Mannen min sliter litt etter at vi fikk et barn til..

[MathildeC]

Vi har en toåring og en 6-uker gammel baby. Toåringen er snill og grei, men er jo som toåringer flest - kan gå en på nervene en gang i blant med endeløse gjentakelser eller "se hvor mange perler jeg kan slippe løs på gulvet og trampe på". Slikt som er HELT greit når man har overskudd, men som kan få en til å se litt grått på ting hvis en allerede har det litt tungt.

 

Mannen min har kjempemye å gjøre på jobb, og føler ikke han makter å prestere der. Så kommer han hjem til en sliten kone, og en del skrik og skrål. Middag må lages eller bestilles. Barn må vaskes eller trøstes.

 

Tror han for tiden ønsker seg langt vekk, og jeg er bekymret for ham - og selv blir jeg også smådeprimert når jeg ser hvordan han har det. Og er ikke så flink til å "spille" glad.

 

Huff, håper det går over snart.. skjønner godt det blir en del skilsmiller i de tidlige barneårene.

[Gjest yrild]

oj...

 

...ja når batteriene går for halvtom tank lenge knirker det i humør og i forhold... Tror menn tåler mindre enn kvinner jeg!? Det er ihvertfall min erfaring etter at vi fikk barn... (kan bare forestille meg hvordan det er med et barn til... )

 

Kanskje noen kan komme og bo hos deg en helg så mannen din kan dra bort et sted han får sove og hvilt seg? Han er jo en mye større hjelp for deg når han har mer overskudd (selv om du sikker også kunne trengt hvile)!?

 

Håper det roer seg snart :-) Pleier jo å bli mye enklere når babyen har blitt mer bevegelig (har vi sett på tobarnsforeldrene rundt oss)... så "bare" et halvt år til og så blir det bedre ;-)

[Pølsa]

Be han om å ta seg sammen! Han har også et ansvar for at familielivet skla fungere, og det er slitsomt å ha en liten baby og en trassete toåring. Prøv å opparbeid litt overskudd sammen, kanskje kan dere finne på noe gøy hele familien, eller kanskje dere kan sove litt på skift på ettermiddagen.

 

Her i huset er det 4 barn (8 år, 6 år, nesten 3 år og 6 måneder), og det er masse skrik og skrål og styr, men vi har det fint allikevel. Det innebærer selvfølgelig at begge vi to voksne jobber for å få det så bra som mulig.

[MathildeC]

Mannen min tar masse ansvar, og det er nok det som sliter ham ut. Han lager det meste av maten, og har en del prosjekter på gang (selv-valgte, men med fokus på å forbedre hus og hjem og livet vårt). Nå har han nye oppgaver på jobb midt oppe i det hele, som ikke er enkelt å sette seg inn i med søvnmangel og lite overskudd. Så det har blitt en ond sirkel.

Vil ikke be ham "ta seg sammen", det hjelper utrolig lite hvis man føler seg deprimert. Vil heller komme med konkrete forslag og hjelpe til.

Tror jeg skal begynne på en god middag jeg, og kanskje dele litt vin til :-)

[Julle&LilleBus]

Skjønner godt at du ikke bare vil be ham om å ta seg sammen. Det er ikke så lett, og det kan jo faktisk gjøre vondt værre om han tar det feil. Når man er deprimert er det konkrete ting som hjelper, som du sier.

 

Lag en god middag du (om du har overskuddet =) ), og snakk med ham om hva han tror kan hjelpe. Kanskje som nevnt over her, en natt/helg borte så han får kvilt seg og fått sovet litt. Legge alle prosjekter på hylla et par dager (utenom jobb da..). Er jo på en måte å skjemme ham bort, du kunne sikkert ha lyst på det du óg, men som sagt over: du har mer bruk for en uthvilt mann enn en utslitt en! Og selvsagt for hans egen del, om han virker deprimert. For det er virkelig ikke noen spøk.

 

Jeg fikk en fødselsdepresjon når min lille kom til verden (frisk av den nå da! , og vet godt hvor viktig det er med søvn og det å få puste ut litt av og til. Små gleder i hverdagen. Lykke til!