Når forteller dere til sjefen at dere er gravid,

[silkeføre]

...og hva sier dere?

 

Jeg gruer meg, tror ikke det blir godt mottatt.

[Hekta]

Jeg valgte å fortelle det til min nærmeste overordnede for to uker siden, tror jeg det var. jeg var da litt over 6 uker på vei.

 

Ble heldigvis godt mottatt, han har til og med kommet med bokanbefaling og greier jeg valgte å fortelle om det da han spurte om jeg hadde lyst på en jobb med varighet på 12-24 måneder. Følte jeg måtte fortelle om omstendighetene da. Det gikk så fint atte

 

Resten av jobber får vite det når vi har gått over 12 uker

[Mamman til kasper og Elise]

Jeg fortalte det forrige uke, har en mann som sjef så han skjønner det ikke på samme måte som en dame,..han ble ikke super glad, grua meg til og si det. Måtte ringe ida og fortelle at jeg er sykmeldt ut uka..ikke særlig blid da. Syntes det er så dårlig at sjefer er sånn...de burde jo bli glade på våre vegne...men men jeg driter i det:O)

[minimii]

Jeg fortalte det i dag til mine to sjefer. De tok det veldig fint og jeg fikk klem og greier. Og så var det rett over i rekrutteringsspørsmål! Men de hadde til og med tatt hensyn til det på neste års budsjett, så det kom nok ikke som en bombe...

[-68mamma]

Jeg venter så lenge som overhodet mulig - men iallefall til over jul, helst enda en månede.

Jeg skal ta fostervannsprøve og vil ikke at noen skal vite før vi er sikre på at alt går bra på den.

Men det er ikke før i uke 16 og det tar ett par uker å få svar også...

Men vi skal på kick off snart med både sportslige utskeielser og alkohol, så da må jeg nok fortelle...

Tror nok de blir sjokka...de regner nok med at i min alder og med to små fra før - så er jeg "trygg"...

Jeg vet at det er to andre jenter på jobben som prøver å bli gravide, så det kan bli mye på en gang.

 

:-)

[Puslepus]

Jeg fortalte det for 2 timer siden! Jeg er 11 uker på vei, og sjefen tok det veldig fint selv om det betyr brudd i et forskningsprosjekt jeg skal lede. Han var rett over på løsningsstrategier - snakket om lysing ut av stillingen min og hvem som kunne ta over forskningen .- osv. Jeg grudde meg masse på forhånd, men jeg dro han inn på kontoret mitt da han gikk forbi og sa: jeg er gravid! Han var mest opptatt av hvordan form jeg var i og om jeg vil fortelle det til de andre ansatte selv ;-)

[ma:)]

Jeg fortalte det for 4 uker siden. Var da nesten 7 uker på vei. Vært sykemeldt siden da pga kvalme og oppkast. De andre på jobben spekulerer veldig i hvorfor jeg er vekke. Virker ikke som alle godtar forklaringen som gis, så noen tror jeg er veldig langt nede. Ikke så veldig kult det, men skal vente minst til midten av neste uke med å si noe til de andre. Da har jeg vært på ultralyd og vet om alt er i orden.

[ma:)]

Har forresten fått bare positivt tilbake. Har to kvinnelige sjefer. Får meldinger og mail som viser at de bryr seg. Det er godt.

[Tingeling27]

jeg fortalte det pga at jeg hadde håpet på tilrettelegging...men min sjef tok det ikke så bra...:S

så kommer vel litt an på hva slags sjef du har?

[memather]

Jeg synes mange av dere var veldig tidlig ute med å fortelle det... Man må jo strengt talt ikke si noe før minst 3 mnd før fødsel.. Men det skader jo ikke.. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort (student), men ville nok venta til jeg var i hvert fall 4 mnd..

[Hekta]

Jeg syntes at jeg fortalte det veldig tidlig. Jeg holdt på å sprekke siden det var ganske nytt da jeg fortalte det, men det føltes riktig. Har dessuten flere sjefer (er 'utleid' til en annen avdeling) som ikke får vite noe ennå. Han som vet om det er itillegg utenlands, og har lovet å ikke s i noe.

 

Blir spennende å høre når han får vite om hun andre i gruppn (vi er totalt 5 stk i gruppen) har termin 3 dager før meg :-p

[Mammatiltodeiligegutter]

Jeg er i 9. uke, og har ikke sagt noe til de på jobben.

Jeg skal vente så lenge som mulig med å si det. Jeg har permisjon fra fast jobb, og har akkurat begynt i et vikariat i nærheten av der jeg bor. Har veldig lyst på fast jobb i den nye jobben. Men vi er fire som konkurrerer om den faste stillingen, og dersom sjefen i tillegg vet jeg er gravid, er jeg stygt redd noen andre blir prioritert fremfor meg.

 

Har ingen samvittighetskvaler ved å ikke fortelle noe. Jeg nekter å bli diskriminert fordi jeg er gravid!!! Og som det fremgår av alle innleggene over - det er mange sjefer som ikke synes graviditet er den beste nyheten!

 

Jeg har imidlertid veldig hyggelige sjefer, og jeg er sikker på de vil gratulere meg og synes det er koselig. Men når det kommer til ansettelser og arbeidsforhold, er det gode resulatater og økonomi sjefen bryr seg mest om.

 

 

[Mamsen med 2 gutter!]

Jeg fortalte det idag. 5 uker imorgen. Jeg gjorde det fordi jeg ikke syns det er noen vits i å skjule det. Begge sjefene (mann og dame) ble kjempe glade og spurte om hvordan det gikk med meg og hvor langt jeg var på vei, fikk klem og masse godord. Og begge sa med en gang at jeg skulle få tilrettelagt arbeid og fikk ikke løfte tunge ting og måtte ta alt i mitt tempo. Tror egentlig det var drømme responsen. Jeg er en veldig åpen person, så om jeg mister så har jeg ingen problemer med å si det. Men jeg skal jo selvfølgelig ikke miste!!

[HermineL]

har ikke fortalt det ennå...er i uke 6,og jeg har ganske tung jobb...så jeg burde nok si ifra.men jeg vet at min sjef ikke blir så veldig glad for å høre det...(er vikar der på mitt 2 og halvt år).men jeg må nok fortelle det etter jul tenker jeg...gruer meg så det holder.regner ikke med at jeg har jobb etter perisjonen min da pga av det. det er takka for å stille opp 6 dager i uka 2 og halvt år på ukeskontrakter. (er ansatt på lørdager da)

[mamma til twins]

Fortalte det da jeg var 5 uker på vei. Dette fordi jeg skulle til legen dagen etter og få sykemelding for vsnagerskapskvalme. Dette ville jo innebære at jeg ble borte en stund fremover, så følte det var greit med hensyn til mine arbeidsoppgaver. Dessuten slipper jeg nå masing fra sjefen om når jeg kommer tilbake. Jeg kommer tilbake når jeg er 100% i form til det, ikke før.

 

Han tok det veldig fint og skriver sms'er til meg fra tid til annen, kaller meg vordende mor og lurer på om jeg har det bra. Han har taushetsplikt og sier ikke noe til resten av jobben.

 

Nå er jeg så heldig at jeg jobber på samme sted som mannen min, så stakkaren blir jo overrumplet av spørsmål om hva som feiler meg. Han er litt lei av å måtte svare avvikende sier han. Men vil ikke at noen skal vite det før jeg er tilbake og selv kan fortelle det, og dessuten vil jeg ta en UL etter uke 12 for å bekrefte at alt er på stell.

[Hekta]

snartmammaigjen,

jeg forstår deg veldig godt at du ikke sier noe ennå. Det hadde nok ikke jeg heller gjort om det om jeg var i din situasjon.

Håper du får jobben

 

Den jobben som sjefen min lurte på om jeg ville ha innebærte å være ute hos kunde i forbindelse med oppstart av ett nytt LNG-anlegg. Dvs at det vil være en del inspeksjoner og bli utsatt for diverse kjemikalier (derimblant hydrokarbone) samt skiftarbeid. En ting var varigheten på oppdraget, en annen helsen. Der er flere kandidater på jobb, og jeg vil uansett ha nok å gjøre inne på vårt kontor (og forstatt tjene inn penger for bedriften).