Sutrete baby

[Anonym bruker]

Jeg har en baby på 2.5 mnd som er så innmari sutrete. Hun slet med kolikk og vondt i magen tidligere, men er kvitt dette nå, så vet at den gråtingen hun holder på med nå ikke er fordi hun har vondt. Gjennom dagen sutrer hun og klager omtrent hele tiden syns jeg. Hun er i godt humør og smiler og prater hvis hun akkurat har fått mat, er uthvilt og da får ligge naken på badet og "prate". Hun er også i ganske godt humør hvis hun får ligge for seg selv med babygymen eller uroen sin, men kan jo ikke la henne ligge alene hele tiden heller. Hvis vi tar henne vekk herfra, begynner hun stort sett å sutre igjen. Bekymrer meg litt at hun liker så godt å ligge alene. Andre steder enn på badet er hun ikke særlig interessert i å prate med oss. Dette gjelder også når hun blir båret. Hvis vi skal holde henne må vi holde henne på èn spesiell måte og gå rundt i huset. Helt umulig og holde henne eller ha henne på fanget mens vi sitter i ro. Dette fører også til at jeg må gå fra barselgrupper o.l fordi hun bare hyler. Blir enda mer frustrert når jeg ser hvor rolig de andre babyene ligger.. dette er utrolig slitsomt og begynner å bekymre meg for om det kan være noe gale med henne. Altså hun smiler og prater og har blikkontakt med oss, men er gjerne bare et par ganger om dagen ellers er det sutring og smågrining. Er det bare slik hun er eller kan det være noe gale med henne? Er det noen som har erfaring med lignende babyer og som vet om det kommer til å gå over? Er redd for at hun alltid kommer til å være "sur" og asosial.. kan også nevne at det er enda verre i besøker og andre sammenkomster. Da skriker hun stort sett alltid så det er omtrent bare meg og mannen min som har sett henne smile. Syns dette er trist..hun har jo så fint smil Det hindrer oss også i å ta henne med ut på ting

[Anonym bruker]

Jeg kan "trøste" deg med at jeg har hatt en sutrete baby i 1 1/2 år....hadde også kolikk, var generelt urolig, måtte bæres...og er utrolig mammadalt..så en bedring da han begynte i barnehagen da han var 1 1/2 år da...han virkelig trengte det:) Men det er ofte at de er slik helt fram til de klarer å krype, gå, leke selv og klare ting selv. Huff, ja jeg husker også cafebesøk, barselgrupper og selskap...med en hylende og sutrete unge...hver gang...blææ....men det gåååår over;)