Andre som har vært til ultralyd i uke 4-5?

[Heldig mamma til ♥to gutter♥]

Jeg ble gravid etter å ha tatt angrepille. Vi har en gutt på 6 mnd og hadde ikke tenkt å få en til riktig ennå. Hadde et lite uhell rundt eggløsningen, derfor tok jeg angrepille. Hadde lett blødning ca 1 uke etter som jeg trodde var starten på mensen eller skyldtes angrepillen.

 

Tok test 2 uker etter "uhellet" og fikk da svakt positive tester. 4 dager etter fikk jeg mer positive tester og CB digital viste gravid, 1-2 uke.

 

Hadde en time hos gynekolog fra før for celleprøve.. Regnet med at jeg var ca 4 1/2 uke på vei da jeg var der. På ultralyd kunne hun se fortykket slimhinne i livmoren, litt mindre fortykket enn hun hadde regnet med hvis jeg var 4 1/2 uke. (Tror det var 16mm). Ingen tegn til fostersekk ennå. Hun trodde at jeg da enten var veldig tidlig på vei eller at det ikke kom til å bli noe av gtaviditeten.

 

Nå har jeg liksom innstilt meg på at vi skal få en til og ønsker at spiren skal sitte når jeg først er blitt gravid. Hvis ikke kommer jeg til å føle at det er min skyld og at jeg har tatt en slags abort ved å ta angrepille..

 

Noen som har erfaring med så tidlig ultralyd? Hva ble resultatet?

 

Kjenner jeg er litt redd for at jeg kan ha svangerskap utenfor livmoren også..

 

[ღMorgenSolღ]

Jeg har hatt ul i uke 6, jeg vet ikke hvor stor forskjell det er fra 4-5-6 men da jeg var, så det knapt ut som det var noe der.. Bare et hjerte som slo, kansje din lille ikke har kommet så langt at hjertet har begynt slå?

 

Du skulle ikke ventet litt også ta en ul til ?? Hvis du ønsker beholde barnet, så er det vel bare vente se hva som skjer?

 

 

 

[Heldig mamma til ♥to gutter♥]

Takk for svar. Ja, har nok skjedd en del mellom uke 4-5 og 6.

 

Jeg glemte å si at jeg har fått en ny time om 3 uker. Men lenge å vente i uvisshet synes jeg.. Så jo ikke fostersekk, plommesekk eller noe. Bare litt tykk slimhinne..

 

Må selvfølgelig bare vente og se. Abort er uansett ikke aktuelt. Men dersom det skulle være et svangerskap utenfor livmoren kan det jo bli skummelt dersom jeg går for lenge..

[ybab_07 gutt+twins i magen]

Jeg var på kontroll, siden vi prøvde bli gravid ved hjelp av hormonpreparat, og da hadde jeg testet positivt bare dager før.

Gynekologen min. Ei sjikkelig snål dame mente at NEI! jeg var nok ikke gravid. Var da 4+3. Men hun tok blodprøve for å sjekke hcg da siden jeg var så påståelig. Kunne da virkelig kjenne på kroppen at det var noe der. Dagen etter ringte hun og sa at ja, jeg var nok gravid, men måtte komme tilbake etter et par dager, for hun misstenkte svangerskap utenfor livmora. Kom tilbake på ny ul 5+0. Ble sittende og vente og vente, helt til gyn stengte. Drittk****a hadde gjort en feil og glemt meg av å gått for dagen... Kan legge til at det er LANGT for oss å reise til sykehuset. Men en snill legesekretær syns så synd på meg at hun sendte meg ned på akutten. Kom til slutt inn der, å måtte jo forklare i mente hvorfor jeg var der.

De foretok ul, men kunne ikke se noe. Bare en noe fortykket slimhinne, som på deg. Legen kalte på overlegen, og ville han skulle se på meg, og igjen måtte jeg forklare hvorfor jeg var der... Han tittet på meg og kunne ikke se noe, som tydet på hverken svangerskap utenfor eller i livmor. Han ristet oppgitt på hodet og lurte VELDIG på hvorfor hun gynekologen hadde bedt meg komme tilbake så tidlig, fordi det var for tidlig å kunne se noe. Han sa det tilogmed flere ganger. At 5 uker er for tidlig å kunne se noe som helst i de aller fleste tilfeller.

Ble satt opp på ny time to uker senere, 7+0 til ny ul.

Måtte da gå som deg med ingen aning om hvordan dette skulle gå..

Selvom legen sa at mest sansynlig var nok alt ok, hadde jo gyn sådd uroen i meg med å so det hun sa.

Da jeg kom tilbake 7+0 var jeg DRITNERVØS, mildt sagt.

Så for meg svangerskap utenfor livmora, abortpille og hele greia.

Var helt på gråten når jeg la meg oppå benken.

Bildet kom opp på skjermen, og der åpenbarte det seg ikke bare en, men TO snå bønner med blinkende hjerter.

Jeg kunne ikke slutte gråte og le.

Jeg som kom med instillning om abortpiller, kunne forlate leende gråtkvalt med viten om at to små spirer grodde inni meg

 

Ble veldig langt, men vet hvordan du føler det, Og de neste ukene kommer nok ikke til og bli morro. Men håper at du ser litt lysere på det.

For de aller fleste er det nok ingenting og se så tidlig, og det er i de fleste tilfeller ingen grunn til bekymring.

Ønsker deg ALL lykke til videre

[Belladonna med to gutter]

Hadde ul i uke 5, så noe som lignet en peanut det inne, men enda ingen hjertelyd. Be om å få ta hcg- prøve!!

[ano`num *17.03.10*]

Jeg har. Noen av de verste ukene jeg kan huske å ha vært gjennom psykisk!

 

Ble sendt til ul på sykehuset når jeg var 4+3. Der kunne gyn se noe. Men han mente det bare var rester etter siste fryseforsøk. Som jeg hadde hatt et par mnd tidligere, og at mensen var rett rundt hjørnet-

Jeg hadde testet positivt dagen i forveien!

 

Fikk ny time torsdagen ei uke etter for sjekk. Han mente det da ville være aktuelt å vurdere utskraping.

Når jeg kom inn, etter ei uke i helvette, med gråten i halsen kunne han se noe han mente var en tom fostersekk med litt grums i. Fikk ny time mandagen etter for å se hvordan det utviklet seg.

Det ble målt hCG men denne hadde ikke en tilfredstillende stigning.

Jeg var fra meg! Reiste bort i hui og hast den helgen i et forsøk på å få annet å tenke på. Var så bortreist at vi reiste fra baggen vår i gangen :/

Kan le av det nå!!

 

Husker jeg var rådårlig og nedbrutt psykisk. Kvalm til fy!

 

Mandagsmorgen sto jeg over do både før og etter at jeg fikk kjørt eldste avgårde om morgenen..... Akkurat da ønsket jeg bare å ende på alt. Håpet de kunne ta utskapningen samme dag slik at jeg ble ferdig fortest mulig.

 

Når vi endelig kom oss inn til ul kl 17:15 fikk vi se en "bananform" med et kryss som blinket, alias et bankende hjerte.

Da var lykken stor da!!

 

Desverre så hang den psykiske "nedturen" igjen gjennom hele sv.skapet. Jeg vår så sikker på at det ville gå galt hvert øyeblikk.

Et grusomt sv.skap rett og slett! Som endte med en depresjon etter fødselen. Jeg hadde katastrofetanker og var redd for det meste. Redd for å kjøre bil i frykt for alle som kjører uvørent (har høy bil så jeg ser om folk sitter å fikler med mobil osv), redd for å ta ferje i frykt for forlis, avlyste sydenturen fordi jeg ikke kunne fantasere om å fly engang. Var tm redd for alle flyene jeg hører gjennom dagene - til vanlig legger jeg knapt merke til det. Holdt pusten fra jeg hørte dem til de var borte, i frykt for å få dem i hodet.....

 

Nå, 2år senere, er det kun dette med å selv sitte i et fly som henger igjen. Fløy engang i nydelig vær over Rondane, nydelige snødekte fjelltopper så langt jeg kunne se - men alt jeg tenkte på var "mon tro hvilken topp vi kræsjer i?".

 

Ta godt vare på deg selv i denne tiden!!

[Heldig mamma til ♥to gutter♥]

Takk for gode og oppmuntrende svar alle sammen :-)

 

Jeg føler meg mindre gravid enn jeg gjorde for 1 uke siden. I tillegg har jeg litt rosafarget utflod. Tror selv jeg enten er i ferd med å miste eller har en graviditet utenfor livmoren. Har en legetime for noe annet til uka, så kan jo be om å få målt Hcg med et par dager mellomrom..

 

Blir noen slitsomme uker psykisk dette, gitt..

 

 

[Heldig mamma til ♥to gutter♥]

Hm.. Da har jeg begynt å blø.. Blir nok ikke noe denne gangen likevel.. Hadde jeg enda ikke tatt angrepillen. Nå føler jeg det er min feil og at jeg har tatt abort på en måte.. Hadde jeg visst dette, hadde jeg aldri tatt angrepillen..

[Gjest]

Du har ikke tatt abort, eller fremskyndet/påvirket det at du evt mister nå ved å ta angrepille!

Det er ikke noe du må tenke på!

 

Angrepille fungerer jo ved å påvirke hormonene slik at el ikke kommer/blir utsatt.

Men er el alt på gang så funker jo ikke det. Da er det for sent.