Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #1 Skrevet 16. november 2009 Hva krangler/kranglet dere om? Og dere som har endt et langvarig forhold.. Hva var den avgjørende grunnen til at det ble slutt? Det er så utrolig mange rundt oss som skilles eller går fra hverandre selv om de har barn.. Synes det er så skummelt, og er redd vi skal ende på samme måte, selv om vi er ganske fast bestemt på å bli hos hverandre.. Følelsene for hverandre har gått mye opp og ned, men den sterke kjærligheten har alltid vært der.. Personlig krangler/diskutrerer (alt ettersom) vi: *økonomi (han er veldig dårlig med penger og jeg stresset for at vi ikke skal ha nok penger igjen til mat og regninger) *barneoppdragelse (ulikt syn på en del ting da vi ble oppdratt veldig ulikt) *arbeidsfordeling (han er mye syk og kan ikke gjøre så mye som jeg ønsker og trenger og det takler jeg litt dårlig) Så er litt spent på å se hva andre krangler om..
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #2 Skrevet 16. november 2009 Nja.. VI krangler ikke så ofte, men diskuterer masse masse.. Det er vel helst husarbeid og hvordan vi får dgane til å gå rundt tidsmessig. Vi er veldig fokusert på barna og diskuterer mye ting som gjelder dem.. Vi har lite økonomiske diskusjoner, egentlig.. Og så synes jeg mannen min er litt lat innimellom.. Og så synes han at jeg kjefter litt mye innimellom..Men ellers har vi det veldig fint!! :-)
Blue Lady ♥ Skrevet 16. november 2009 #3 Skrevet 16. november 2009 Jeg har nettop brytt ut etter 6 år i samboerforhold. Grunnene til det er så mange. Avgjørelsen tok meg 1 år og komme frem til og mange samtaler hos familieterapaut. Likegyldighet og veldig svake følelser for samboer. Nå får vi se hva fremtiden vil bringe,for en ting har jeg lært!Aldri skal jeg sette min egen lykke og velvære så langt til sides som jeg har gjort de siste åra.Han har aldri vært det ene eller det andre,men vi hadde vårt som sleit på oss og skulle jeg evaluere han hadde jeg vel kunne skrevet en hel bok om han,men jeg har bestemt meg for og la det være.Jeg er fremdeles glad i han men er redd alt var bare en vane.Men uansett vi har verdesn nydeligste skatt sammen og jeg vil alltid takke han for den største gaven i livet han har gitt meg,men fra nå av er det meg og mitt barn som er i fokus og skal leve livet sammen. Ellers kranglet vi egentlig veldig lite.Tro det eller ei.Men som sagt likegyldighet.Det er en vond følelse.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #4 Skrevet 16. november 2009 Tror egentlig aldri vi har kranglet ordentlig, vi forstår hverandre. Det er stort sett jeg som blir amper og slenger noen kommentarer, da svarer han at det var en unødvendig ting å si, så da får jeg litt dårlig samvittighet og sier unnskyld... En sjelden gang er han irrasjonell, og da sier jeg ifra, noe mer enn det kan jeg ikke si vi krangler. Han irriterer meg innimellom fordi han er så utrolig rolig, har alltid god tid, og noen ganger blir ikke ting gjort, eller de blir gjort lenge etter det skulle vært ferdig, og det kan tære på tålmodigheten min.... Men på alle andre områder (ingen overdrivelse) er mannen min helt fantastisk, så jeg kan egentlig ikke klage så veldig:)
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #5 Skrevet 16. november 2009 Vi krangler lite aldri om økonomi aldri om fordeling av husarbeid Hvis vi krangler handler det om sex og hengivenhet/romantikk ... Jeg har større sexlyst enn han, er mer romantisk og føler ikke jeg får nok bekreftelse på hans følelser..
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #6 Skrevet 16. november 2009 Det stemmer så godt med hvordan det er hos oss 21.41 Vi krangler og veldig lite, og når vi gjør det er som regel om samme ting som dere. Og det utløses mange ganger av at vi er trøtte, så hvis vi ligger å holder rundt hverandre og legger oss til å sove så bruker det å være bra dagen etter
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #7 Skrevet 16. november 2009 Vi krangler om hvor vi skal bo. Jeg vil helst bo her vi bor nå(ikke nødvendigvis ikke akkurat denne leiligheten, men innenfor denne kommunen) han vil helst bo utenfor. Vi krangler også om at han vil ta en jobb som medfører at han kommer til å bli mye borte. Inntil 6 mnd om gangen, hjemme i 2 uker to ganger. Det ender med at jeg blir sittende med barn og bikkja alene, og fulltidsjobb. Det funker per dags dato men han vil ha flere barn!!!!?? Krangler også om barneoppdragelse og hundeoppdragelse. Han er veldig streng med barna, men slækk med hunden. Vi krangler også om husarbeid. jeg gjør 99% han rydder sin egen tallerken og glass\bestikk på en god dag.(etter middag)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå