Hvorfor 3 barn?

[djuning]

Hei alle mødre som tenker å få tre bran eller har 3 barn. Jeg er en dame som er blitt gravid med 3.mann. Jeg er kommet inn i en usikker dillemma med meg selv. Min mann og jeg har snakket sammen og jeg har for og i mot argumenter for alt. Absolutt alt. Hvorfor skal vi ha 3? Klarer vi å gi nok til alle 3? Har vi muligheten til dette? Hva vil skje? Hvorfor event.avbryte dette siden det inerst inni oss er ganske så planlagt? Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne og vet rett og slett ikke hvilket valg jeg skal ta. Jeg har dager som jeg ikke vil fjerne det og klarer å se på det positive, men dømmer meg selv veldig fort. Og andre dager så får jeg helt panikk at dette klarer jeg. Hva forventer man når man har 3 barn? Kan noen svare meg på det? Hvor mye vil det koste deg av tid og penger? Ikke at det skal være fasiten min til hele dette, men jeg trenger virkelig å høre hvordan er hverdag til en mor med 3 barn har det? Jeg vil gjerne høre din historie, og håper at jeg får svar tilbake av noen der ute. Hilsen usikre meg....

[Gjest]

Vi har 3 planlagte barn først, og så en liten "oisann" i tillegg til slutt ;-)

 

Vi ville ha 3 barn fordi vi synes 2 ble for lite, for sårbart. Med 3 barn, og nå 4, er det større sjangse for at barna våres alltid vil ha noen om vi blir borte, de vil være flere om både gleder og vansker gjennom livet. Dessuten er det fantastisk hvor mye glede de har av å være mange, en hel flokk! De har alltid noen å være med uten å gå i hælene på hverandre hele tiden slik våres to eldste gjorde litt før nr 3 kom og vokste til.

 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det var tøft å få nr 3 der og da fordi han var en veldig krevende baby, og de to eldste i en veldig kranglete fase når han ble født. Da synes jeg faktisk det var mye enklere å få nr 4 ;-) Men, når han vokste litt til så hjalp det veldig på, og jeg synes overhode ikke det er noe slitsomt eller vanskelig å ha alle 3 guttene alene, litt værre å ha alle 4 alene nå som vesla er så liten. Det jeg synes er mest slitsomt med så mange barn er faktisk klesvasken! Blir mye å vaske, og jeg hatet det nok fra før når vi bare var 2, og siden 3 og 4 i familien, 6 stykk er liskom litt i overkant på klesvask ;-)

 

Økonomisk er det så klart litt dyrere med ett ekstra barn, men mye kan jo også arves. Nå er jo våres fortsatt ganske små, så foreløpig er det mest bhg/SFO som koster penger, etterhvert regner jeg med vi vil merke det mer på fritidsaktiviteter og ditto utstyr + ferier og evt skulle ut på ting som kino, kafe osv. Og så går det litt ekstra i mat når de vokser til, merker at med 3 aktive gutter kan vanlige familieporsjoner bli for lite om vi ikke lager fra grunnen av. Så ja, litt dyrere blir det, men ikke avskrekkende mye dyrere synes jeg.

 

Tror i hvertfall ikke du skal grue deg for mye, det er veldig koselig med "mange" barn, de lærer seg mye om å vente på tur, ta hensyn, passe på hverandre osv når de er flere, mye positivt altså :-)

[Neijasså...]

Jeg har tre barn. Uansett hvor mange barn du har så fyller de tiden din fullt ut. Ikke forvent å få veldig mye egentid de første årene (litt avhengig av hvor tette de blir, da). Dersom dere er to stykker om det så er det i hvert fall overkommelig med hensyn på tid.

 

Nummer 3 trenger ikke å koste så mye, man har jo allerede det meste fra de to første. Vi kjøpte oss ny bil, da, men ikke sikkert alle trenger det. Men det viktige er uansett hjerterom!

 

Og dersom dere innerst inne synes at dette er planlagt så ville jeg i hvert fall ha fått barnet! Overgangen fra 0-1 er adskillig større enn fra 2-3.

[djuning]

Tusen takk for svaret Alva

Utrolig nok klarer jeg på en måte å sette meg inn i din situasjon, og det får meg til å tenke mye mer på å beholde dette. Jeg prøver å tenke positivt på alt, men klarer det ikke da. Lurer kanksje på om jeg har fått depresjon nå? Litt sånn panikk føler jeg at jeg har da.

Barn trenger på en måte ikke bli så dyrt å ha. Det er jo opp til oss foreldre hvor mye og hva de skal ha.

Men jobber du full tid eller del tid nå Alva? I Så fall hvordan trives du med det?

[Ugl@]

Hvorfor ikke 3 barn? Jeg hadde en fra før, så traff jeg han som nå er mannen min, vi har fått to barn sammen i tillegg til han jeg har fra før. Antallet var ikke noe jeg hadde planlagt, det har passet seg slik.

 

Folk flest har ressurser nok til 3 barn, hverdagen er tidvis travel, men man kommer raskt inn i rutinene, det er ikke en stor overgang fra å ha to barn heller.

[Gjest]

Akkurat nå er jeg hjemme med vesla på 3 mnd, men jeg jobbet fulltid fra minstegutten var 1 år og fram til jeg ble sykemelt på slutten av svangerskapet med vesla. Jeg trivdes godt med å jobbe så mye, satte mer pris på tiden med ungene da og fikk enrgi av jobben min, slik at jeg hadde mer å gi hjemme. Føler meg mye mer tiltaksløs og sliten av å gå hjemme enn å jobbe fullt, men mulig jeg er litt rar der ;-)

 

Dersom du misstenker deprisjon, så ville jeg oppsøkt lege for å få litt veileding og hjelp. Ikke gå med det for deg selv i hvertfall. For meg som ikke er så glad i å gå hjemme, så synes i hvertfall jeg det er greit å tenke litt fremover. Akkurat nå er det litt tungt med en baby som sover veldig urolig om natten, vi skal selge huset, bygge nytt og ha tid til alle guttene også, savner litt mer voksentid for mannen og meg, men jeg VET det blir enklere med en gang vesla blir en 7-8 mnd +, og det gjør sitt til at jeg klarer å kose meg noenlunde med situasjonen slik den er nå også. Ble rotete det, men du skjønner kanskje?

 

Om du ser svart på å ha 3 veldig små barn, så vet jo du at de fort blir større! Man velger selv, som du nevner, hvor mye en vil bruke av både penger og energi på å følge opp. Det er f.eks ikke nødvendig å kjøre hvert barn til diverse treninger flere dager i uken, det holder at de blir fulgt opp på noe, og må klare å komme seg til og fra noe selv. Tror barn i større søskenflokker (3 barn +) ofte blir mye mer selvstendige enn barn i små søskenflokker (1-2 barn) fordi det blir til at de må klare seg mer selv og får utfolde seg mer. Man får ikke curlingbarn når man har mange barn, det har man ikke tid til ;-) Ellers så opplevde også vi før vesla kom at vi satt mye mer og nøt freden og roen ute i sommer enn en del 1-barns familier vi så som stadig måtte dilte etter barnet sitt som kjedet seg litt, våres 3 lekte sammen og underholdt hverandre de ;-)

[tre små...]

gratulerer med en liten bebis i magen, må jeg først si!

 

vi har tre barn og minste er bare snart 3 måneder så har ikke hatt 3 så lenge da!

 

vi var veeldig usikre på om vi skulle ha 3 eller stoppe på 2 barn. mest pga jeg ikke orket tanken på å gå igjennom enda en fødsel.

men følte at det var rett å få en til.. følte det ble for lite med to barn på en måte.. som om noe manglet for at familien skulle bli helt komplett;)

 

så da ble det så jeg ble gravid. husker når jeg lå med babyen i armene på sykehuset. da tenkte jeg " hvordan kunne jeg tenke på å stoppe på 2!" det var en selvfølge at vi skulle få denne lille vakre perfekte babyen! var og er utrolig lykkelig og glad for det! vi koser oss utrolig mye med 3 barn. hektisk til tider ja. men jeg syns det går veldig bra:) økonomisk så er det klart det koster litt ekstra med et barn til.. men sånn er det jo. trenger jo ikke koste fryktelig mye heller.mye kan arves:)

 

jeg tror ALDRI man angrer i ettertid dersom man velger å få babyen! når den kommer så er det så klart man skulle få den og man blir utrolig glad i babyen!

men man kan angre dersom man velger den bort!

 

men det er så klart ditt/deres valg dette her! ønsker dere uansett lykke til hva dere måtte velge:)

[djuning]

hei gnu

Så bra kommentar det siste var. Supert. Takk for at du deler det med meg. Men egen tid mener du selv alene eller som ektepar?

 

[Neijasså...]

Både og. ;o) Det er vesentlig vanskeligere å få barnevakt til tre stykker enn det er til to, slik at tid alene som ektepar (bortsett fra når barna har lagt seg, selvsagt) blir det lite av. Med en baby som legger seg ca 11 og våkner 7 er det lite partid på kvelden også for oss, da.

 

Tid alene er det også mindre av for meg som ammer (naturlig nok), men regner med at det bedrer seg når minsta vokser til. Men har absolutt ikke angret på at vi fikk 3! Men det holder nå. ;o)

[erteposen + 4]

Vi skulle ha nr 3, men fikk 3 og 4. Da de kom var det som de alltid var ment for oss, og brikkene falt på plass. Vi har en skolegutt og en i bhg. fra før, og føler vi gir gutta våre alt de trenger. Kanskje ikke alltid materiellt, fordi vi ikke prioriterer det, men emosjonellt og sosialt. Nå har eldstemann blitt så stor at han "forsvinner" fra oss med egne venner, interesser, reiser osv. Det går så raskt, og jeg merker at det er godt at vi har flere hjemme:) Jeg synes ikke det tar så mye mer tid med flere barn, men så kommer jeg fra en søskenflokk på 7 der jeg eller noen av mine søsken har følt at våre foreldre ikke har vært der for oss. Vi gikk kanskje med arvetøy, men vi ble sett og fulgt opp samtidig som vi ble selvstendige og stolte på oss selv. En skal heller ikke glemme støtten og tryggheten flere søsken gir:)

[1+2=3jenter]

Vi har 3 barn, hadde på en måte ikke noe valg, da svangerskap nr 2 viste seg å være tvillinger:-) Men vi hadde uansett snakket om at 3 var et fint tall, så slapp jo med et svangerskap mindre:-) Nå er tvillingene 1 år, og vi har klart å komme oss ut uten barn for å gå på kino, ut å spise, trene sammen, en langhelg i utlandet og revyer.

Jeg er vokst opp med bare ei søster, som er psykisk utviklingshemmet. Ønsket meg alltid flere søsken. Mannen min har 3 søsken og synes det er kjekt å ha stor familie. Tror ikke 3 barn tar så mye mer tid enn 2. Økonomisk tror jeg heller ikke det er en kjempebelastning. Mye kan arves. Og man MÅ jo ikke reise på de dyreste feriene, eller gå på kino hver uke.

Barna vil etter hvert få mye glede av hverandre, og de er flere til å hjelpe og avlaste hverandre senere i livet.

 

Gratulerer og lykke til:-)

 

PS Panikken slo inn da vi fikk vite at det var 2, men det gikk fort over. Kunne ikke vært de foruten:-)

[djuning]

Tusen takk DAMER at der deler deres historie med meg. Jeg er evig takknemelig for dette. Sitter akkurat n[ med en god f;lelse p[ dette.

Jeg har f[tt svar p[ det meste, men tror nok det ligge i meg. At tanken p[ [ g[ en gang til stor, og ikke minst [ m[tte f;de en gang til da.....uff.....HEHE...men Gud s[ fort man glemmer smertene. Jeg f[r sove p[ dette et par dager til s[ f[r jeg se hva jeg ender opp med. Jeg vil jo tro at n[r jeg har slike tanker og er urolig i kroppen s[ vil det kanksje si meg noe da....jeg h[per der ute kan skrive mer.....

 

Hilsen

usikre meg..

[*Lissi*]

Gratuler først og fremst! Nummer 3 var ikke helt planlagt her, men veldig velkommen.

Tror de fleste har en litt sånn uææææ...følelse, uansett hvor mye planlagt det er. Det er et stort ansvar!

Jeg synes overgangen fra 2 til 3 var ganske stor. Var nesten 7 år siden jeg hadde hatt en baby, og nummer 3 var en krevende baby. Men, babytiden går fort:-) Og nå er han blitt snart 4 år og stor gutt.

Vi bestemte oss likegodt å få nummer 4 også, så nå har vi en herlig gjeng:-) Travelt er det iblant, men har aldri angret. Blir lettere og lettere. Og nå som minstemann er 13 mnd. har vi endelig begynt å få litt voksentid sammen også. Man setter virkelig mer pris på den tiden, med såpass mangen barn! Luksus:-)

Lykke til videre!

[djuning]

Hei

 

Tusen takk for det. Men hvor lenge varer oæææææææ opplevelsen? Jeg syntes den har vart lenge bå, og klarer ikke å tenke positive tanker....

 

Hilsen usikre meg..