Hvor mye har de som er fattige utbetalt?

[Anonym bruker]

Nå lurer jeg. Jeg synes synd på de med dårlig råd, men tror i mange tilfeller at det handler om forventninger.

 

I en diskusjon med en kamerat mente han at han hadde så dårlig råd, og han hadde bare 25000 utbetalt i måneden... Min kjære har 15000, og jeg jobber ikke, men vi er slettes ikke fattige. Vi må bare velge bort noen ting.

 

Det er synd at man skal gå rundt og føle seg fattig fordi man ikke har de mest moderne klærne, og ikke har hytte ved sjøen og ikke har kjøpt ny bil på femten år.

 

Hva mener du er fattig?

[Anonym bruker]

Min samboer har utbetalt 19 000 kr og jeg har 10 000 kr. Hadde vi ikke hatt teit gammel gjeld så hadde vi hatt overflod føler jeg. Vi har blitt flinke til å leve billig. Men når 4000 går ut hver mnd i gammel inkassogjeld (fra min samboers glade ungdom) så blir det verre. Men vi klarer oss likevel greit

[Anonym bruker]

Jeg har utbet. 5200,- i mnd. Når husleie og strøm er betalt så har jeg 1200,- igjen til mat, lege, tannlege, forsikring osv.

[Pirkeanonym]

Er ikke fattig selv, men i Norge så har vi lisoppholdssatser, dvs at en ikke skal leve med mindre penger enn et bestemt beløp, i år er dette beløpet 6330 kr, dette er beregnet etter at husleie og strøm er betalt.

 

http://www.nav.no/Om+NAV/Satser+og+datoer/Andre+satser/1073749625.cms

[Anonym bruker]

Det er jo forskjellig hvorfor en er fattig også. Jeg føler virkelig med de som sliter for å finne jobb, tar alt de kan av ekstrajobber, men kanskje opppnår de ikke mer enn 50% jobb likevel. Samtidig klager arbeidsdyktige og arbeidsledige andre på at de ikke får utbetalt nok fra staten. Ja, kanskje må en flytte på seg for å få jobb, godta lengre reisevei, men dette er jo valg en har. Har opplevd bekjente som har takket nei til lærlingplass fordi det lå 1 times reise fra der de bodde og vedkommede måtte flyttet, noe den takket nei til og dermed ikke fikk fullført utdanningen. Er det da staten skal ta over ansvaret for å fø den lille familien, noe som skjer den dag i dag.

 

Det er da ikke staten som skal sørge for penger for oss det er kun en nødløsning for de som trenger det.

 

Samtidig må det være frustrerende å være uføretrygdet og for syk til å jobbe og få for lite støtte fra staten.

 

Jeg er heldig som er frisk og kan jobbe 100 % og dermed sørge for meg og mine.

 

Veldig bra skrevet av HI, de må bare velge bort noen ting. Kanskje HI's holdning gjør at en setter mer pris på det en har enn å oppildne under den trenden som gjør at folk klager og klager og vil ha mer.

[Anonym bruker]

Det har vel ikke bare med hvor mye man har utbetalt... Mange har en del utgifter! Så spørsmålet må vel bli: hvor mye har de som er fattige å leve for?

[Anonym bruker]

Og hva slags utgifter er nødvendige?

[Anonym bruker]

Mange har vel kanskje levd et normalt liv tidligere, og tatt opp lån f.eks. Vet at det ikke er nødvendig, men det er mange ting som gjør at man plutselig havner i økonomisk krise. Det er ikke alltid mulig å se hva som kan skje i framtiden, skjønner du!

[Anonym bruker]

jeg anser meg selv som forholdsvis fattig, jeg har i underkant av 8000 utbetalt i mnd (går på rehab), det er vanskelig å få endene til å møtes, men heldigvis betaler jeg veldig lite for å bo da.

[Anonym bruker]

Jeg har 18000kr i mnd, jeg er langt fra fattig sånn je ghar det nå, selv om pengene ikke alltid strekker til og ungene ikke får de dyreste klær og sko.

Vi har alikevel allt vi trenger og jeg bekymmrer meg ikke for penger. (jeg er alene.)

 

Tidligere derimot hadde jeg samboer men vi levde på 15000kr i mnd samme lån og utgifter jeg har nå og da en voksen person til som skulle ha mat og klær pluss annet.

 

Da strakk ikke pengene til i hele tatt.

 

Vanskelig, vi måtte bo i oslo fordi han ellers ikke ville ha sjangse å få seg jobb, men det betydde også utrolig høy husleie som spiste mesteparten av inntekten.

 

Man er fattig når man har kuttet allt av utgifter man kan kutte og ennå ikke klarer å komme i pluss.

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke så lett når man sliter med NAV, dessverre....

 

Anonym 10:17

[Anonym bruker]

Her er vi to voksne i jobb og har utbetalt 28000 pr mnd. Vi bor billig nå, men sparer de pengene vi vanligvis tror vi ville hatt i utgifter til lån og forsikring på eget hus, sånn at vi skal bli vant til å ha den utgiften der. I tillegg legger vi jo da opp egenkapital til huskjøp.

Når vi da har betalt alle faste utgifter (hus, forsikring, billån, barnehage, strøm og telefon) sitter vi igjen med 15000-17000 hver mnd. Vi bruker ca 3000 på mat pr mnd, og resten blir som oftest brukt til å banke ned lånene på de to bilene vi har. Evt til uforutsette ting, eller ting vi har lyst på.

Jeg synes vi klarer oss veldig bra på den summen. Jeg tar nå opp fag for å kunne ta høyere utdanning så jeg kan få en bedre betalt jobb, men vi synes ikke vi har det spesielt trangt selv om vi er "lavtlønnet" som noen kaller det.

Nå skal det sies at vi bruker lite penger på klær og sko, Vi spiser nesten aldri ute og bruker stort sett naturen som fritidsaktivitet, så der sparer vi inn en del.

Jeg mener folk som er arbeidsføre ikke har noen grunn til å klage på dårlig råd. Jeg synes vi har i overflod selv om vi ikke har campingvogn og båt og hytte på fjellet og dyre ferier.Det handler som nevnt over her om hva man prioriterer. Vet jeg er bedre stilt enn mange, siden vi er to og begge har jobb. Vi er til og med så heldige at vi kan velge bort kveld og helgearbeid så vi kan ha kvalitetstid med familien. Synes det er viktigere enn de 5-6000 ekstra det kunne gitt pr mnd.