Dyr til barna?

[hormonia&alienimagen3]

Dattra mi (1 1/2) er SUPER interessert i alt som har med dyr og gjøre,spesielt rotter (da kosebamsen hennes er en ikearotte og uerstattelig)...Var i en dyrebutikk idag og hun gikk fullstendig av skaftet og skulle mate og kose marsvinene der...

 

Hvor tidlig er det en kan tenke på kjæledyr "til" barna?Blir jo ikke bare til henne sånn sett blir jo til oss.Er det lettere for barn med dyr og lære seg og respektere og være snille mot dyr og andre,ser for meg at det egentlig er veldig bra trening i og vise ansvar og respekt for dyr og mennesker....?

[Gunner]

Jeg og søster'n fikk marsvin når jeg var 5 og hun var 8, og det var ALTFOR tidlig.

Søskenbarnet mitt fikk også to rotter når han var rundt 8 år, og det var også for tidlig.

Men det kan jo hende det bare var oss, da.

[Tweak]

Dyret må jo selvsagt være dere voksnes ansvar fullt og helt og jenta kan hjelpe til og kose og sånn.

 

Jeg tror det er veldig sunt for barn å vokse opp sammen med dyr! Så dersom det passer for familien så hvorfor ikke?

 

Men les dere godt opp først slik at dere velger det riktige dyret (kanskje marsvin?) som passer deres situasjon :-)

[ღLykkelig mღmmღ til to:)]

Jeg har vokst opp med dyr, og kunne ikke forestille meg et liv uten! Mamma hadde stort akvarie da jeg var liten, og pus brukte å sitte å fiske med labben oppi og se på fisken.. hadde også hamster i mange år. Fikk min egen på barneskolen. Hadde hund etterhvert, og fikk egen kanin da jeg var 13. Men har vært greit å ha en farmor som kan passe disse firebeinte i ferier og hvis det var noen turer. Kunne tenkt meg å ha dyr her i huset også, men har en samboer som ikke er vant til dyr, og får helt frysninger når han er hos sine svigerforeldre og hunden og kattene kommer å møter han i døren. Vil vende barne mitt til dyr.. så vi får se hva som skjer etterhvert her;)

[hormonia&alienimagen3]

det blir jo selvfølgelig vi som tar oss av dyret sånn sett,Men at hun kan hjelpe til og lære dyrestell og slikt...Har liksom litt følelsen av at det kan være sunt for henne...

[shira]

Jeg har sterk tro på at det er sunt for barn å vokse opp med dyr, og lære å ta vare på dem. Jeg er vokst opp med dyr og det kommer barna mine til å, alt fra mus til hest : )

men for et par uker siden så jeg på programmet legene og der anbefalte de ikke annet enn hund til barn under 5år.

spesielt at hamster ikke var bra fordi små barn ikke alltid husket å vaske hendene etter å ha kost med kjæledyrene.

Hva er det med hamster eller marsvin som er farlig?? aldri hørt om det før..

 

 

[hormonia&alienimagen3]

dytter litt jeg...interessert i og høre hva folk mener om dette... =0)

[Leona77]

Vi har hatt dyr hjemme siden min datter var 2år gammel. Vi har hatt både mus, hamster, kaniner, marsvin, rotter, fugler og hunder

Første vi hadde som hun knyttet seg til var hamster, men man må jo passe veldig på med så små dyr og små barn, de er jo veldig skjøre og unger finner på mye rart. Min datter har kost deg mye med dyra våre, nå er hun 9 år og har to rotter, hun er fortsatt for liten til å ta noe ansvar alene for de, men å hjelpe til å mate og kose kan man jo gjøre fra man er liten. Av de dyrene vi har hatt ville jeg kanskje prøvd marsvin, kanin eller rotte for de minste barna.

[trine_og_mathias+knøtte]

vi har to kanina!

Mathias elske å holde på me di å nu har han lært så æ holde di uten at dæm sprett av gårde!! å han e veldi stolt!! :-)

 

æ ville ikke kjøpt eller fådd dyr vess æ viste at æ ikke hadde orka det. man kan jo ikke la sånne små unga ta ansvar for dyr aleina. det e jo æ som vaske å stelle dæm, men han e jo selvfølgelig med på det å "hjelpe det han kklare"

men æ like dyr så har ingenting i mot å ha det!!

å han like dyr!! så det passe bra!!

[_Løvemamma_]

Jeg tror alle barn har godt av å vokse opp med dyr rundt seg. Da kan de lettere lære å ta ansvar, vise omsorg for andre og lære seg litt om empati

Jeg har hatt hamster, rotter, dansemus, dverghamster, ørkenrotter, tarantella, fisk og hund. Gnagere har jeg for det meste hatt to (eller fler) av om gangen, da de lett kan bli ensome, særlig rotter.

Ut ifra mine erfaringer vil jeg si at dansemus, dvergahamster og ørkenrotter egner seg dårlig til små barn. De har det med å være en smule hyperaktive, og dverghamster har også en tendens til å være direkte agressive.

Jeg er veldig gald i rotter, de kan bli veldig tamme, og har mye mer distinkt personlighet enn det hamster har og kan trenes til å lystre navnet sitt og div småting. Men når hun er så liten er vel kanskje det viktigste at de er loddene og søte:)

(Mange er redde for at rotter skal bite, men i min erfaring biter hamster mye oftere enn rotter, da de ofte kan være litt humørsyke og biter uprovosert, i motsettning til rotters som stort sett bare biter når de er sinte eller redde).

 

Om datteren din er interessert i dyr og vil kose og stelle med de så synes jeg det høres ut som en veldig bra egenskap å ha (særlig i så ung alder), og har dere mulighet til å støtte opp under den interessen så er jo det kjempeflott

[mamma til twins]

Jeg har vært gjennom alt som har med gnagere å gjøre i tillegg til fisk.. Marsvin, hamstere, rotter, mus og kanin. Bare pes med slike burdyr og noen av dem er jo ikke kosete engang. Høres ut som jenta di er kosete av seg, akkurat som vår toåring. Vi har katter og det fungerer utmerket for både store og små. De er selvstendige og trenger egentlig kun mat. Til gjengjeld får man mye kos når man har lyst på det.

 

Vi fikk katt da den eldste var 6 år, men det var bare tilfeldig at vi ventet så lenge.

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid]

Jeg synes at barn har godt av å omgås dyr helt fra de er veeldig små. Vi hadde 2 katter fra før og kunne aldri drømt om å kvitte oss med de fordi vi skulle ha barn.

Jenta vår har måttet lære fra begynnelsen av å være rolig med kattene samt at det bare er lov å kose med de. Funker veldig bra dette nå altså, hun er snart 1,5 år....

 

Ser mine nevøer er helt håpløse i forhold til kattene og jager de rundt, Jeg må til stadighet snakke til de for å få de til å være rolige og snille med kattene.

 

MEN dette vil jo ikke være barnet sitt dyr, dersom dere velger å anskaffe dere det. Det blir jo ditt og din kjære som anskaffer dere dyr, som er sjefen og som må ta ansvaret for de

 

 

[Huldretussa ' en av hver sort']

Tror så definitivt barn har godt av å omgås dyr. Men som du sier selv, er det jo dere voksne som skal ha ansvaret for det. Jeg er vokst opp med dyr, og synes det beste for yngre barn er marsvin og kaniner. Men se dem litt ann og ikke ta imot den første og beste. Varierer hvor kosete de er, så kan være lurt å dra på besøke flere dyr og se ann lynnet før man bestemmer seg for hvilket man vi ha. Hadde selv tenkt å skaffe kanin da gutten var 1,5 år, men han er fortsatt veldig glad i og knipe og lugge katten, så bestemte meg for å vente litt.. Men blir nok både kanin og marsvin her i huset med tiden..

[♥Madame_Mim♥]

Jeg tror det er viktig at barn får omgås dyr fra de er små.

 

Her i huset kommer det ikke flere dyr inn, da vi synes vi har nok dyr fra før. Her har vi to hunder og en hest som er rolige og som barnet kan være i nærheten av uten problemer.

 

I tillegg er vi så heldige at vi leier et hus på en gård hvor de har sauer (med mange herlige lam på våren), kalver og okser.

 

Kaniner er jo kjempesøte dyr da, så skulle jeg hatt et dyr som skulle tilhørt barmet mitt ville jeg nok valgt dette :-)

[smokie m/ nr 3.]

Fint for ungane å vekse opp med dyr. Me har to barn, 4 og 7 år, ein gammal, snill pus på 12 år og fekk oss kanin (til 7 åringen) i sommar. Det har alltid fungert fint, ungane har lært frå starten av korleis dei skal oppføre seg overfor pusen. Dei har aldri vore "slemme" mot han. Men det er sjølvsagt me vaksne som må passe på stell av dyra, mat og rensking av bur.