22 år og venter nr 3, hva tenker dere?

[Tilbud med 2 ute]

Har bare lyst til å høre deres førsteinntrykk. Gruer meg faktisk til å fortelle folk at jeg er gravid nå.

[Monajenten]

Det kommer nok veldig an på livssituasjonen hva folk tenker.

 

Har selv blitt dømt både opp og ned av folk som ikke kjenner meg, og det må bare prelle av. Ellers blir man utslitt.

[Musemor med tre søte små]

Det første som falt meg inn var "Oi, her er det noen som har hatt det travelt". Ikke vondt, eller galt ment. Driter egentlig hvor gamle man er når man får barn. Det var bare det som falt meg inn.

Lykke til i svangerskapet.

[...♥...]

Enig med monajenten, det kommer helt ann på livssituasjonen. Jeg kjenner jenter som fikk første barnet da de var 17, og som nå er 24 har 3 unger og klarer seg helt fint! Har tatt høyere utdanning, kjøpt hus sammen med mannen (som også er far til alle barna) og klarer seg helt fint.

Så kjenner jeg også en som ble gravid som 17 åring, er 21 nå og tobarnsmamma. Har ikke høyere utdanning enn førsteåret på videregående, ikke jobb, har aldri vært sammen med barnefaren (som for øvrig er to forskjellige) bor hjemme hos mamma og har kommet med det utsagnet at "det lønner seg faktisk å gå hjemme med barn! For det første bor jeg gratis hjemme hos mamma, jeg får utbetalt penger fra nav og har det egentlig helt greit både uten utdanning og jobb!" Litt feil innstilling spør du meg...

 

Men det er vel fåtallet som har den innstillingen som sistemann her, så i utgangspunktet er vel det å være 22 år og 3 barnsmor helt i orden!

[Gjest]

Mitt var:

 

Oi, det var tidlig til å få nr 3

Hmm, har hun tvillinger fra før kanskje, eller er det en og en barn?

Lurer på hvor gammel hun var med førstemann

 

Om jeg kjente deg ville jeg jo også vite mer om deg og "dømme" deg deretter. Hadde vel ikke reagert så positivt om dette var med tredje mannen og du festet vilt hver helg og aldri tok ansvar, men hadde neppe brydd meg om du er en fornuftig og god mor som oppførte deg normalt.

[Hormoner i fri flyt :-)))]

Du verden her går det unna! ;-)) Var det jeg tenkte først.

 

Sett fra mitt ståsted nå i dag, så er jeg litt misunnelig...jeg er 35 og fikk mitt første da jeg var 31, og mitt andre da jeg var 35.

 

Når jeg tenker framover nå så ser jeg jo at jeg kommer til å bli en gammel mamma og en gammel bestemor. I ettertid ser jeg at det ville vært smart å få barn tidligere, men jeg møtte ikke mannen i mitt liv før jeg var 29 og da ble det bare slik.

 

Ønsker deg masse lykke til framover, og ikke bry deg om hva andre måtte mene. :-)

 

 

[Gjest]

Jeg tenker at du har iallefall nok energi:-))) he he

[Ugl@]

Ingen motforestilling, man er jo voksen og myndig tross alt. Så lenge man tar ansvar for seg selv og sine så kan man vel få så mange barn man selv ønsker, om man er 22 eller 42år for den del :-)

 

 

[erteposen + 4]

Det kommer helt an på livsituasjonen deres. For meg er det uansvarlig å få barn om en ikke kan forsørge dem. Et barn som ikke er planlagt kan jo skje den beste, men øker en størrelsen på familien må en kunne forsørge barna på en god måte uten at det er en økonomisk belastning på samfunnet eller andre i nær familie.

 

Om en er 23 eller 33 er likegyldig:) Får en først et barn og har økonomien og forholdet til det, så er jo det flott å gjøre seg ferdig.

[lillepixie]

Det fins dårlige unge mødre og dårlige og uegnede eldre mødre.

 

Jeg tenker kanskje at en såpass ung som velger å få tre barn såpass tett, har ihvertfall en stor-stor kjærlighet til barn og det tror jeg er det aller viktigste.

 

Jeg selv har også lyst på barn nummer to innimellom( er selv 24 og har en sønn på 19 mnd), men jeg har liksom lyst til å "spare" den tiden til jeg har blitt litt eldre også Altså ikke få alle på samlet bånd, fordele litt utover.

 

Syns det er tøft gjort av deg og jeg dømmer ingens valg:)

[Tilbud med 2 ute]

De første er jo tvillinger, men begge svangerskapene er jo uplanlagte med kjærester jeg kun har vært sammen med en stund. Denne gangen vet jeg jo hva jeg går til, og situasjonen er mye bedre. Min nåværende kjæreste er 100 ganger bedre enn eksen min, og han er klar han også, noe min eks ikke var. Økonomisk sett er det ingen problemer. Virker som permisjonsfordelinga også har blitt ordna og jeg kan fortsette å studere mens babyen er liten. Bare håper det ikke er snakk om babyenE.

 

Men venter uansett med å fortelle til jeg er i uke 12.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

At du er seint ute i forhold til mine venninner, hehe:)

 

Syns ikke du trenger å grue deg til å fortelle folk at du er gravid igjen. Dere vet jo selv hva som fungerer best for dere, og da har ingen andre noen ting med det:)

 

Et hvert barn er jo en fantastisk gave:)

[winneboo]

Hadde ikke tenkt noe negativt hvertfall. Bare at her har det gått fort

Men leste at du hadde tvillinger fra før og da er det litt lettere å forstå hvorfor du skal bli 3-barns mor når du er så ung.

 

 

[Gjest Gul stjerne]

I forhold til min situasjon: uslitt med stoffskiftesykdom, sykemeldt pga vond rygg, sliten pga heltidsstudium og mitt lille barn, tenker jeg:

 

Å hjelpe meg!

 

Håper du er og sterk. lykke til ;-)

[erteposen + 4]

Jeg fikk akkurat med meg at du har tvillinger. Om du "bare" har en i magen nå vil du få et lite sjokk!! Du får så gooooood tid på dagen når du baaaare har en..he, he..

[Gjest Månefuglen med twins]

Haa...Jeg skulle ønske jeg fikk tvillingene først jeg også.. Da hadde det å få EN etterpå vært som å komme til himmelen.. for min nummer1 var en drømmebaby.. Som jeg ble bortskjemt av.. Er forresten 1 år eldre enn deg og har tre nå

[3 nydelige jenter <3]

Jeg ble også gravid med vår 3. når vi var 22. Hun ble født når vi var 23...

Alle 3 med samme mann og vi har alt på stell og elsker hverandre og barna! Vi har vært sammen i 8 år og skal gifte oss til neste år

Vi ser på oss selv som ressurssterke og ansvarlige foreldre.

Jeg så på "unge mødre" igår eller forrige dagen og det er jammen ikke rart at folk har fordommer mot unge mødre (det har de all grunn til etter å ha sett det programmet) Makan til jenter!!!!

Jeg og min samboer ble rett og slett flaue av å se på og kan på ingen som helst måte identifisere oss med de!! Heldigvis!!

Så lenge du føler at dere klarer å forsørge barna, har nok tid og kjærlighet til de og at du får fullført skolen slik at du kan få deg en grei jobb, ser jeg ikke problemet...

Lykke til!

 

[Rampongi]

åh dævven tenkte jeg når jeg så overskriften.

Men du verden, kjekt å bli "ferdig med det" i tidlig alder synes du ikke?

jeg er jo over 30 og har kun en og hun er nyfødting

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

tenker egentlig ikke så mye utenom at du har startet i tidlig alder.. det kommer jo ann på livstituasjonen men jeg hadde nok ikke reagert.. barna dine vil nok få kjempe glede av deg å du har nok kjempe masse energi til de alle sammen:) tror det kommer til å gå kjempe bra;)

 

er selv 19 å prøver på nr 2 så..

[Gjest]

Førsteinntrykket? "Så uvanlig". Deretter: "jeg håper denne familien består av reflekterte og ressurssterke voksne, og ikke er en familie som de tenringsfamiliene vi ser så mange av i England". Også blir jeg nysgjerrig på valget om full familie så ung, hvorfor? Men for all del, det at man har tre barn i ung alder betyr ikke automatisk omsorgssvikt, selv om fordommene til mange tilsier at det er slik virkeligheten er.

[CMH]

Jeg tenker, lykke til! Er på en måte glad det ikke er meg.. ( Sorry ) Jeg er 2 år yngre enn deg og har ett barn, merker hvor krevende bare det er. Jeg skal enda ta opp studier neste høst, flytte osv.. Vi har egentlig en del planer vi vil gjennomføre før vi får et nytt barn.

 

Men tenk, når du er 40 har du godt voksne barn, også blir du sikkert en kjempesprek ung bestemor en dag

[(S)TinkerBelle <3]

Hadde ikke fiksa det selv i den alderen! Men sånn rent bortsett fra det, kjør på! hehe.

 

 

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Jeg tenker at du er tøff, jeg. Og det er du sikkert også. Lykke til :-)

[FrøkenSprøken]

Det kommer helt an på hvem du er.

 

Er selv 23 år, og venter nummer to. Vi har bare fått positive tilbakemeldinger på dette, og de fleste sier at de beundrer oss for å være så tøffe.

 

Vi har en sønn som blir fire år like etter termin. Samboeren min er akkurat ferdig med en mastergrad, og tjener godt, mens jeg holder på med min, og dermed bare har stipend fra lånekassen, men samlet har vi over 30 000 kroner i mnd, og lave utgifter, så det er null problem.

 

Vår første var særdeles lite planlagt, og da var det nok mange som var spente på om vi kom til å klare å fullføre utdanningene våre, og hvordan det kom til å gå.

Nå har vi vist at vi klarer det helt fint, og at sønnen vår har en flott oppvekst med to oppegående foreldre, som går 100% inn for foreldrerollen.

Så de aller fleste mente at det var på høy tid å få en til nå, så ikke aldersforskjellen blir så stor.

 

Tenker litt slik selv også. Jeg hadde aldri kommet til å planlegge å bli gravid som 18 åring, men det skjedde, og nå ER jeg jo mamma. Så da ser jeg ingen grunn til å vente lenge med barn nummer to (ikke så lenge det er samme far, i alle fall).

Det trenger ikke å være en fordel at småbarnsperioden kommer samtidig som studietiden, men jeg vil i alle fall ikke ha TO småbarnsperioder.

 

Jeg kan reise når jeg blir 40, eller videreutdanne meg, hvis jeg ønsker det.

 

Så en ting er sikkert. Jeg skal IKKE ha flere barn etter at jeg har blitt 30! Jeg gidder ikke å være småbarnsmor hele livet;)

 

(Dessuten er samboeren min 9 år eldre enn meg, så han er uansett på kanten gammel til å få flere barn etter at jeg har blitt 30.)