Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #1 Skrevet 16. november 2009 Skjønner ikke at folk med felles barn er samboere i det uendelige. Tenke hvis en av dere dør? Tenk på det juridiske i det? Det kan da ikke være noe problem å være gift, når man ellers holder ut i hverdagen med barn og alt? Ikke kom med argumenter at det er dyrt å gifte seg og vil ha en stor fest, det er ego spør du meg!
Frøken*Fryd har blitt veggpryd Skrevet 16. november 2009 #2 Skrevet 16. november 2009 Det går an å skrive samboerkontrakt, men jeg personlig synes det er hakket tryggere å være gift. Giftet meg for 3 år siden, og syns det er deilig, men folk må få gjøre som de vil. Det er deres problem dersom det skulle skje noe uventet som feks dødsfall, ikke vårt. Heldigvis...
Gjest sug lut Skrevet 16. november 2009 #3 Skrevet 16. november 2009 Å gifte seg er en enkel måte å løse byråkratihelvete på. Det finnes ingen andre grunner til å være gift framfor samboer, men jeg er allergisk mot papirmølle og dette var minste motstands vei.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #4 Skrevet 16. november 2009 Det finnes samboerkontrakter. Når man har felles barn, bør man sikre det juridiske / økonomiske. Synes allikevel ikke at man må gifte seg. Det må være opp til den enkelte hvorvidt ekteskap passer. Jeg var gift lenge før barna kom til, fordi jeg ønsket det. Kostet nesten ingen ting, da det ble gjort på tinghuset med kun 3 inviterte. Hvor mye en ekteskapsinngåelse koster er vel neppe poenget allievel. Jeg kan ikke si at jeg under noen omstendigheter er for tvangsekteskap, for det er jo det du snakker om.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #5 Skrevet 16. november 2009 Jeg kjenner en som giftet seg da kona lå på dødsleiet. De hadde felles barn, og dette var enkleste måten å sikre at far slapp vansker etter hennes død. Kanskje det kunne vært løst ved at samboere automatisk ble gift idet de fikk felles barn? At om de gikk fra hverandre senere, så måtte de skilles slik andre gifte må?
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #6 Skrevet 16. november 2009 helt idiotisk! Jeg VIL ikke gifte meg! Jeg kan godt være sammen med bf hele livet, men i min familie har jeg opplevd så mangen skilsmisser at jeg har helt mistet troen på ekteskap, dessverre. Foreldrene mine skilte seg da jeg yngre og hadde en veldig opprivende skilsmisse som gikk utover oss barna, søsteren min er skilt,broren min er skilt.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #7 Skrevet 16. november 2009 Enig. Synes alt er letterer når en er gift. Mener å huske at det var noe som ikke kunne dekkes av aldri så god samboerkontrakt, men husker ikke hva det var. Synes også det automatisk er lettere økonomisk. Hvis samboere har felles barn men ikke felles økonomi, da må det jo bli mye: "hvem skal betale for det" opplegg eller?
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #8 Skrevet 16. november 2009 Til deg som IKKE vil gifte deg, pga mange skilsmisser i familien. Hva i allverden er forskjellen på ei skilsmisse og et samlivsbrudd som samboere?? Er det mindre trist og vondt for barna/dere selv om det "bare" blir slutt/dere flytter fra hverandre, enn om dere skilles? Skjønner ikke helt den..
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #9 Skrevet 16. november 2009 Skjønner ikke at du tør å ha barn da med bf når du har opplevd så mye skillsmisser. Min søster er samboer og gikk fra bf for et par år siden...DET var en opprivende samlivsbrudd. Jeg mener at samlivsbrudd er et samlivsbrudd er opprivende samboer eller gift...Men har man felles barn, bør man tenke juridisk i form av økonomi.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #10 Skrevet 16. november 2009 At et forhold tar slutt må da være like vanskelig, om ikke vanskeligere, når en er samboere. Å være samboer livet ut er ikke akkurat en sikkerhet for at en ikke går fra hverandre. Kjenner at det er et ganske dårlig argument, hvis det var det det var? Tror det er noe med foreldrene til eventuelle avdøde som kan komme og "fucke opp" arv o.l. dersom en "bare" har samboerkontrakt.
elskerpusenmin og lillegutt Skrevet 16. november 2009 #11 Skrevet 16. november 2009 Hadde ei venninne som døde for et år siden, de var samboere, hadde kontrakt og to felles barn. Det var frykelig i ettertid, da foreldrene hennes gikk og krevde arv fra hennes dødsbo. Og jammen fikk de det ut!!! Skal jammen meg si at jeg løp nesten til tinghuset med min mann etter dette, hadde ikke tenkt tanken før dette skjedde nært meg. Jeg vil også tilføye at jeg elsker min mann, mine barn og det var også derfor jeg giftet meg med han.....
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #12 Skrevet 16. november 2009 Selv om et brudd er et brudd uavhengig av ekteskap eller ikke, kan vel ekteskapet føles som ei tvangstrøye. Hvis man føler seg naglet fast i et forhold, kan vel dette ha negative konsekvenser. Det er viktig at man føler seg trygg og at man er i en ønsket situasjon, og da er vel neppe ekteskap en god løsning for henne.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #13 Skrevet 16. november 2009 Kan ikke skjønne at familien hennes fikk noe, Hvis de har felles barn skal alt tilfalle barna. (Hvis kontrakten sa at han skulle ha en andel, er det vel barna og ikke familien som skal ha pengene hvis denne kontrakten blir overprøvd)
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #14 Skrevet 16. november 2009 Faktisk er reglene slik at det er faktisk far som får ansvaret for felles barn hvis mor dør, all den tid de deler foreldreansvaret. Det er mange år siden dette ble endret. At alle SKAL gifte seg er som å si at alle SKAL være kristne, kun fordi dette er det tradisjonelle i kulturen. Selv er jeg ikke gift, og vil aldri gifte meg. Vi har vært sammen i 8 år, har to felles barn, eier sammen hus og bil og hytte, og alt er på stell juridisk. Spør du meg så er ekteskapet en gammeldags tradisjon, men jeg har likevel ikke for vane å forlange at andre folk skal gjøre som meg. Du må bare være gift for min del, men kom ikke her og forlang at andre skal gifte seg fordi det er det som er mest naturlig for deg!
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #15 Skrevet 16. november 2009 til ano 11:46 fordi faren min prøvde seg på absolutt alle mulige måter å knuse moren min på FORDI han hadde det på papiret, ja det papiret som gifte folk ha vet du! slikt følte iallefall jeg det, og DERFOR vil ikke jeg gifte meg. Har ikke troen på ekteskap er vel god nok grunn for å ikke gjøre det??
Shining Skrevet 16. november 2009 #16 Skrevet 16. november 2009 En samboerkontrakt regulerer ingenting i forhold til arv. Da må dere sette opp et TESTAMENTE. Det er stor forskjell.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #17 Skrevet 16. november 2009 Hva mener dere egentlikt med juridisk? Eg er samboer med bf, og vi har ikke tenkt på å gifte oss på lenge isåfall. Viss eg dør, hva kjer da? kjønner ikke helt dette
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #18 Skrevet 16. november 2009 Men vil ikke alt tilfalle barna? Er da vel ikke foreldrene hennes som har krav på noe, så lenge det er barn i bildet?
Shining Skrevet 16. november 2009 #19 Skrevet 16. november 2009 Feil. Så lenge det ikke er skrevet testamente, så tilfaller 1/3 barna, resten går til øvrige arvinger - i dette tilfellet foreldrene siden det tydeligvis ikke var satt opp noe testamente.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #20 Skrevet 16. november 2009 Gamle ørn Hvor har du det fra. Så lenge man har barn er det barna som arver alt om man ikke har testamentert bort noe.
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #21 Skrevet 16. november 2009 Oi. Så svar over... Skjønner ikke det. Kjenner noen der ene parten døde. All arven tilfalt hans særkullsbarn og deres felles barn, ikke resten av familien... Men uansett kan jeg ikke skjønne at en familie er villige til å ta fra barna arven etter moren. Sykt....
elskerpusenmin og lillegutt Skrevet 16. november 2009 #22 Skrevet 16. november 2009 Det er riktig Gamle ørn. De hadde ikke skrevet testementet. Foreldrene hennes krevde tilbake ting som hun hadde fått fra sin familie, og fikk dette. Resten tilfalt bf og barnet....
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #23 Skrevet 16. november 2009 Blir jo like ille for barna om dere går fra hverandre som samboere eller gift!
Rampegutt08+Bøllefrø12 Skrevet 16. november 2009 #24 Skrevet 16. november 2009 Jeg har rett og slett ikke lyst til å gifte meg. Har aldri hatt den skikkelige følelsen for at jeg skal være midtpunktet i flott kjole og vise alle sammen at vi skal leve sammen for alltid. Vi har det da flott sammen, og vi har trives med det å kun være samboere i 7 år nå. Hvorfor gjøre noe man ikke vil? Tenker slettes ikke på at det er dyrt osv.. Men det skal være en dag man gleder seg helt vilt til!
Anonym bruker Skrevet 16. november 2009 #25 Skrevet 16. november 2009 Jeg gidder ikke forene meg med gud for å få penger om sambo dør. Hva har man advokater til da? samboere likestilles mer og mer med gifte uansett...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå