Min datter virker så usikker og redd i mange situasjoner.

[Anonym bruker]

Vi har en jente på 3,5 år som hele tiden har vært en sta og bestemt liten frøken. Nå virker hun til å ha blitt usikker og sjenert i en del sammenhenger, for neste gang å ta heeelt av på feks en butikk. I folkemengder/tilstellinger ved td bhg blir hun også usikker, står tett inntil meg, vil helst holde hånden eller bæres, gjerne kommer det ønske om at vi skal reise hjem med en gang. Vi sliter nå med leveringen i barnehagen om morgenen. Nå til høsten var det tre nye voksne i barnehagen og hun liker absolutt ikkje den ene mannen som har begynt. Hun hyler og skriker, vil hjem, vil ikke være der, vil helst vite hvem av de voksne som kommer til å være der på forhånd.

Hun var ett etterlengtet barn etter mange ufrivillige aborter, så er redd vi til tider har vært for overbeskyttende. Jeg har vært ekstremt mye alene med henne og broren (som nå er blitt 16 mnd). Det var en tøff fødsel og hun hadde som helt liten litt problemer med nakken pga at hun ble tatt med sugekopp. Hun har sovet veldig lite og urolig til hun var 1,5-2 år. Nå sover hun mye bedre og som oftest natten igjennom. Det sier seg selv at med lite søvn og avlastning av far, at det til tider har vært tøft. Vi har også vært veldig uenige om oppdragelsen. Jeg sier nei og far sier ja. Vi bor sammen, men den siste tiden har jeg satt ned foten. Han har nå blitt nødt til å kutte ned på jobbingen sin og gi seg mer tid til barna sine. Jeg var en periode helt utslitt og vurderte sterkt om jeg rett og slett skulle gå i fra han, for da var han nødt til å ha barna minst annen hver helg. Det vil si at jeg hadde fått litt avlastning og tatt meg litt inn igjen. og dermed fått mer overskudd til barna også. Så det er litt uroligheter i hjemmet også.

Frem til mai i år var jeg hjemmeværende, men har etter juni mnd jobbet 100 %. Det er en jobb jeg stortives med, men det ble nok en brå overgang, spesielt for jenta vår.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men fint om noen kan komme med tips om hva jeg kan gjøre for å få jenta til å trives i bhg igjen og for å hjelpe henne med usikkerheten. Er i prat med mannen i bhg om dette, men han klarer heller ikke peke på hva det kan være som gjør at hun ikke liker han. Det virker som om alle de andre barna synes han er stor stas.....

Dette ble rotete, så håper dere forstår litt av det...

[Anonym bruker]

Jenta mi på 4 og et halvt er også "vanskelig" å levere om morgenen i barnehagen. Ofte må en av de voksne holde henne mens hun protesterer og jeg bare går. Vi har en god dialog med de ansatte i barnehagen og vi vet at hun gir seg med en gang jeg har dratt. Hun trives godt ellers. Hun er også blitt mer usikker enn hun var før, og det er ofte derfor vi sliter om morgenen. Vi leverer ganske sent, og hun blir tydelig utilpass og flau hvis alle barna og de voksne snur seg mot henne om morgenen. Hun er også veldig bestemt og sta, og det har jo sine positive og negative sider. Hvis en av de voksne spør bare henne om et spørmål i samlingsstunden f.eks blir hun flau, snur seg vekk og vil ikke svare. Men hun er trygg og trives i andre sosiale sammenhenger bare fokuset ikke er bare på henne. Hun har en lillebror på 15 måneder og problemene med levering om morgenen har blitt værre etter at han ble født. Men jeg vet ikke om det er pga alder eller han.

 

Det kan hende noe av usikkerheten til jenta di har samme grunn som min. I vår barnehage er de flinke til å ta hensyn og ikke presse henne etterhvert som vi har funnet ut mer om hvorfor hun gjør som hun gjør.

 

Har dessverre ikke mange andre råd, får håpe det blir bedre ihvertfall:)