Dagens!

[metaMORfose]

I dag var jeg på et sånt treff med andre mødre og babyer. Jeg har gått på disse treffene siden de har vært på fridagene mine.

 

I dag ble jeg spurt om hvordan jeg trives hjemme, og da svarte jeg som sant er at det er fint å stelle hjemme, men at jeg rett og slett ikke får brukt nok energi, og slett ikke brukt hjernen min nok og at jeg nok ser frem til å begynne å jobbe i februar.

 

Da var det ei, ja, jeg kaller henne skinnhellig, som ikke kunne forstå at jeg i det hele tatt kunne tenke på å begynne å jobbe så tidlig som jeg gjorde, og at jeg ikke burde hatt barn når jeg ikke ville være sammen med dem.

Jeg forsøkte å si at jeg veldig gjerne vil være sammen med dem, men at jeg også har lyst til å gjøre andre ting.

 

Hun fortsetter å snakke, og sier at hennes barn var aller viktigst i livet hennes og at å jobbe når man har småbarn var ikke aktuelt. Forsiktig sier jeg da at der er vi forskjellige, men at uansett hva man velger så elsker alle sine barn like høyt. Noen må jobbe, andre velger å jobbe, men hos oss vil vi altså at far skal være hjemme, og at jeg skal jobbe. Det betyr ikke at han elsker barna høyere enn meg, det betyr bare at det er sånn vil velger å ha det.

 

Til slutt sitter hun der og sier rett ut at hun ikke synes jeg burde hatt barn, og at hun nok er både mer egnet som mor og at hun elsker barna sine høyere og at ungene hennes er omgitt med mer kjærlighet enn mine.

 

Jeg anser meg selv som både oppegående, arbeidsom OG en kjærlig tilstedeværende mor. Jeg velger å jobbe, men er jeg en dårlig mor for det?

 

Er det sånn at hjemmeværende mødre er både bedre mødre enn oss arbeidene mødre OG hjemmeværende fedre? Og er det sånn at de elsker barna sine høyere, og at de får lykkeligere barn?

 

Fatter ikke dette! Det sårer meg ikke at hun angrep meg, men det sårer meg på vegne av alle mødre at man i 2009 ser sånn ned på utearbeidende mødre og at de som angriper ikke forstår at likestillingen aldri kommer veldig langt med slik tenking.

[skorpionfruen]

Lett å rakke ned på andre for å heve seg selv. Jeg hadde dødd om jeg skulle gått hjemme år etter år, men det betyr jo ikke at jeg ikke elsker barna mine. Nei latterlig sagt av dette mennesket, alle gjør sine valg og det viktigste er vel at barna har det bra og blir ivaretatt.

 

Enig med deg, vi trenger ikke å komme tilbake til kjøkkenbenken for å si det sånn.

[metaMORfose]

Bra sagt, Skorpionfruen. )))

 

Hadde ikke mannen min vært hjemme, eller foreslått at han skulle være hjemme, så hadde jo jeg vært det. Babyen min har det kjempefint både med og uten meg, hun har alltid minst en forelder rundt seg. De andre to er flotte unger som tydelig trives i livene sine.

 

Var deilig å skrive det ned, for nå fikk jeg perspektiv på det.

[yasmina]

Nei, du er ikke en daarlig mor.

 

Jeg er av de som mener og tror at det er bra for barna aa vaere hjemme med en av foreldrene, faktisk utover det foerste leveaaret ogsaa, men foreldre betyr ikke at det maa vaere mor. Pappaen er akkurat en like god omsorgsperson som mammaen.

 

Naar det gjelder likestilling saa er nok det ikke min stoerste kampsak

 

Uansett saa maa jeg jo ogsaa si at aa angripe et annet menneske for deres valg, i en slik setting og uten at man har spurt om den andre personens mening strekker seg lagt utover vanlig Uhoeflighet.

[moota m storebror&lillebror]

Du er ikke en dårlig mamma for det!! Man tar ulike valg her i livet og man vil som regel barna det beste.

 

Lillebror begynte i bhg når han var 9 mnd. Det var ikke ideelt, men det var nødvendig og mye mye bedre enn alternativet!! Og vi trang pengene. Han gikk bare 2 dager da,men det ga meg sjansen til å jobbe litt og også ha tid til storesøster da lillebror var/er veldig krevende.

 

Stå på og ikke bry deg om henne!! Du er en god mor!! =)

 

 

[metaMORfose]

Takk alle sammen - dere fattet poenget mitt.

 

Nå har det gått noen dager, og jeg har forska litt på nettet, og der er det en del hjemmeværende-blogger, faktisk. Fantastisk å se hvor fanatiske og selvoppofrende noen blir.

 

Jeg har det sånn selv etter 3 barn, at jeg ikke ønsker å være bare mamma - jeg er også en hel del andre ting. Barna er veldig viktige, men det er også annet viktig i livet mitt. Jeg har også kjærlighet for andre og annet enn bare dem!

 

Ser også at det i det siste Kamille er en artikkel om dette.

[:-))***~~´´^``~~***((-:]

Skal ikke pappan være hjemme da? Skjønner egentlig ikke problemet hennes. Men når noen går så opp i morsrollen, så tror jeg det er et tegn på usikkerhet og kanskje litt argument for å slippe å jobbe?

For min delmå folk bare være hjemme, jeg gikk selv hjemme til snupps var to, men da var jeg bra lei også, hehe.

Nei, drit i dem, og styr eget liv. Verden hadde vært et bedre sted dersom vi ikke hadde brydd oss om sånne bagateller.

[blond]

Det er forskjell på folk, noen blir urmødre med en gang de oppdager at de er gravide og blir redebyggere med en gang og hele deres verden kretser om den lille søte. For dem er det uforstålig at ikke alle mødre er slik og de kan lett tolke det dithen at mødre som ikke er som dem selv ikke har samme følelser for ung(ene) sine. Noen av disse mødrene har det bra med å være hjemme og sørge for et ideelt miljø for ungene og det kan virke helt uforståelig at andre ikke tenker som dem. Mange har problemer med å sette seg inn i andre situasjon og dømmer når de ikke forstår. Det gjelder begge veier. Det er et problem når man dømmer andre fordi de ikke lever slik man selv mener er rett, problemet starter idet man mener noen levesett er bedre enn andre (så sant det ikke er snakk om omsorgssvik og overgrep).

 

Noen ganger tenker jeg det kan ligge ting under som man ikke sier høyt som gjør at man dømmer andre. Man tillegger andre følelser de ikke har. Hvorfor er ikke mødre og fedres følelser like viktige, hvorfor blir mor lenket til hjemmet og ikke far? Fordi det alltid har vært slik? Jeg tror det kan være truende for mange å se at andre tar andre valg enn dem selv. Jeg vet lite om den damen som dømte deg og dine valg, men det kan være slik du er et eksempel på vellykkethet, en som får til ting hun kanskje ikke får til og med det er det godt å grave seg ned i morsrollen. Jeg tror flere ville begynt å jobbe tidlig hvis de hadde en jobb de trivdes i. Det ville vært interessant å se en undersøkelse om trivsel på arbeidsplassen kontra ønsket permisjonsfordeling.

 

Jeg er blant dem som ikke liker barnehagestart for ca 1åringer. Jeg ville helst at ungene mine begynte i barnehagen i 2års alder og i redusert plass den første tiden, men jeg ser ikke at det er mors primære oppgave å ta seg av ungene. Jeg synes ikke det er mer selvfølgelig at mor er hjemme enn far.

 

Kjønnsrollemønsteret er fremdeles tradisjonelt i mange hjem. Det trenger ikke være noe galt i det, men vil for mange oppleves som klamt og tvangsmessig å ikke kunnne velge uten å bli fordømt. Derfor er det så viktig at samfunnet legger til rette for større frihet.