dere med trassete 2-3 åringer....

[lengter daler ned i skjul...]

gutten våres på 2 år og 3 mnd er vanskelig om dagen. skal gjøre alt selv, og det blir selvfølgelig hyl og skrik hvis alt ikke går som han vil.

 

han har sine faste ting som han skal gjøre, feks kle av og på seg, åpne og lukke alle dører osv, og vi glemmer oss og åpner døra så er helvetet løs!

 

men nå har han begynt med en masse ritualer, feks når han skal gå på badet og pusse tenner, så skal han løpe dit først og åpne døra, det var jo greit, men så skulle han skru på lyset før vi kom dit, og så skulle han etterhvert også lukke igjen døra, og åpne den igjen for å så rope at vi kunne komme. det blir altså flere og flere ting i hans lille rituale, og hvis vi er litt stressa og går bort på badet før han er klar, så blir han kjempesint, hyler og skriker og roer seg ikke på lenge, samme har det blitt med selve legginga, fra å bare legge han i senga, til at jhan skal legge kosedyret sitt i trappa og så sparke det ned trappa, han skal lukke igjen døra til rommet sitt når vi er der inne, selv om vi skal ut igjen, han skal skru på det ene lyset, og skal løftes opp på en spesiell måte i senga etter mye om og men.

 

dette gjør jo at legginga tar veldig lang tid nå, og han kommer allltid i seng for seint.

 

det jeg lurer på er om dette er normal oppførsel.. og er det lurt å la han bestemme litt og gjøre disse tingene sine? eller burde vi bare gå på badet, ignorere alt hyl pusse tennnene hans, legge han is enga uten alt tull? da får han skikkelig raseriutbrudd og det tar lang tid før han sovner, men kanskje han fort venner seg til at det er sånn vi gjør det?

 

hva er pedagogisk riktig tro?

[lengter daler ned i skjul...]

ingen?

[Tommage♀♂]

Jeg aner ikke hva som er pedagogisk riktig, men min gutt er lik din. Han har tvangstanker om hvordan ting bør gjøres, og da nytter det ikke å komme her og bestemme annerledes!

 

Jeg lar ham gjennomføre de små tingene sine, som å sitte i trappen når han skal ha sko på, eller bytte skje når jeg har dekket til bords.

Men ved legging er det JEG som bestemmer. Har jeg sagt at han ikke skal ut av sengen så nytter det ikke å begynne på sine ritualer.

 

Prøv å gjøre det samme hver gang, så vet han hva han har forholde seg til. Ikke like lett alltid, ting tar tid når de små skal bestemme=)

[Gjest]

Vi har også ei her i huset på 2 år og 3 mnd. Og trassen er kommet for fullt ja

Men det vi har funnet ut er at av og til må man trosse vanene deres. Snuppa her i huset er iallefall bare ut etter å få viljen sin på den måten. I mange tilfeller er det ikke noe problem at hun får gjøre slike småting, men jeg tror det er viktig å vise hvem som er sjefen i huset. De bør skjønne at de ikke bestemmer alt.

 

Det blir fort litt bråk om vi en kveld glemmer oss og tar på pysjen før vi pusser tennene (gud forby). Men etter et par kvelder der jeg forklarte at mamma bestemmer, og i kveld blir det sånn, så godtar hun det.

 

Hun vil jo aller helst gjøre ALT selv, men med litt lokking og litt streng tone, så funker det meste

[1+2=3jenter]

Har ingen fasitsvar, men erfaring tilsier at unger i visse perioder er SKIKKELIG vanedyr, og lager sine egne ritualer som MÅ følges...Men det går over... Eldste her hadde ei lang regle hun måtte si når hun hadde lagt seg, og vi måtte si/svare det samme hver kveld... Det var vel omtrent på samme alder som din.

Hva som er pedagogisk riktig vet jeg ikke, men vi jatta med, og etter ei stund gikk det over... Men det er jo klart at hvis ritualene blir så lange at det tar en laaaang evighet å gjøre ting må man vel sette grensa en plass. Unger er herlige, men til tider ganske slitsomme. Trøsta er at det blir bedre:-)

[Gjest]

Hei. Jeg vet så godt hva du tenker og føler. Sønnen min holdt på sånn. Han hadde masse ritualer som han måtte gjøre, ellers var hælvete løs. Dette var åpne/lukke dører, skru på lyset og en hel haug med andre ting jeg faktisk (hadde jeg aldri trodd) har glemt.

I starten lot vi han gjøre det for å slippe skriking, for det tok en evighet med skriking før han ga seg.

Toppen nådde vi vel da han ble flyforbanna hvis foreldrene til noen andre barn i bhg åpnet/lukket døren/porten, han klikket i vinkel.

 

Det vi gjorde (som hjelper veldig på min sønn) er å prate om det. Vi pratet om det flere ganger om dagen. Vi fortalte at andre også har lov til å gjøre det han vil. At han ikke alltid skulle få gjøre det, men at andre måtte slippe til. For å få han til ¨å skjønne det, begynte vi å åpne/lukke dører. Han klikket i vinkel, og vi minte han på hva vi hadde snakket om (som han selvfølgelig ga blanke i der og da), også overså vi han. Når han roet seg igjen så forklarte vi han det igjen, og igjen og igjen.

 

Mye forklaring og også godta at han ble sinna, men ikke godta at han skal bestemme hvem som skal åpne dører til enhver tid.

Det var tøft i en god stund, men det hjalp.

Nå er han 3,5 år, alt er mye enklere. Det hender han klikker, men vi minner han på det og det gir seg fort.

 

Som sagt så er det forklaring, forklaring og forklaring vi har brukt. Vi prater om det til han blir lei av hele greia. Det er det som funker best her. Det går over og det er normalt : )

[noLadyjustME]

Hei

Har det omtrent likt her hjemme om dagen,

og i går og i dag var vi ikke i barnehagen før kl 10, og vi skulle sånn egentlig ha vert der til samling kl 09. hehe(jeg er ikke i jobb enda så treige morgener)

Jeg prøver å velge mine kamper nøye slik at han kan "vinne" litt på mindre ting som ikke får uventede konsekvenser-altså når det kommer til legging er det bare jeg som bestemmer, men ang bekledning, og valg av hvilken farge koppen skal ha så får han versego velge:)

 

Ser også nå i det siste at det er spesielt viktig for han å få åpne ytterdøra og være den første ut. Å gud forby at jeg må kle på meg for å gå ut i kulden-for HAN er jo klar og da måå jo jeg også være klar.

 

Jeg får ikke ta på han genser/bukse/sokker osv før det passer han, så det blir veldig mye neineinei.

er jo så søt også da blir skikkelig ildrød og sint hvis han ikke får viljen, får jo litt vondt av han da jeg vet hvor fælt det er hvis alt går deg imot