Hvordan vet dere at mannen deres er "den rette"?

[Anonym bruker]

hva gjør dere sikre?

hvordan vet dere at dere elsker han?

[Anonym bruker]

Det er veldig vanskelig å fortelle helt konkret hva som er grunnen til at vi er skapt for hverandre, men jeg føler virkelig at vi er det.

De viktigste tingene er kanskje disse:

- Vi ler sammen flere ganger hver dag, og koser oss i hverandres selskap.

- Når jeg har en dårlig dag trenger jeg ikke forklare så mye, han holder rundt meg, og vet hva han skal si og gjøre for å få meg til å føle meg bedre.

- Han er en helt fantastisk far, jeg blir stolt av å se ham med sønnen vår. Både i lek og som "streng" pappa. Og han er fra seg av glede og beundring over det bittelille knøttet som vokser inni magen min, gjør alt for at jeg skal ha det bra.

- Vi er veldig fysiske begge to, og han holder rundt meg og kysser meg i nakken osv. mange ganger om dagen, viser at han bryr seg om meg, vil at jeg skal ha det bra...

[Anonym bruker]

Man kan bare være sikker her og nå, og håpe at det gjelder fremover også. Jeg har kysset mange frosker i mitt liv, og vært gjennom endel forhold. Ingen har vært dårlige, men de har jo ikke fungert spesielt bra eller lenge heller.

 

Min nåværende samboer, mener jeg er den rette (men jeg tror også mange mennesker kan være den rette for meg ikke at det bare er en rett mann)... Han var ikke min typiske type - og han jobbet hardt for å få meg. I motsetning til mange andre som ville ha gitt opp, stod han på og overøste meg med kompliment og romantiske reiser. Jeg fikk også ærlighet fra første dag. Han er dønn snill, og har støttet meg gjennom mange tøffe tak. Tror ikke han har det i seg å kunne være utro eller gjøre noe for å såre meg. Det faktum at jeg syns han er nydelig og at vi har bra sex gjør jo alt bare enda bedre! Jeg klarer ikke forestille meg et liv uten han lengre.

 

Håper vi har det like bra om 5-10-20-30 år fra nå også. Men man har ingen garantier i livet!

 

[Anonym bruker]

Han er ikke "den" rette, men han er en jeg ønsker å leve livet sammen med. Tror det er flere menn som kunne fyllt hans rolle, for jeg tror at det er flere som kan passe sammen. Dvs jeg vet, etter å ha hatt en stormende forelskelse/forhold på si i mange år... Tror at man bare må velge hvilke kvaliteter hos en mann man setter høyest og holde fast på de. Ikke la seg friste av andre kvaliteter hos andre menn, for de har også sine mangler. Jeg har blitt veldig bevist på mitt valg etter at det andre forholdet ble avsluttet. Jeg vet hva jeg har og hva jeg verdsetter mest, og det er jeg ikke villig til å gi slipp på, selv om det er mange fristelser.

[Anonym bruker]

Støtter anonym over. Syns mange virker naive i sitt forhold til en partner. I stormende forelskelse inngår man forhold, lar det utvikle seg til samboerskap og felles barn, før man enkelt og greit finner ut at "han var ikke den rette". Det finnes mange "rette", men hverdagen innhenter de aller fleste forhold og det er da man skal trives med hverandre. Det trenger ikke være rosenrødt, bare man ikke har de helt store konflikter med tanke på de viktigste tingene i livet. Man bør på en måte ha samme ståsted.

Jeg vet jeg kunne hatt det fint med mange menn, men nå har jeg valgt en, han er far til barna, vi trives sammen og ønsker det samme for familien og dette er det viktigste. Småbarnsforeldretilværelsen er nokså tøff for de fleste, men gresset er sjelden grønnere......

[Anonym bruker]

Jeg bare vet det..

 

Har vært i stormende forhold før.. Der følelsene var så sterke at jeg mistet hodet helt.. Slett ikke sunt i det hele tatt..

 

Nå har jeg en rolig, stabil, snill og god mann som jeg elsker. Jeg vet at jeg elsker ham fordi jeg kjenner det i hjertet. Jeg blir enda veldig glad for å se ham selv om vi har en del år sammen. Jeg tenker på ham når vi ikke er sammen og savner ham... Å se ham sammen med barnet vårt, gjør at hjertet hopper et ekstra slag av stolthet og glede..

 

Vi respekterer hverandre, vil hverandre godt og viser det! :-)

[Anonym bruker]

NÅ ble jeg letta!!

 

alle rundt meg prater om hvor utrolig fantastisk alt er, hvor mye de elsker hverandre, at de VET de kommer til å være sammen resten av livet, det kribler i magen og masse ubeskrivelige følelser..

 

ja, i begynnelsen var det slik, men nå verdsetter jeg han, jeg respekterer han, vi ser veldig likt på de viktige tingene og han behandler meg utrolig bra.

 

Jeg begynte å lure på om jeg hadde feil mann, da jeg ikke har denne "disney-forelskelsen". Jeg vet bare at jeg har det veldig godt med han..

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Jeg bare vet det:)

[Anonym bruker]

Det er mange som kan være den rette. Han jeg er gift med fungerer jeg veldig godt sammen med og vi gir hverandre det vi trenger som kjærester, selv om det ikke blir like mye som da vi var barnløse. Vi har et felles mål og like verdier. Derfor fungerer forholdet vårt. Tror ikke at bare en mann kan være den rette.

[Anonym bruker]

Fordi jeg bare vet det!! Vil ikke ha noen andre, har ikke villet det siden jeg traff han for 6 år siden.

Krysser fingra for at det varer!! Og det tror jeg:)

[Cat.68]

Det visste jeg omtrent allerede første gangen jeg såg ham. Men jeg trur det finnes mange "rette", jeg sluttet bare å lete den gangen.

[Frk Marge]

vi ble begge stormforelsket før førse blikk møttes ved nettchatt og ble godt kjent med hverandre før vi møttes

men etter første møte var hverken jeg eller han i tvil om at vi var den rette for hverandre.

jeg vet han er den rette med stor H fordi han respekterer meg. om han sier noe galt eller sårer meg, gjør han alltid opp for seg igjen.

han får frem de beste sidene i meg og får meg til å ville gjøre alt for at han har det bra, på samme måte som han gjør det for meg.

jeg ser lett for meg å bli gammel sammen med denne mannen og ha et god alderdom sammen med ham. han sier det samme om meg.

når jeg ser på ham eller tenker på ham fylles hjertet mitt av godhet for denne mannen og i øynene hans kan jeg se at han har det på samme måte med meg.

vi elsker hverandre og klarer å vise hverandre det hele tiden.

jeg har bare visst fra jeg ble kjent med ham at han er min perfekte match

[Anonym bruker]

Han holder ut med meg når jeg er proppfull av hormoner og når jeg er forbanna. Han tar meg seriøst og respekterer meg. Han får meg til å le når jeg trenger og forteller meg hver dag hvor viktig jeg er for han og hvor mye han trenger meg.

 

Jeg forsøker å gjøre det samme tilbake.

 

En så god mann er ikke verdt å miste selv om han av og til er det teiteste jeg vet om. Uansett så er han et menneske jeg ikke kan se for meg et liv uten og derfor er han den rette for meg.

[Sånn kan det gå]

Jeg bare vet det. Kjærlighet ved første blikk rett og slett.

[Anonym bruker]

Ikke fordi jeg ser for meg resten av livet sammen med ha, men fordi jeg ikke kan forestille meg hverdagen UTEN

 

Ikke fordi han er den kjekkeste i verden, kanskje heller ikke den snilleste, eller den som hjelper til mest med barn og hus, eller som er mest glad i meg,- altså mulig det finnes en der ute som ville blitt MER glad i meg enn han er...

 

Men jeg tror IKKE det finnes en mann som er både kjekkere, snillere, mer hjelpsom i huset,flinkere med barna, kompatibel med meg i forhold til interesser OG MINST like glad i meg som han er i en og samme person... )

 

(man vet hva man har, men ikke hva man får)

[Himmel og hav]

Fordi det å være sammen med han føles som å komme hjem.

 

Jeg har prøvd det stormfulle, lidenskapelige og urolige, og det var flott men fantastisk slitsomt. Så traff jeg mannen min, og det føltes som jeg endelig kunne krype sammen og hvile, trygg, elsket og lykkelig. Vi har vært gift i 16 år, og vi har flest hverdager, men vi trives sammen. Jeg har dager da jeg ønsker han dit pepper'n gror, han har dager da han antageligvis ønsket at han var der...men jeg vet at uansett så er han der for meg, og jeg for han.

 

Det er lite strykeorkester og fyrverkeri, hjerteklapp og gåsehud, men det hender fortsatt, og jeg vet at hollywoodlidenskapen ikke er en ting jeg ønsker meg inn i mitt liv, jeg vil mye heller ha det jeg har nå.

 

Skal jeg være litt kynisk så er han neppe den eneste jeg kunne leve sammen med, men som noen sa: jeg sluttet å leite da jeg traff han.

[Anonym bruker]

Han er ikke alltid den rette, av og til, midt i krangler om støvsuging, rydding og økonomi, så tenker jeg, "faen, jeg kunne ha funnet en jeg passet bedre sammen med, en som passer mine kriterier bedre, mer romantisk, mindre egoistisk..!"

Men så kommer vi til en enighet, og alt er bra igjen, og da vet jeg at det er han jeg vil være sammen med.

 

Vi er forskjellige, veldig forskjellige, men vi utfyller hverandre på en skikkelig klisjeeaktig måte. Jeg er teoretiker, han praktisk, jeg sløser med penger, han tjener mye penger (hihi). Men tross våre forskjeller, ler vi av de samme tingene, datteren vår er viktigst i livet vårt, vi prioriterer likt, hus, hjem og familie.

 

Det er så deilig å ha en person jeg kan være helt og holdent meg selv sammen med, etter fire år med dating og opplegg som singel, stress med "liker han meg, eller ikke???" var det himmelsk å bli sammen med ham, som jeg kjenner ut og inn!

 

Så jeg velger at han skal være den "rette", selv om han kanskje ikke alltid er det..