Gå til innhold

prøver her også!! dikt...??


Anbefalte innlegg

Skrevet

skrev på anonym men... like greit her :) :)

 

trenger å fortelle min mor at det kommer en baby til.. jeg sliter med å si det, og kaster nesten opp hver gang jeg prøver...tenkte til slutt at jeg får være så barnslig å skrive en mld... men kanskje at det var i form av et slags dikt, som kunne være litt søtt..

 

hun kommer nemlig til å klikke ganske bra av nyheten,så gjøre det så..behagelig som mulig.....

 

 

pls?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Når man har ett barn fra før av og venter nr 2 så bør det vel være greit å si det ansikt til ansikt?

 

Jeg skjønner at du gruer deg men sånn er livet:o)

 

Hadde du spurt om et dikt for å fortelle det til moren din på en morsom/fin måte så skulle jeg sikkert ha funnet noe men ikke når du er redd for at hun skal "klikke"!

 

Lykke til!

 

Ps: Ja jeg sier ting rett ut i dag, det er tross alt fredag den 13!

Skrevet

Den lille passasjèr tok plass i sin trange, lille, mørke kupè

 

En ni måneders ferd, på vei i mot livet

 

På denne reisen trengs ingen billett velkommen ombord er den rett og slett

 

Her skal den få bo til den blir ganske så stor. Helt til den dag da far blir far og mor blir mor og du blir bestemor

Skrevet

takk. piss nervøs, så sendte det diktet nåååå vinterflickan..

 

det er vanskelig å si det,selv med nr 2,fordi hun ikke viiil dette!

Skrevet

Bestemmer moren din over deg?

 

Du er over 18 år?

Bor ikke sammen med mor?

Tjener dine egne penger?

Fikser personlig renhold og drift av hjemmet?

 

Jeg ville blitt mere forbanna over et dikt enn at du sa det rett til meg.....

 

(Men nå vet jo ikke jeg grunnen til at du er pissredd moren din og gruer deg kvalm til å fortelle noe som burde vært hyggelig!)

Skrevet

Er du voksen og tar ansvar selv sammen med mannen din kan du jo og vente å fortelle om graviditeten?

Skrevet

Bare hyggelig og ønsker deg (dere) lykke til:)!

 

Var selv kjempe nervøs for å fortelle det hjemme, men det gikk mye bedre enn forventet og nå gleder de seg. For selv om man er voksen så betyr det mye at de hjemme også kan glede seg og gi støtte. For meg betyr det iallfall mye;)

Skrevet

jada er voksen og alt det der. men vi har ikke hatt noe godt forhold. jeg har liksom "alltid skuffet hun" og å bli gravid nå (alder av 23) så er det fortsatt en skuffelse....

 

men men. ikke lett å forstå....

Skrevet

Du skal slutte å tenke på at du "skuffer henne"!

 

Så lenge du ikke skuffer deg selv så bør en slik beskjed gå veldig greit.

 

Nå skal du gå til speilet på badet og si:

 

Jeg er voksen, jeg tar mine egne avgjørelser og gjør det som er best for meg og mine!!

 

Lykke til

Skrevet

takk... man blir litt "smårar" når man har fått slike undertrykkede følelser oppigjennom,ang skuffelser osv..

 

men men.... hu tar vel kontakt når hu evt ikke er sur mer...

Skrevet

moren min har alltid sett på meg som den som ikke greier noen ting. vær gang jeg skal gjøre noe (som ta en prøve, eller søke på en jobb) så får jeg beskjed om at "det greier du aldri"

 

poenget er at den beste måten å vinne på er å bevise at hun tar feil. du kan ikke leve opp til hennes forventinger - for det er ditt liv. stå for det du velger med ditt liv selv og motsi henne når hun sier at hun blir skuffet. foreksempel klikker hun i vinkel fordi du er gravid så svarer du helt rolig med "jeg skal ihvertfall vise barna mine at jeg elsker dem uansett og ikke dømme dem fordi de tar andre valg en det jeg ville gjort"

 

om du gjør sånn konsekvent hele tiden, så blir det ikke så effektivt å klikke i vinkel for moren din

Skrevet

Beklager men jeg vil ikke høre om dine undertrykkede følelser......... har du vært å tittet i speilet??

 

Ja, jeg er slem mot deg men det er meningen!

 

Kom igjen jente, dette klarer du!!

Skrevet

Leit at du føler det på den måten, men er enig med Dronningen.

Du skal ikke måtte tekkes henne, du er en stor jente nå:-)

 

Jeg tror samtlige føler at man ønsker å leve opp til de forventingene foreldrene har til oss. Noen er mindre selvstendige mht til dette og streber etter anerkjennelse og tanken på at man aldri er bra nok.

 

Jeg ser også hvor viktig og grunnleggende det er med foreldre som er støttende og overbærende.

 

Ønsker deg lykke og mot på veien:-) Og gratulerer med barn i magen:-)

Skrevet

klarte det iallfall og det gikk veldig bra, fra begge sider. så det går greit...

 

:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...