Gå til innhold

Min mann og jeg har en litt morsom diskusjon for tiden, meninger?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Bakgrunnsinfo; to barn født i 03 og 05. Jente og gutt. Vi klarer ikke å bli enige med oss selv om vi ønsker et barn til eller ikke. Har det kjempefint med de to vi har, men kanskje lite med to? Men å begynne helt på nytt? Nja.

Har tre katter, den ene er veldig gammel.

 

Jeg sa at jeg kunne tenke meg en hund når gamlekatten vandrer heden. Mannen, som ikke er hundevant og traumatisert for livet takket være farfaren sin hund sier bastant NEI!

Jeg sier jo. Ungene sier jo. Han sier NEI!

Jeg sier jo og argumenterer med at ungene er blitt såpass store nå at de vil ha stor glede av en hund og at det uansett ikke blir hund før gamlepusen på 13.5 år vandrer over til den andre siden, og forhåpentligvis er det enda noen år til.

Mannen sier fortsatt NEI!

Jeg sier jo.

 

Så sier mannen; Okei, vi kan få et barn til. Men da blir det ikke noen hund!

Jeg tygger litt på den og sier; Jeg vil ha hund!

Mannen blir sjokkert; Jeg trodde du ville ha baby? Jeg svarer at en hund har du i 15 fine år, så vandrer den videre.

En baby blir en trasset tre-åring, en opprørsk tenåring og i verste fall en voksen som aldri flytter hjemmefra og bare vil ha penger.

Han mumler frem noe om hunder eller unger som jeg ikke får med meg.

 

Og diskusjonen fortsetter. Han mumler frem noe om at man blir så låst når man har hund, men ærlig talt, når vi både har katter og unger så er vi uansett låst? ;-)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

hehe - godt dere har overskudd!

 

hadde ikke hatt krefter til hverken hund eller barn for tiden

 

lykke til!

Skrevet

Viss han er traumatisert så bør du kanskje være litt forsiktig med å presse han =)

 

Lykke til uansett.

Skrevet

Tja, men et barn vokser jo opp og er noe du har som foreldre i mange år fremover (som regel) både i sorger og gleder, i tykt og tynt. Ville tro at du får flere øyeblikk og stunder som du vil huske tilbake med glede til med et barn enn med en hund.

 

Og jepp, har både 3 barn, har hatt katt og hund.

 

Så hvis dere kun kan velge en ting så hadde jeg valgt et barn.

Skrevet

Satt det litt på spissen da, han ble ikke halvveis spist opp av bikkja, altså :-p

Men han var en liten gutt som ikke hadde dyr og kom hjem til farfaren som visstnok hadde et gedigent beist som bjeffet høyt og mye.

 

Jeg prøver å fortelle ham at det blir annerledes med egen valp. Sånn oppførsel kan vi plukke av hunden, om den skulle ha slike tendenser:)

Skrevet

Jeg hadde nok takket ja til et barn til og så når det barnet begynte å bli 3-4år begynt å nevne hund forsiktig igjen;-)

 

Ellers så er jeg nok enig med mannen i at man blir veldig låst med en hund. Hvis dere feks vil en uke til "syden", så blir ungene med mens en av naboene mater og koser med kattene så lenge. En hund er vanskeligere å sette bort hvis ikke dere har foreldre el som elsker hunder og gjerne passer den mens dere er borte. Ikke like lett å finne en nabo som er villig til å passe en hund over lengre tid.

Skrevet

Joa' - men nå har vi jo allerede to barn som kan gi oss gleder, sorger og barnebarn, hehe.

Skrevet

Jeg er enig med mannen din, men så er jeg også traumatisert mtp hunder :-)

Skrevet

Liker man ikke hunder, så liker man ikke hunder. Synes ikke han skal "tvinges" til det. Her liker ikke jeg hunder, og mannen liker ikke katter, så det blir bare barn - og evt et marsvin hvis barna vil. :-)

Skrevet

Jeg synes ikke det er noe snillt av deg å resse på han hund hvis han ikke viø. Og har blitt traumatisert av en hund når han var barn. Det er bare ikke pent gjort, ganske så respektløst skulle jeg ville si.

 

Og å skaffe barn for at man ikke får/vil skaffe hund, det blir bare feil. Da skaffer man barn av helt feil orsak. Et barn skal man skaffe for at man føler at men ikke 'kan leve uten et barn til'

Skrevet

Men det er jo akkurat det, når vi reiser bort (som skjer ytterst sjeldent, våre ferier er vanligvis innenlands til familie og da kan bikjja være med) så må jo kattene likevel ha pass. Som regel får vi noen til å bo i huset vårt mens vi er vekke. Og skulle det bli krise, så kan man jo plassere hunden på pensjonat, om alle hundeglade venner også er bortreist.

 

Og vi har to, yngste er snart 4 år. Jeg tror ikke jeg orker å starte på nytt igjen. 9 måneder kvalme og vondter, fødsel, ammetåke, melkespreng, nattevåk, trass, pottetrening, barseltreff og babysang + at de to eldste skal følges opp med skole, fritid og venner. Blir svett bare med tanken! :)

Skrevet

Hm, jeg mente å skrive dette på en humoristisk måte, men skjønner jo at jeg helt klart feilet ut fra svaret du gir :(

 

Han ble ikke alvorlig traumatisert, bare skremt av farfaren sin bjeffende hund. Egentlig handler skepsisen hans om at han ikke er vant til hunder. Når vi treffer venners hunder så koser han med dem og leker med dem. Men han må kjenne hunden før han nærmer seg frivillig.

 

Og det med et barn til var nok aller mest en spøk. Nå har vi gått rundt i 2-3 år og spurt hverandre ofte om vi skal ha et tredje barn. En dag vil han, men ikke jeg, så omvendt. Skjønner? Det er ikke et valg på liv og død, men en morsom intern diskusjon vi har.

Og siden vi begge er i tvil om vi skal ha et barn til, så betyr det nok at vi ikke vil ha et barn til. Er man i tvil, så bør man la være.

 

Hovedinnlegget var liksom ment humoristisk...*sukk*

Skrevet

Jeg skjønte humoren!!!

Jeg hadde helt klart valgt hund fremfor barn nummer tre, syns du skal fortsette å argumentere, hihi :)

Skrevet

Man blir skikkelig låst med hund. Den kan man ikke ta med seg over alt. Har man utekatt kan man sette ut mat og få en nabo til å fylle i etc. hvis man skal bort ei helg. Katten lufter seg selv. Langt i fra alle blir særlig happy om du tar med hunden på besøk etc. Har en venninne som nettopp fikk seg hund og henne ser jeg ikke snurten av når vi endelig har fri - for da skal hun lufte hunden og kose med den hele dagen fordi hun har hatt så dårlig samvittighet for den når hun har vært på jobb i ukedagene.

Skrevet

Hva med å låne en hund i en ukes tid?

Enten blir du dritlei av all turgåinga i drittværet eller så blir han glad i detta dyret =)

Skrevet

Takk! :-D Ser jo at jeg burde skrevet "traumatisert", men men. Jeg er da ikke så slem at jeg tvinger bikkje på noen som er livredd heller :P

 

Dessuten tror jeg at han gjør seg kostbar, for da jeg letet frem forskjellige raser, så var han veldig interessert i facts'ene rundt dem og kommer selv med innspill om raser han har litt kjennskap til (type venners og kollegaers hunder) :-)

Skrevet

Kan dere ikke passe en hyggelig hund en liten stund da? kanskje han skifter mening :) Det er veldig hyggelig å vokse opp med hund (så lenge det er en grei hund, da) Vi var to søsken og en hund + div katter og jeg tror foreldrene mine var strålende fornøyd med det :)

Skrevet

Jeg sier hund! Jeg og ei til her inne har kommet frem til at vi heller vil ha en hund til en flere barn, men det kan vi ikke si høyt her inne for da blir vi ansett som gærn! ;p

 

Fra spøk til revolver. HUND! Så kan du jo heller forsøke deg på et barn til om noen år når han ikke er traumatisert lenger. ;p

 

 

Skrevet

De eneste som ikke hadde likt å få en hund på besøk er svigers (har hørt rundt med familien:)... men de bor bare en liten biltur unna uansett og bikkja trenger ikke være med da:)

Skrevet

ps: hunden kan fint være på kennel når dere skal bort, eller finne en hundepasser. går så fint så. vi har hund og rotter, det ordner seg alltid. ;p

 

 

Skrevet

brillefint: omtrent som folk som har dårlig samvittighet for unga som er i barnehagen hele dagen og en vil hjem og kose med de.. jeg veit ikke jeg, men som single uten barn satte jeg ikke pris på at folk kom drassende med snørrete unger til meg heller. hehehehe.

 

 

Skrevet

Haha, tror det er jeg som er mest traumatisert av ungene. Han er bare traumatisert av bikkjer :P

 

Merker det at jeg er gær'n som er mer higen på hund enn unger, men jeg har jo to barn? En av hver? Som attpåtil er ute av den verste småbarnstiden? Hvorfor skulle jeg ville meg selv så vondt at jeg går gjennom det på nytt? Yngste har nettopp *bank i bordet* begynt å sove natten gjennom. Og han er 4 år! :o

 

Jeg vil ha en liten hund, voff! Skal få låne meg hund (har flere som ønsker hundefri en uke eller to, bør jeg ta hintet?:P) men som sagt, ikke før gamlepus har vandret heden. Gamle pusedamer skal ikke ha skumle hunder i huset sitt! ;-)

Skrevet

Godt poeng, Stinker'n! Det er faktisk helt sant, men det er sånt man glemmer når man får unger selv ;-)

Skrevet

Ja, mente når han hadde vent seg til hunden da.. Da er han sikkert klart for en snørrunge til også! ;p

 

synes du er fornuftig jeg, samtidig må du jo jaggu gå gravid i 9 mnd også. kanskje være sur, grinete, full av hormoner og morgenkvalme. fortell han det du. nå er det jo tispa som får all den dritten og dere skal bare kose med valpen som lukter nylaget valp, som er nesten like allright som nylaga unge!! ;p

 

 

Skrevet

Signerer Merethe her. Syns det er direkte slemt å prøve å overtale mannen din til å få en hund når han har gitt tydelig uttrykk for at han ikke ønsker det. Det er noe man bare må godta.

 

Er man to stk og den ene ønsker flere barn mens den andre ikke gjør det, blir det ikke flere barn.

Det samme burde gjelde dyr.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...