indigobarn

[Anonym bruker]

noen som kan noe om dette (de barna) ?

Har lest endel på nett, men hvordan takler man et indigobarn ??

[Anonym bruker]

Det er vel ofte et annet ord for ADHD. Noen syns vel det høres finere ut?

[Anonym bruker]

Er ikke det samme

[Anonym bruker]

Nei,--ADHD er bare et finere ord på de barna/menneskene det samfunnet vi har skapt ikke har rom for. Et samfunn der a4-boksen har blitt for liten. Hilsen en eks-lærer med en datter som hadde ADHD, men ble friskmeldt av seg selv og meg. Hun klarer seg meget bra, er 18 år nå...(Kanskje et indigobarn? hehe)

Er en film om indigo-barna,-husker ikke hva den heter....

[Anonym bruker]

http://en.wikipedia.org/wiki/Indigo_children

 

Du kan jo lese litt om dette her. Linken mellom ADHD og indigo/krystallbarn.

 

hehe.... har en ADHD så blir en ikke "frisk". Dette er medfødt og livsvarig, men endrer seg symptomatisk med alder og livsløp.

 

Mange jenter får først skikkelige vansker når de selv får barn, og skal sjonglere hverdagen med ansvar, jobb, barn og alt som følger med...... Noen får problemer først i overgangsalder pga hormonendringene som følger med.

 

Men en del tilfeller av mistanke om ADHD/ADD kan ha grunnlag i andre ting. Da er det ikke ADHD/ADD, men ADHD/ADD-lignende symptomer. Klarer en da å rette på årsaken til disse symptomene, så kan symptomene forsvinne.

[Anonym bruker]

Jadajada, har lest og"forsket" og lært om alt dette.Hun var "avhengig" av medisiner og blabla. Poenget er at for meg er diagnoser noe menneskene har skapt for å "forklare" det ene eller det andre som kan være mer eller mindre utfordrende for omgivelsene. Jeg kaller det bare "mennesker med en intens personlighet":) eller noe i den duren. Poenget er å bli veiledet til å forholde seg til den en er på godt og vondt. mange av disse menneskene hadde f.eks fungert strålende i en annen type samfunn. Feks et stammesamfunn der de måtte leve ute i naturen ta seg av dyr etc Det er SAMFUNNET med krav til sjonglering, som er unaturlig. Ikke menneskene! Alle mennesker endrer seg "symptomatisk" med alderen. Det kalles modning og erfaringslæring. Kjenner også mange damer med store "atferdsproblemer" i overgangsalderen...hehe

[Anonym bruker]

har at barn som skal utredes for ADHD, men vi er Veldig usikre på om det er det (mye som ikke stemmer) men har lest litt om indigobarn og det stemmer mer. Men finner lite om hvordan behandle, være mot og med og takle disse barna...

[Anonym bruker]

Ville du sagt det samme til en med f eks dysleksi/dyskalkuli? Eller dyp depresjon? Eller alle andre diagnoser som er litt besværlige, og kanskje lite målbare? Det er det du gjør her.

 

Dysleksi blir f eks oppdaget MYE tidligere i engelsktalende land, pga språk og skrivemåte der. Det betyr ikke at det ikke finnes på samme måte i Norge. Hva er i veien her med å lage nye lese og skrivemåter slik at en kan tilpasse samfunnet til de med dysleksi? De hadde sikkert klart seg bra i et stammesamfunn med andre gjøremål. Men nå lever ikke alle med dysleksi der. Sånn er det bare.

 

Og sånn er det for de med ADHD også. Dette er IKKE en oppkonstruert diagnose. De hadde sikkert klart seg bra i en samfunn bygd utelukkende på praktisk arbeid som de fant interessant. Men er det sånn samfunnet er? Tror du et stammesamfunn hadde tolerert en som bare gjorde en god innsats på gode dager? Og som ikke klarte å holde rutiner og gjøre som forventet helt av seg selv? Som ikke forsto de skjulte sosiale kodene i deres samfunn?

 

Skal ikke disse barna kunne fungere i sin familie, med sine venner og komme seg gjennom skolen uten at de har et ødelagt liv før de er blitt voksne? Hva skal til for at den sosiale biten skal fungere? Hva skal til for at de skal klare å besitte samme grunnleggende kunnskaper faglig som andre har? Hvordan gjøre dette om en skal godta og lage full plass til ADHD'en og så finne løsninger ut fra dette?

 

Det er så forbanna lett å snakke som du nn 12:55 gjør. MEN HVA MENER DU EN SKAL GJØRE KONKRET??? Se det har du lite svar på. For ingen har enda funnet den totale løsningen. Hva tror du det er som gjør at skolene står fast for hver nye elev med ADHD de får? Hvorfor er fenglsene fulle av udiagnostiserte ADHD'ere? Hva mener du samfunnet skal gjøre for at også alle disse med ADHD skal fungere optimalt?

 

 

Jeg syns du skal vite hva du snakker om før du uttaler deg. Tenk over hvor mange som sliter, og som du med en slik holdning tydelig gir signal til om at deres problemer kun er fantasi......

 

Til å være lærer så kan du skremmende lite om dette........Men du er ikke annerledes enn de lærerne jeg har møtt som har slike elever. Så jeg tror det er ganske normalt for lærere generelt

 

PS! en blir ikke avhengig av medisiner for ADHD i terapeutiske doser. Og de med ADHD som blir medisinert, har faktisk en lavere risiko for senere å rote seg borti narkotika. Og sentralstimulerende medisin har motsatt virkning på en med ADHD enn på de uten ADHD. En med ADHD blir rolig, mens en uten blir giret opp.

[Anonym bruker]

-Og du skjønner skremmende lite av det jeg skriver. Jeg jobber ikke lenger som lærer fordi jeg synes skolen takler ulike elever altfor dårlig. Jeg snakker ikke som lærer, jeg snakker som mor til et barn med "diagnosen" ADHD som var,ja "avhengig"(sosialt/samfunnsmessig avhengig) i anførselstegn fordi jeg utmerket godt vet at man ikke blir medisinsk avhengig. Vi sluttet jo med medisinene på egenhånd, og det gikk helt fint. Jeg vet hvordan det er å ha et stigmatisert barn med masse ektstra-timer i skolen både assistent og spesialpedagog. Det fungerte svært dårlig! Vi flyttet, endret livsstil(kjøpte bl.annet hest og byttet skole uten noe som helst ekstra opplegg) ALLE karakterene hennes gikk opp 2-3 karakterer... Jeg VET ikke jeg, jeg bare erfarer og tenker. Det du ikke skjønner er at jeg er FOR et mangfold i samfunnet. Jeg LIKER stort sett alle barn/ungdommer utifra den de er. Jeg snakker ikke om at andre menneskers utfordringer er fantasier!!!

[Anonym bruker]

Det som skremmer meg litt er at hvis ikke barnet mitt får diagnose så får det ikke hjelp på skolen ..

[Anonym bruker]

HI med innlegg kl 9.55 , 13.19 og 13.49

 

[Anonym bruker]

Du sa jo at ADHD er en oppkonstruert diagnose, så hvorfor har dere satt inn tiltak som å flytte og å kjøpe hest om der ikke er noe? At dette er tiltak som fungerer for ditt barn er jo bra, men det fjerner ikke ADHD.... Det gjør det bare mulig å leve med. Slik medisin gjør for mange.

 

Ikke alle med ADHD har spes.ped og assistent, men mange flere hadde trengt dette. Rett og slett for å klare å komme gjennom skolen. Ingen med ADHD er like.

 

Og om du tror du har nøkkelen for alle, så er det ikke slik. Dette fungerte for dere, men det vil ikke fungere for alle andre med samme problemer.

 

Jeg er også for mangfold, men samfunnet godtar ikke alt innen mangfold heller. Og disse barna skal ut i akkurat DET samfunnet. Disse barna skal klare å innrette seg i et arbeidsliv, de skal fungere på mange områder. Sammen med en partner, med sine barn osv. En kan derfor ikke bare la de med store vansker "leve det ut". De MÅ lære å innrette seg litt, og forstå at ikke alle innfall og lyster kan følges. At de likevel har sine særegenheter, er jo slik alle har. Og andre skal klare å leve med dem tett innpå. Å leve med en med ADHD er nemlig ikke barebare som partner....... Det kan bli en tung bør.

 

Til HI:

Dersom barnet skal utredes med tanke på ADHD, så skal du huske at barnet ikke endrer seg selv om en diagnose blir satt. Barnet vil være det samme med eller uten en diagnose. Det er bare det at med en diagnose følger rettigheter, og en klarer lettere å tilpasse tiltak.

[Anonym bruker]

Ja, og DET er ille! Alle barn burde selvfølgelig få det de trenger på skolen for å ha det bra, diagnose eller ikke!! Nettopp derfor jeg ikke klarte å jobbe som lærer lenger:( Tror dessværre ikke de såkalte ekspertene har noe særlig sans for begreper som indigobarn/krystallbarn....Har du sjekket ut Steinerskolen?

PS jeg som er anonym 12.20 og 12.55(som hun ble så sint på)

[Anonym bruker]

Hi her.

Vet at barnet ikke forandrer seg med diagnose, men kan være letter med xtra ressurser.

Men så er vi i tvil ang ADHD, om det virkelig er det... (har jobbet med slike barn) , og har lest litt om indigobarn, men finner ikke noe spesiellt om hvilke tiltak man har for de barna

[Anonym bruker]

har i tillegg oppfølging og veilednig med PPT og BUP, men de lærde strides noen ganger om hvordan takle ulike situasjoner. Dette er meget slitsomt,

[Anonym bruker]

Indigobarn/krystallbarn er ingen diagnose. Du kan gjerne selv si at barnet ditt er slik, men hva tenker du det hjelper? Hvor får du hjelp, annet enn svevende svada om hvor spesielle de er?

 

Det er ikke du som setter diagnosen på ditt barn. En utreder jo for å finne ut om det er noe. Og du kan si nei til diagnosen og til medisinering. Det som er poenget, er å kunne finne gode hjelpetiltak. PPT hjelper utfra problemene, og ikke etter diagnosen. Og da må en finne problemene først.

 

Litt som med dysleksi; en kan fort se et alvorlig tilfelle av dysleksi, men det krever mer kartlegging for å finne de eksakte vanskene og hvordan hjelpe best mulig.

 

ADHD er utrolig ulikt fra person til person. Du kjenner noen med den diagnosen, men ikke alle. Så du hvor ulike de barna var? Like ulike som alle andre.

[Anonym bruker]

Har dessverre av erfaring blitt kritisk til hva ppt og bupp faktisk hjelper utifra. Ofte virker det som om det er mer utifra ressurser enn behov. Om alle hadde fått hjelp utifra behov/prolemer hadde jo ingen trengt diagnose? Hadde drøssevis av barn på skolen som trengte hjelp, men som ikke kunne få det pga manglende ressurser. Men med diagnoser og enkeltvedtak var det en annen sak,-da har jo systemet KRAV på seg om å hjelpe ifølge loven. Helt sykt hele greiene:( Å kalle andres måte å se verden på for "svevende svada" er jo bare temmelig arrogant da. Sier ikke at min datter ble "frisk", hun har aldri vært "syk". Og vi snakker ikke om "tiltak". Men hun har som alle mennesker best av å få leve slik at hun har det best mulig, noe som selvfølgelig er forskjellig fra person til person. Jeg har også prøvd diagnose-medisiner-utredning-ressurser-metoden og kan bare uttale meg i forhold til at det ikke hjalp MITT barn nevneverdig. (og også litt i forhold tilalle de barna jeg har jobbet med selvfølgelig) Det er faktisk mange måter å se verden på.....

[Anonym bruker]

HI igjen

Vi har som sagt tett oppfølging , men virker so mBUP og PPT har ulike meninger om hvordan enkelte situasjoner skal takles, og også ser vi forskjell fra hvilke veiledere vi har .

Er litt lei av å prøve frem, skal barnet mitt være "forsøkskanin" ?

 

 

[Anonym bruker]

Det du vil erfare, er at sånn er det. Du må selv plukke ut det du føler er riktig for ditt barn. Det du ser virker. Du kjenner barnet ditt best. Det trenger ikke være skrevet i en bok av fagfolk for at det skal fungere. Fungerer en ting for dere, så bruk det.

 

Dette er det problemet en møter hele tiden og overalt. Også i seg selv som forelder. En ønsker å gjøre ting riktig, og en ønsker riktig hjelp når en trenger det. Men til syvende og sist så er det foreldrenes oppgave og "jobb". Samme hva som er med våre barn. En får dessverre ikke instruksjonsbok med barna.

 

Og det er sant det om at tiltak styres mest utfra økonomi, og så kommer behovene til barnet i andre rekke. Det det offentlige ikke har forstått, er at med slike barn kunne de spart mye ved å sette inn gode og nok tiltak helt i starten, i stedet for å lappe ting når alt har raknet.

[Anonym bruker]

Kjære du! Skjønner fortvilelsen din. Hvordan de til syvende og sist forholder seg til barnet ditt, vil nok vel så mye ha med mennesket og det menneskets egenskaper å gjøre. Derfor er det så utrolig sammensatt hvordan ting mellom mennesker fungerer, om du skjønner hva jeg mener. Har opplevd mennesker som er fulle av teoretisk kunnskap, men rett og slett ikke klarer å få god kontakt om du skjønner? Evne til relasjonsbygging og alt det der,-hvordan du selv påvirker i møte med noen(barn eller voksen:) Var en vakker mor med to barn med store utfordringer som sa til meg en gang: stol på deg selv,-det er DU som vet hva barnet ditt trenger hvis du kjenner ordentlig etter... -Vanskelige greier har jeg opplevd mange ganger!