Gruer meg til jul hos svigers....

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg gruer meg er at fra vi kommer inn døra hos de er lillegutt deres eiendel, de orner og styrer og overser meg totalt, akkurat som om jeg er luft.... Får vel ikke ha mitt eget barn på fanget denne jula, blir lei meg bare av å tenke tanken.... Vil jo gjerne kose meg med mitt eget barn i jula......

[Anonym bruker]

Må du slutte å sutre! Det er da ikke bare ditt barn. Lærte du ikke å dele i barnehagen du da?

[Anonym bruker]

Forstår deg veldig godt..

Du har all min sympati. Svigerforeldre som bare overtar alt og setter deg til side..

[Anonym bruker]

Bra at noen kan forstå hvordan det føles.....

[Anonym bruker]

Får en liten følelse med innlegget ditt at du er veldig dårlig til å si ifra. Stemmer det?

I så tilfelle synes jeg du skal bestemme deg for at du og lillegutt skal ha en fin jul sammen hos svigerforeldrene dine, og det du kan gjøre for å få det til er å si ifra på en ordentlig og hyggelig måte når noen behandler deg dårlig...

 

Lykke til, håper dere får en hyggelig julefeiring, og at alle som feirer sammen kan få glede av barnet:)

[Anonym bruker]

Forstår deg svært godt..

 

Si at du har lyst å ha han på fange og kose med han du også. Vær tydelig.

 

Si at dere skal ta bilder meg deg og han, og så kan han jo bli sittende lenger hos deg..

 

De skal respektere dine følelser, men naturligvis må de få være litt sammen med barnebarnet også..

 

Her viser svigers nesten null interesse, mens mamma og pappa nærmest overfaller knøttet... De løser vi med at de får stå opp med henne alle morgener.. Da får vi sove lenge, så da er det win-win :-)

 

Gruer meg til jul hos svigers, men av andre årsaker...De er selvopptatte, og jule handler om å drikke seg fulle... :-(

[Anonym bruker]

begynn å prat til barnet ditt på en måte som egentlig er ment til dem..

 

"lillevenn, skal du og mamma gå på badet å skifte bleie? ja det må vi gjøre.." samtidig som du røyser deg opp å tar barnet fra den som holder det.

 

"har du lyst på banan? jaaa... skal du og mamma gå på kjøkkenet å spise litt?"

 

"se for en fin bok du fikk i , skal du og mamma lese litt i den?"

 

osvosv...

 

hjalp iallefall meg masse...

[Anonym bruker]

Trist at du skal ha det sånn. Prøver du å involvere deg når du er hos dem da, eller går du inn i rollen som en som er utenfor fordi det er sånn du forventer at det skal bli? Hjelper du til med middag, forberedelser osv, og gleder deg over at svigerforeldrene dine koser seg med barnebarnet sitt? Den eneste du kan forandre er deg selv, vet du, og innstilling kan gjøre MYE. Lykke til.

[Anonym bruker]

K O M M U N I K A S J O N! ! ! ! !

Det må da gå ann si dette til dem på en normal måte?! Herrefred..

[Anonym bruker]

Syns mange besteforelsdre har en tendens til å være sånn. De tenker nok ikke på at vi foreldre også vil dele spesielle øyeblikk med barna. Jeg ble fryktelig provosert første gang vi var i dyreparken og bestefar raste avgårde med jenta og tok helt over. Fikk ikke se hvordan hun reagerte på noe der. Men likevel....det er da flott for ungene å ha slike minner om besteforeldre som virkelig gleder seg over å være sammen med barnebarna! Besteforeldre er også viktige i ungenes liv.

[Ranveig R]

Snakk med svigers om det.

 

Spesielt svigermor kan vere litt overivrig, spesielt dersom det er lenge sidan vi har sett dei, og sjølvsagt då ungane var nyfødde. Ho ville helst overta babyen det sekundet vi kom inn døra og holde på det til vi gjekk igjen.

 

Men det er rett og slett kjempelett å sørge for at det ikkje skjer. Når svigermor går bort for å ta babyen frå deg seier du berre noko slikt som at "Nei, no har eg lyst til å holde ho litt. Du får holde ho om ei lita stund."

 

Det ER lov å gje beskjed, og ganske tåpeleg å la vere. Samtidig må du passe på at svigermor får delta nok til at ho kan bygge opp eit forhold til barnet ditt, det tjener alle på i det lange løp )

[Ranveig R]

Refererte visst til barnet ditt som "ho", beklager det, meinte sjølvsagt "han".

[missmona]

Skjønner godt at du gruer deg, svigers overkjører deg totalt høres det ut som. Jeg har selv mye problemer i forhold til min stesvigermor. Hun er ondskapen selv og har hakket på meg fra jeg gikk gravid med min første. Problemer vårt har vart i fem år nå, og det er vondt å tenke på hva det har gjort for min selvfølelse og hvor langt ned man kan komme. Jeg har selvsagt tatt det opp med henne, uten at hun har endret væremåte. Vi har prøvt å ikke ha kontakt med dem over lengre tid, men de forandrer seg ikke.

Nå er mine barn 5,3 og 1,5år og siden første barn var 1 år har vi valgt å kun feire jul hjemme og alene. Vi argumenterer med at nå er vi vår egen lille familie som vi ønsker å bruke tid på og skape våre egne tradisjoner. Så er det nok av andre pliktbesøk. Jeg skal ikke ha ødelagt julen pga henne.

 

Vi bør øve oss på å bli tydeligere, men det er ikke lett å prate for døve ører. Men prøv før det går for langt. Utrolig hvor fort man mister krefter..

 

Får du støtte av mannen din? Min største bekymring nå går på at min mann ikke klarer å skjerme barna mot hennes lite lure uttalelser og hvordan jeg skal formulere meg når barna spør om hvorfor mamma sjelden blir med på besøk.

[Anonym bruker]

Uff da.. Så kjedelig å ha det slik..HVorfor i alle dager sier du ikke fra?? Jeg hadde glatt gjort det om mine svigerforeldre oppførte seg slik.

[missmona]

Takk for sympatien!

 

Jeg har prøvt å si ifra og prøver å svare igjen. Men jeg synes det er vanskelig å være frekk tilbake selv om jeg egentlig ikke bryr meg om de blir såret. Jeg har blitt nedpsyket over så mange år at jeg blir dårlig bare det blir snakket om de.

 

 

[Anonym bruker]

Missmona: har hatt det jævlig jeg å, og nå er all kontakt brutt. Trist, men jeg ble psykisk syk av det tilslutt og da er det ikke verdt det.

[Anonym bruker]

Det er vel ikke ofte de får se barnebarnet. Kanskje du kan tilby deg å hjelpe til litt også? Hvis de styrer og ordner, hører det ikke ut som om du hjelper til.

 

Og prøv å vær takknemlig for at du faktisk har besteforeldre som bryr seg om barnebarna sine. Ikke alle har det. Noen ligger i grava.

 

[missmona]

Det er akkuratt slik jeg har det, sliter veldig psykisk. Hva gjorde du? Godt å få svar fra en som skjønner hvor vanskelig det er. Takknemlig for svar fra deg!

[Gjest]

missmona:

Jeg skulle gjerne likt å vite hvordan du hadde det med dine svigers, Her har det gått så langt at jeg blir faktisk fysisk syk når de kommer. Kan jeg sende deg PM? Eller du kan sende meg en PM?

 

Og til HI.

Jeg forstår deg, Jeg er også fullstendig overkjørt av mine. De driter en lang marsj i det meste man måtte mene. Send meg gjerne en PM du også. Jeg trenger noen å snakke med om dette som forstår, og det høres ut som om du også trenger det:-)

[missmona]

Hei Myrtel

 

Jeg vil gjerne snakke mer med deg. Er ganske fersk på denne siden, så forsår ikke helt hva du mener med PM - personlig melding? Og isåfall hvordan det gjøres?

[Gjest]

miss mona.

 

tror du klikker deg inn på navnet mitt og legger igjen en melding. er ikke noe iq troll på dette jeg heller:-))

[Anonym bruker]

Høres ut som ei grusom bestemor. Tenk å ville ha barnebarnet i armene hele tiden, og kose med ungen. Føsj, for ei gæern kjerring!

[missmona]

Hei igjen!

 

Da har jeg sendt deg en melding. Håper den kom frem!