Trodde jeg var sikker, nå er jeg usikker.

[Anonym bruker]

Ble ved et megauhell gravid. Mannen min satte veldig lite pris på det da han har barn med to forskjellige fra før og har visstnok lovet sin mor å ikke få flere barn. Dessuten så er det tusen bekymringer i forhold til fritiden vår, begrenset mulighet til å reise, økonomi.. Ja, ulempene er visst mange, svært mange i følge ham. Konklusjon: han vil ikke bli far.

 

Jeg ble først litt glad, men så tok kvalmen overhånd og med det alle vonde følelser i forbindelse med krangling/diskusjon med min partner. Han er ikke glad for dette og det er null sympati å oppdrive for kvalme og dårlig form. Jeg får heller kjeft fordi jeg ikke gjør nok i huset, ikke er til å stole på (han tror jeg har lurt ham) osv. I tillegg er han sur fordi jeg ikke klarer kroppskontakt.

 

Han maser ikke lenger om abort, han har innfunnet seg med situasjonen. Men selv har jeg gått fra å være sikker på å ville beholde til å helle mot abort. Slik som ting er nå har jeg bare lyst til å bestille meg en time, bli ferdig med det, ta med datteren min og flytte langt vekk.

 

Jeg hater å være i denne situasjonen.

[Anonym bruker]

Jeg har vært i litt den samme situasjonen selv. Han jeg ble gravid med ville ikke ha barn. Jeg ville beholde og ble glad først tross alle bekymringene ang. økonomi osv. Han truet med å gå fra meg, prøvde å tvinge meg til å ta abort, men jeg nekta. Etterhvert som ukene gikk ble jeg mer og mer deprimert. Han fikk meg til å ikke ønske barnet mer, og jeg hatet tanken på at jeg var gravid. Det førte til at jeg tok abort. Idag angrer jeg mer enn noensinne.

 

Du må tenke på hva han ønsker, men til slutt så er det du som tar valget. Ikke hør på det han sier, ikke la han påvirke deg. Behold tanken på at du vil ha barnet. Hvis du tar abort skjønner du kanskje etterpå at du egentlig ville beholde barnet.. Siden det var ditt opprinnelige ønske..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg føler at forholdet vårt er i ferd med å gå til helvete uansett. tar jeg abort kan jeg ikke leve med ham lenger. Tar jeg ikke abort, blir jeg alenemor for jeg orker i bo sammen med noen som utsondrer negativitet i en sånn grad. Og jeg orker ikke bli alenmor på nytt igjen for en liten baby...

 

Uff..

 

HI

[Anonym bruker]

 

Heisann :-)

 

Jeg er selv 24+2 uke med nr 4... Hadde en SA i 2007...

Har 3 barn på 3,6 & 9 år..

 

Min mann ville at jeg skulle ta abort denne gangen , men jeg får meg ikke til å ta frivillig abort...Spesielt ikke etter SA i 2007, det gikk veldig hardt innpå meg selv om den og denne graviditeten ikke var planlagt på tross av prevensjon..

 

Jeg snakket ikke mer om graviditet eller abort, lot min mann få venne seg til tanken...

Men nå er det han som gleder seg, og triller på tom barnevogn, lete etter navn osv...

Så sier han " En til eller fra spiller ingen rolle" og smiler, ja skikkelig engasjert...

 

Så nå går vi alle og gleder seg til den lille kommer i mars :-)

 

Uansett ditt valg, jeg ønsker deg lykke til :-)