Tror dere noen opplevelser kan ødelegge mennesker?

[Gjest]

Eller er mennesket i bunn og grunn så tilpasningsdyktig at det meste av traumer kan bearbeides og legges bak en?

 

Mye man skal lure på

[lille sprelle]

som du sier - det meste kan bearbeides, men man blir preget av det for resten av livet. Snakker av erfaring.....

[lengter daler ned i skjul...]

vi har veldig mange forsvarsmekanismer som automatisk slår inn når vi opplever noe traumatisk. Noen fortrenger ting, andre benekter osv.

noen kan leve godt resten av livet uten at det kommer opp til overflaten igjen, mens andre har det ikike bra og må bearbeide opplevelsen.

 

Noen mennesker er født med en sårbarhet for psykiske sykdomer, dvs at de lettere kan utvikle psykisk sykdom ved traumatiske opplevelser.

 

så jeg tror at svaret er at noen mennesker kan bearbeide en opplevelse og leve et godt og fint liv videre, mens andre ikke kan det. Det er også veldig forskjellig hvordan man tolker og opplever en spesifik opplevelse, for noen er det det verte som kunne ha skjedd, skremmende, vondt og grusomt, mens en annen person som opplever akkurat det samme ikke tolker det på samme måte, ingen av dem tar feil, man opplever ting veldig forskjellig utifra bakgrunn, kultur, osv.

 

har akkurat hatt om dette i psykologitimene )

[jordbærsjokolade]

Hm, jeg opplevde noe som for meg var veldig traumatisk for noen år siden. Vil ikke si at det har ødelagt meg, men forandret er jeg blitt.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tror at opplevelser kan føles så traumatiske og vanskelige at man mister livsgnist.

 

men min erfaring er at man kan tåle ekstremt mye, og at det til slutt stort sett er mangel på drømmer og ambisjoner som knekker en.

[Gjest]

Jeg har en bekjent som behandler folk med post-traumatisk syndrom. For å si det slik finnes det hendelser som kan ødelegge folk for livet (mener å huske at han fortalte at bare 30% ca kommer seg såpass at de kan leve et nogenlunde normalt liv).

 

Men det er ikke mulig å forutsi hvem som blir så hardt rammet. Noen tåler "alt" andre blir ødelagt.

[Den heldige eier av ett barn]

Vil vel si som andre her at det kommer an på personen. Jeg opplevde noe for noen år siden, og ble tvangssendt til psykolog. Det er vel nesten fortrengt, snakker aldri om det (bortsett fra når noen spør), men våkner av og til på natta av blodige kropper som mener jeg skal redde dem.

 

Ødelagt er jeg ikke, men kjører aldri lange øde landeveier alene. Så er det vel også en av grunnen til at jeg bare sove 3-4-5 timer om natten.

[lana<3]

Jeg er nok litt påvirket av min barndom som var ganske hard, jeg sliter med å stole på folk og generelt litt redd for hva folk tenker om meg.

 

Jeg fikk alltid har fått høre av mine foreldre at jeg ikke var verd noe og mange andre ting...

 

Er nok ikke ødelagt, bare litt mer skeptisk enn andre.

[Gjest mamma til 2 prinsesser:)]

Jeg tror man blir preget men at man absolutt kan jobbe seg igjennom det uansett hva man har opplevd så lenge man har alle sanser og fornuft i orden og klare å jobbe med selv selv:)

Jeg har opplevd mobbing på skolen, preger meg..men er alikevel blitt sterkere på mange måter:)

[yasmina]

Jeg tror at det meste kan bearbeides,men med hjelp. Tror at mange ikke vil oppsoeke den hjelpen av seg selv og dermed gradvis oedelegges.

[prekæs]

Jeg tror grunnlaget har mye å si. Hadde jeg visst hva jeg vet nå om hvilke sorger og traumatiserende hendelser jeg skulle oppleve, før de skjedde, hadde jeg aldri trodd jeg skulle kommet så styrket ut av det som jeg har. Nå må jeg vel understreke at det ikke har vært så alt for mange av disse hendelsene og det er sikkert derfor det har gått så greit.

[Ugl@]

Det kommer helt ann på hjelpen det mennesket får i etterkant av traumet, og nettverket rundt. Har også litt med egen vilje til helbred også.

Noen mennesker er sterkere i seg selv enn andre, tåler mer motgang og traumer, mens enkelte mennesker har lite forsvar og evne til å både hjelpe seg selv eller ta imot hjelp fra andre for å komme seg igjen etter et traume.