Andre ensome stemødre?

[Anonym bruker]

Har opplevd svangerskap og barseltid som svært ensomt. Resten av tida også, men særlig sårt i disse periodene.

Når jeg var gravid med nummer to og i tida etter minste kom til verden, var det aldri om å gjøre at faren skulle springe rundt å underholde vår eldste. Når stebarna ikke var hos oss, så var vi fremdeles een familie, og vår eldste måtte tilpasse seg at det var kommet en baby i familien. Men stebarna skulle ikke måtte "lide" av den grunn og alltid på samvær så ble jeg sittende alene med et, og siden to barn.

De skulle ha alenetid, og kvalitetstid dagen lang. Ikke kommer han seg i seng i skapelig tid, så han av og til kan stå opp med de små, det er automatisk min oppgave. Fri i forbindelse med barsel og permisjon har blitt brukt helt og holdent på særkullsbarna, og ikke på babyene.

Fokus er alltid de større barna, og når det ikke er samvær, så er det jobbing. Det er jo i mine øyne veldig synd. Når vi fikk nummer to, var eldste i barnehagen, og det er jo helt normalt og helt greit. Poenget er at det aldri var gjort samme hensyn til eldste felles som til de eldre stebarna.

Det er helt greit at våre barn er hos tanter og onkler og hos besteforeldre, av og til må de, om vi har ting å ta oss av. Det er ikke alltid de har lyst, men allikevel MÅ de. Stebarna må aldri det, de får bestemme å regjere, og resultatet er at jeg sitter igjen med alt ansvaret og all jobben. Jeg tenkte jo at han skulle bli en like god og dedikert far for våre barn som han er for sine eldste barn, men den gang ei. Jeg tar også mesteparten av kostnadene med fellesbarna. Han har jo aldri råd til å bidra, aldri råd til å kjøpe noe, og de trenger visst ingenting, alt er godt nok. Når det gjelder de andre barna sine, er det ikke måte på hva han har råd til, tid til og lyst til. Jeg er ofte så skuffa, trist på barnas vegne, og jeg er også veldig ensom.

Andre som er i samme situasjon? Hvordan tankle situasjonen og hvordan kan vi forbedre situasjonen?

[Anonym bruker]

Dytt!

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

dytter og dytter

[Anonym bruker]

Jeg har bare dyttet en gang selv, så det er tydeligvis andre med interesse for temaet. Så ikke bare dytte, dele!

HI

[Anonym bruker]

ta kontakt med familievernkontoret i din kommune, de kan garantert hjelpe deg og er i mine øyne gode hjelpere på mange områder :-)

 

han trenger å høre fra noen andre at dette ikke er rett

[Anonym bruker]

Hei,

 

Har litt lik situasjon med deg... Det er både tungt og tøfft...

 

Værst av alt er biomor, som hele tiden dikterer hva vi skal og ikke skal gjøre med tanke på særkulls.. Skal hele tiden sende sms'er og gi dårlig samvittighet.. Nå prioriterer du de små forran særkulls, selv om han absolutt ikke gjør det. Moren tror at alt skal være som før, på tross av at vi har to små.

 

Alt blir snudd på hode når tennåringen (særkulls) er her, og hun skal regjere og sjefe.. Mamma sier jeg får det, mamma sier du skal kjøpe med det...

 

Greit nok er det vanskelig å være tennåring, men alle må ta hensyn til alle.. Hennes mor må også vise oss respekt, om hun forventer at jeg til en hver tid skal stille opp for datteren hennes.

 

Gi og ta!!

 

Stemor rollen er langt fra rosenrød :-(

[Anonym bruker]

Så herlig å se an mann som tar ansvar for barna han har utenfor forhold, men såklart trist for deg, det burde finnes en gyllen middelvei.