørt (hadde tross alt hatt omtrent konstante rier i over ni timer). Dryppet ble da slått av, og jeg fikk en sprøyte med petidin + sovetabletter. Dette skulle hjelpe meg til å roe ned og slappe av. I ettertid ble jeg fortalt at dersom dryppet ikke hadde blitt slått av på dette tidspunktet, hadde det sannsynligvis blitt hastekeisersnitt.

 

Da dryppet forsvant, roet riene ned med en gang, og jeg begynte igjen å få med meg hva som skjedde rundt meg. Det ble ikke noe særlig med søvn og hvile på meg, for kroppen min startet umiddelbart opp med naturlige rier. De kom ca hvert 5 minutt gjennom hele natten. Denne delen av fødselen følte jeg at jeg hadde kontroll over. Jeg hvilte og sov mellom riene - og mestret dem når de kom. Jeg var litt frustrert over at jeg ikke fikk hvile, for jeg var veldig innstilt på dette og forstod egentlig ikke selv at fødselen fortsatt var i gang. Da jeg ble undersøkt i 6-7 tiden på morgenen hadde jeg 5-6 cm åpning. Da jeg fikk høre dette, gråt jeg av glede. Tanken på at disse riene som var så sinnssvakt mye bedre enn dryppriene faktisk gjorde jobben var helt utrolig.

 

Utover morgenen begynte riene å bli sterkere/vondere, og jeg ba om epidural fordi jeg var redd for at de kom til å bli like intense som dryppriene dagen før. Da de var ferdige med å sette epiduralen, måtte jeg plutselig veldig på do. Jordmor undersøkte meg, og jeg hadde da 9 1/2 cm åpning. Jeg gråt av glede på nytt.

 

Like etter begynte jeg å få pressrier. Barnets hode var høyt (hadde ikke gått ned i bekkenet enda), og jeg fikk beskjed om at jeg fikk lov å trykke når jeg følte for det (hadde full åpning), men at barnet måtte lenger ned før vi begynte med aktiv trykking. Da gikk/stod jeg en times tid og småtrykket, før jordmor mente at barnet var kommet langt nok ned til at vi kunne begynne med aktiv trykking. Husker at det var mest vanskelig å trykke hodet forbi symfysebenet (det lå litt på skrå). Jeg trykket i omtrent 1 1/2 time. På slutten ble 2 leger tilkalt, og de sto klar med vakum (fordi man egentlig ikke skal trykke i mer enn en time) men de ventet fordi jeg hadde god framgang. Jordmor klipte et snitt, og like etter kom jenta. Opplevelsen av å se henne og å få henne oppå brystet var bare helt fantastisk.Verdens beste og mest intense opplevelse noensinne. Alt er verd det.

 

Oppsummert: første del av fødselen var tøff, den siste delen var god og slutten den beste belønningen man kan få.

Nå takker jeg for meg, og ønsker dere alle lykke til.

[Stjerna mi<3]

så utolig koselig=) gratulerer kjempe masse=)

[Abracadabra]

gratulerer!!! hjelpe meg, du må jo være stålkvinnen selv, jeg bøyer meg i støvet... jeg klynket meg til epidural etter en time (3-4 cm) jeg, hehe!

 

kos deg så masse med vesle jenten, gratulerer igjen!!! håper formen er god nå.

[mirremamma]

gratulerer såååå masse=) kos dåkker fremover=)

[***Nr.4***]

Så flink du har vært:) Gratulerer såå masse med prinsessa, det er som du sier: Så absolutt vært det.

 

Kos dere masse:)

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Gratulerer så masse, og tusen takk for fin fødselshistorie! Tøft, men endte heldigvis godt :-) Kjempeflink var du!

[litjpia77 og lillegull07]

Takk for at du delte din fødselshistorie! Den gjorde inntrykk.

Og sist, men ikke minst, gratulerer med jenta!!

[camilla gutt 06+gutt10 FØDT:)]

Gratulerer så masse med jenta!! Flott dato, 11.11.

Fødselen din hørtes mistenksom lik ut som min første, og det synes jeg har en grusom opplevelse. Så, jeg synes du har vært super, super flink som holdt ut og gjorde en så bra pressejobb til slutt!!

Håper dere får en finfin tid fremover

[Julelita]

Takk skal dere ha for gratulasjonene. ",) Det har bare gått 6 dager, men jeg føler allerede at fødselen var for en evighet siden. Nå nyter jeg dagene sammen med verdens skjønneste jente. ",)

Det overrasket meg egentlig hvor forskjellig de ulike delene av fødselen var, og jeg tror nå at jeg forstår hvor ulik fødsler kan være. Jeg føler meg heldig som også fikk den gode opplevelsen. ",)

[stasimor0603]

GRATULERER MASSE:-) du var veldig flink og tøff ( hadde vært meg så hadde sikker suttet hele tiden he he) Øsker masse lykke