Jobb og sykmelding

[Anonym bruker]

Jeg jobber som ped. leder i barnehage og er 50% sykmeldt. I dag prøvde legen å presse meg mot å prøve 100% igjen, men jeg nekter. Har ikke energi til å jobbe mer.. Jeg har ingen spesielle plager som setter meg helt ut av funksjon, men halebeinet krangler godt etter en dag på jobb med bæring av barn, påkledning og mye annet fysisk arbeid. Er 29 uker i dag.

Hvordan jobber dere? Med hva og jobber dere fremdeles fullt?

[Lisa,Vegard&Tarjeis*mor]

Jeg er lærer og har trappet gradvis ned denne høsten. Jobber egentlig 100%, men ble sykemeldt 20%, deretter 30% og nå 50%. Jeg sliter mye med søvn.

Nå kan det hende jeg må kaste inne håndkleet og sykemelde meg 100% pga lavt sf-mål. Skal til legen igjen i dag.

[Anonym bruker]

Jeg jobber i butikk å har vært endel plaget med bekkenet og ryggen. Har nå vært sm 50 % i 2 mnd. Men kommer til å sykemelde meg 100 % fra neste uke. Sliter også mye med søvnen.

[Anonym bruker]

Er sykepleier, og ble sykemeldt 100% fra uke 27. Ingen planer om å komme meg tilbake i jobb før fødselen:) En del plaget med bekkenet/ ryggen, og det ble for mye gåing for meg på avd. hvor jeg jobber. Slet med søvn pga vondt om natten. Heldigvis hadde legen som sykemeldte meg nettopp vært i turnus på vår avd. og visste hvordan tempoet kunne være, så sykemeldte meg tvert:)

[Anonym bruker]

Jeg har en sittestillende jobb, men ganske krevende konsentrasjonsmessig, så i uke 30 ble jeg sykmeldt 50%. Jeg har delt det opp slik at jeg har 1 dag fri og jobber 5 t de andre dagene. Men jeg er konstant sliten og trenger en del pauser hvis det blir veldig hektisk...

[Helene&Lenita]

Hei! Jeg er nå i uke 30+5. Jeg jobber i butikk hvor det er mye gåing, tunge løft og varemottak 3 av 5 dager i uken. Jeg har jobbet gradert 50% i 2 mnd, og jobber nå kun 30% pga. smerter på rygg/bekken, og det skal jeg gjøre ut november. Jeg og arbeidsgiver har hele veien hatt en åpen dialog og det har blitt tilrettelagt så langt det har vært mulig. Synes det er veldig deilig å kunne jobbe litt, være litt sosial. Jeg er jo ikke syk, det er arbeidet som gjør det mer og mer umulig for mitt vedkomne.

[mamma til 2 og lille frøet..]

Jeg nå i uke 30 og er nylig blitt sykemeldt 100 %. Kjenner at jeg trenger det og legen syns det var best.

Jobber i barnehage, og følte at jeg ikke var mye til hjelp, var tungt og vanskelig å bøye seg. pga magen.. Følte jeg bare satt å så på de andre og..

 

Er liksom ikke så lenge til permisjon begynner heller så...

[påtjukka84 *fødeklar*]

Jeg er også pedleder i barnehage, har nå hatt to mnd med gradert sykemelding på 20 og 40 % Har slitt med svimmelhet og vært utslitt, det er svært høyt tempo og myyye løft på småbarns..går ikke an å unngå..så for meg har det hjulpet veldig. Syntes det er rart legen din prøver å presse deg til å jobbe fullt, min lege har vært motsatt og sa at hun ville anbefalt meg aktiv sm etterhvert nå(pga bekken og rygg), at man ikke skal presse seg selv og kroppen sin når man er gravid hvis man merker at nok er nok..

[Anonym bruker]

er i uke 26, og er 100%sykemeldt, vært det i 3 mnder nå. Jeg har en jobb hvor jeg må stå og gå på sten gulv hele dagen, har en del problemer med rygg som legen kan utvikle seg til bekkenløsning, derfor fikk jeg ikke lov til og forsette i arbeid.

[Anonym bruker]

Hun har vært støttende, og jeg har ikke følt det har vært noe problem med sykmelding frem til i går... Ble helt paff der jeg satt i legestolen. Er småbarn jeg også jobber med. For 3 uker siden var jeg 100% sykmeldt fordi jeg hadde prøvd å jobbe 100% og gikk på en smell. Lå en og en halv uke rett ut. Sov og kroppen ville ikke bære meg-var helt utslitt! Men jeg sa jeg følte meg veldig bra nå, men dette er jo fordi jeg jobber 50% og dette funker. Siden jeg følte meg bra, syns hun jeg kunne jobbe 100%... Men bekkenet er jo bra fordi jeg har tid til å ta det med ro. Og jeg kjenner igjen det med å være på jobb og føle at jeg ikke strekker til-ingen god følelse!

Men når jeg kom hjem fra legen begynte jeg å lure på om det kun er jeg som er "svak", så godt å høre dere andres erfaringer

[Januarprinsesse]

jeg har jobbet fullt fram til for en mnd siden. Ble da sykmld 50 % etter ei helg med kranglete rygg. Haddenevnt for legen min fra før at jeg nok måtte kaste inn håndkleet etterhvert, fordi jeg var sliten, men at jeg ville vente litt. Da jeg ringte da, var sykmeldingen klar i løpet av en liten time! (halv times kjøring fra jobb til lege er inkludert da)

 

Ryggen plager meg ikke mye lengre, så lenge jeg ikke gjør noe ekstra, men er sliten til stadighet. Jeg har også en stillesittende kontorjobb, men driver med vilkårsvurdering, og må ha med hodet på det jeg gjør.

 

Jeg vil si at du får stå på, din jobb krever mye av deg, både fysisk og mentalt, og det gjør sannelig babyen også. Det er nok godt for både deg og babyen at du heller får ta de pausene fra vanlig jobbhverdag som du trenger, og heller fungere godt de resterende 50 %

[miepia30]

Jobber som lege og jobber fullt. er 33+2 nå. er selv ganske liberal med å gi sykmelding til mine pasienter, men ser at svært mange ser på det som en selvfølge å bli sykemeldt i svangerskapet. Men folk er forskjellige og noen presser seg for langt. Selv har jeg mye bekkenplager, men har kjent at det gjør vondt hjemme også så da kan jeg like gjerne være på jobb og gjøre noe fornuftig. Nå er det 3-4 uker igjen til permisjon og nå kjenner jeg at det begynner å bli veldig tungt. det gjør vondt å sitte og det gjør vondt å stå, finner ingen god stilling for rygg og bekken. så nå må jeg nok kaste inn håndkleet snart og bli sykemeldt selv. men det sitter langt inne, og jeg får faktisk dårlig samvittighet for jeg føler det blir mer jobb på de andre som er igjen på jobb. men nå merker kollegaer at jeg har vondt, de ser det på meg, og syns jeg har holdt ut lenge og de har forståelse for at jeg tar en uke eller to SM før permisjon. tenker jeg skal forsøke å holde ut 2 uker til, men så får nok være nok.

[Mive]

Jeg er i uke 32, og jobber som timevikar. Er pleieassistent. Jeg tar alt av jobb jeg kan få. Jeg har rett og slett ikke økonomi til å bli sykemeldt. Prøver å tjene opp nok foreldrepenger slik at jeg slipper å gå på sosialen. Det er mange dager det er tungt, men jeg har heldigvis ikke noen andre svangerskapsplager enn litt ryggvondt. Blir fort sliten når jeg må stå for lenge av gangen, men da passer jeg på å få slappet nok av i etterkant. Hadde jeg hatt fast stilling, ville jeg nok bedt om mer tilrettelagt arbeid, men det er veldig vanskelig siden jeg bare er vikar, og jeg blir oppringt når det er behov for meg. De ville ikke ringt meg hvis jeg ikke kunne gjøre alle oppgaver som jobber min innehar.

[mabx]

Jobber som sykepleier og er i full jobb enn så lenge. Er i uke 31 og kjenner at kroppen ikke er helt den samme som før, ja. Både fastlegen og sjefen min er helt fantastiske, og har lenge tilbudt meg å jobbe mindre. Fra neste uke reduseres stillingen min til 60% da det er mye tunge pasienter, og magen begynner å strutte veldig. Avgjørelsen om å gå ned i stilling satt langt inne, men jeg vil heller være redusert på jobb enn ikke i det hele tatt! Har vært heldig hele svangerskapet uten noen nevneverdige plager, og heller ikke trengt å benytte meg av egenmeldinger.

[chic]

Hei! Jeg jobber også i barnehage og har ansvar for en gutt med spes behov. Jeg har vært sykemeldt i 50% siden oktober. Synes det er greit å jobbe redusert for sliter også med murring i rygg etter en dag på jobb. Man skal ikke slite seg helt ut heller før fødsel. Regner med til jul at jeg er 100% sykemeldt da. Jeg har en ålreit lege som ikke presser meg til å jobbe mer når jeg forteller hvordan jeg har det. Lykke til!

[gm4]

Jeg er gravid med nr 4 og i 100 prosent jobb som lærer. Er nå 35 uker på vei og skal snart ut i permisjon. Har ikke vært sykemeldt en eneste dag i noen av mine svangerskap. Nå sender jeg kanskje ut en brannfakkel, men jeg synes mange gravide i dag har et veldig høyt sykefravær. I utgangspunktet er det ikke patologi å være gravid. Det er helt normalt både å være kvalm de første månedene av svangerskapet , og ha bekkenløsning på slutten, Men for mange blir dette en legitim grunn til å være helt eller delvis sykemeldt. Jeg tenker ikke på de med hyperkvalme og ekstrem bekkenløsning, men de som har "vanlige" svangerskapsplager, Husk å ta ansvar for egen helse ! Foreksempel er det er viktig å trene mye styrke for både mage,bekken og holdningsmuskulatur nettopp for å hindre bekkenpalger på slutten av graviditeten. Daglig kondisjonstrening gjør også at man blir mindre sliten, og får mer overskudd både hjemme og på jobb. Jeg merker selv at jeg får bekkenvondt om jeg blir liggende på sofaen en hel kveld, i stedenfor å ta den daglige trimturen...gm4

[smilet72]

gm4 du har kanskje vært heldig med dine svangerskap. Når jeg fikk sønnen min for 14 år siden ble jeg lagt inn på obs på føden 1 mnd før jeg fikk han og ble sykemeldt resten. Fikk han en lørdag og skulle ut i permisjon mandagen etter. Jeg var i knall form frem til jeg ble lagt inn og da jobbet jeg 100%. Kunne ønske jeg hadde hatt det samme svangerskapet denne gangen, men den gang ei. Kanskje alderen har litt å si. Pratet med min kloke farmor og hun sa at når hun fikk barna sine hadde hun aldri vært i bedre form. Hun fikk 5 barn på 5,5 år. Jeg fikk bare beskjed om at jeg måtte tenke på at jeg hadde blitt eldre og kroppen orker ikke så mye nå som når jeg var i begynnelsen av 20 årene.

Så det jeg vil si er at man opplever svangerskap forskjellig og noe går bra for deg og det er jo bra, men det passer kanskje ikke for alle.

[gm4]

Alder kan nok spille en rolle. Men den fysiske formen ellers er nok mest avgjørende for hvordan svangerskapet blir. Er selv 38 nå, og fikk førstemann når jeg var 26. Synes alle avangerskapene har vært vedlig like. Har vært veldig kvalm fram til uke 22 alle gangene, men har alikevel fått mosjonert hver dag. Det har hjulpet på kvalmen. Har hatt daglige løpeturer på en time fram til/ samme dag fødsel.Gleder meg veldig til fødselen nå!

[thankful]

Guri Malla. Du er sprek. Jeg skulle gjerne vært i like fin form, og jeg stiller også mange spørsmål ved det høye sykefraværet/hvor lett det er å bli sykmeldt her i Norge. Jeg har bodd flere år i utlandet og vært vant til å anstrenge meg uavhengig om jeg har følt meg i tipp-topp-form. Nå som jeg er gravid og ikke egentlig trente noe særlig fra før, har jeg nok tatt det litt for mye med ro i svangerskapet. Jeg var redd jeg kunne miste babyen, eller har rett og slett ikke visst hvor mye/hardt man kan trene osv. Jeg syns det er flott å høre om dine erfaringer.

 

Vi er alle forskjellige, både fysisk, mentalt og med tanke på omstendigheter/arbeidsforhold osv. Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle bli i så dårlig form når jeg ble gravid, så jeg er veldig takknemlig for at jeg har hatt muligheten til gradert sykemelding når jeg har hatt behov for det. Neste gang jeg blir gravid, skal jeg ha deg i bakhodet.

[Anonym bruker]

Ja det skal jeg jammen meg si. Sprek er bare forbokstaven. Så flott for deg

Her ligger jeg på sofaen, og misunner deg noe voldsomt merker jeg. Jeg har vært 100% sykemeldt siden august pga ryggproblemer som har kommet i graviditeten. På ca samme tiden døde også moren min.

Jobber også som ped.leder i barnehage, og var for min del bare nødt for å hive inn håndkle. Nå bruker jeg stort sett tiden til å lese og gjøre andre mindre fysiske aktiviteter forå få tiden til å gå. Skulle gjerne gått en tur hver dag, høres fantastisk ut, men kroppen min klarer ikke. Går til fysio en gang i uken, samt gjør noen øvelser som gjør at jeg klarer å holde ting i sjakk.

Da er det godt at jeg har en lege som ikke "tviler" på meg og som kan hjelpe meg. Samtidig er jeg enig i at det å være gravid i seg selv ikke må sees på som "sykdom", som uten videre "kvalifiserer" til en sykemelding.

Har lest ett sted at 1 av 3 av alle sykemeldinger er det gravide som står for. Har også lest at mye skyldes at mange som blir gravide i dag, er gjennomsnittelig eldre enn tidligere, og at det blir sett i sammenheng med flere utfordringer i svangerskapet. Ikke vet jeg. Selv er jeg bare 24, så jeg "burde" vært frisk og rask.

 

[Anonym bruker]

Jeg er 36 uker på vei nå å ble 100 % sykemeldt på mandag. Da hadde jeg presset meg selv altfor lenge. Jobber i en familiebedrift (butikk) å har hatt et veldig tøft svangerskap med tidlig bekkenløsning, ryggplager osv. Har ikke sovet en hel natt på veldig lenge og når jeg kommer hjem fra jobb har jeg satt meg i dusjen å grått fordi jeg har hatt så vondt i bekken/rygg. Men fordi jeg fått dårlig samvittighet overfor arbeidsplassen har jeg pressa meg selv.. Men nå sa legen stopp, og at jeg for en gang skyld i livet må ta hensyn til meg selv og babyen.