Er så lei alt mas nå... (hormonutbrudd!)

[Anonym bruker]

Jeg er 24 uker på vei og sliter med hypermesis og diverse andre fysiske skavanker i dette svangerskapet.

 

Jeg har et par gravide venninner som har funnet ut at de vil være super sosiale, de vil gå turer, trene sammen, gå på kafe, kino og alt annet tenkelig. Jeg synes at det er koselig at de inviterer meg med men;

 

Når jeg da takker nei til å bli med på tur, og begrunner dette med at jeg spyr bare jeg kommer meg ut av døren, så sier de at de forstår meg. Deretter blir jeg invitert på lunsj, "med masse god mat", jeg blir kvalm av lukten av ei brødskive og takker nei. De blir furtne, jeg føler at de mener at jeg må ta meg sammen, at det ikke er SÅ fælt å være gravid.

2 dager senere inviterer de meg med på gravidtrening, jeg takker igjen nei, og den gangen ble det virkelig kryssforhør. Jeg følte at jeg måtte forsvare at jeg takket nei til dem igjen, men herregud, jeg har jo ikke helse til å gjøre annet enn å ligge på sofaen. I tillegg til hypermesis så er det andre faktorer som spiller inn, som jeg ikke vil fortelle dem.

 

Er det vanskelig for dem å forstå at jeg sliter? Jeg er konstant kvalm, kaster opp 10- 15 ganger daglig og har 2 unger å ta meg av utenom.

 

De kommer også med utsagn om at jeg kan jo bli med når jeg ikke er kvalm lenger, jeg er 24 uker på vei nå, og det ser ikke ut til at jeg blir noe bedre, jeg blir irritert på slike kommentarer siden de ikke har vært kvalm en eneste dag i sine svangerskap, og jeg hver dag i mine.

 

Jeg mener at de bør respektere at jeg fint takker nei til å bli med dem. Hvis jeg snart blir frisk så gleder jeg meg først og fremst til å spise middag igjen!

 

Det kan godt være at det er hormonene mine som snakker nå, men jeg er så utrolig lei av å ikke kunne gjøre noe, og lei av å ikke bli forstått.

[Anonym bruker]

Så synd at du ikke får mer forståelse rundt deg... Her har mann, barn, familie og venner masse forståelse og omsorg for min situasjon, jeg er også sykemeldt med hyperemesis. De er veldig glade om jeg kommer på middag eller besøk med familien min, selv om jeg bare sitter / ligger i et hjørne av sofaen hele tiden, men ingen sier noe om jeg sier nei til en invitasjon, annet enn "ta vare på deg selv" og "god bedring"...

 

Du må i hvert fall ta vare på deg selv, og ikke presse deg til noe du ikke har overskudd til, får håpe omgangskretsen din behandler deg fint femover:)

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare be dem om å slutte å invitere deg med på ting siden du ikke kan likevel? Så slipper du mas og de slipper å mase på en som ikke kommer uansett