Flere her som har mista sine barnløse venninner..

[Anonym bruker]

Etter dere selv fikk barn? Mine gidder knapt å ta kontakt, gjør ting uten meg når de ikke engang gidder å spørre om jeg vil finne på venninneting med de.. Når jeg/vi har barnefri og spør om de vil være med ut en Lørdagskveld ol, passer det plutslig ikke eller de sier "vi får se" som egentlig betyr nei. Høres ut som 6 klasse på barneskolen det her, men føler meg litt ensom uten de. Ikke bare lett å skaffe seg nye venner på pletten gitt.

[Anonym bruker]

JA! Får trøste oss med at når de får barn, kommer de til å oppleve akkurat det samme! Og da kommer de til å komme krypende tilbake til oss, men da har vi full rett til å fryse ut dem, akkurat slik de gjorde mot oss ;-) Heldigvis har jeg mange gode venninner med barn :-)

[Anonym bruker]

Ja, sånn har jeg det også........ Men skjønner jo nå at det eneste som var gøy for dem var at jeg var med å festa og vi hadde det veldig morro sammen..... Men nå derimot blir jeg aldri bedt med på noe som helst, og da mener jeg aldri..... Sier de skal komme innom en tur men ingen kommer....

[Anonym bruker]

Ja, jeg opplever det samme. Det er helt sprøtt. Har til og med ei barndomsvenninne som nesten har innrømt at hun ikke greier å takle at jeg har fått barn, hun vet ikke hvordan hun skal forholde seg til meg. Så ja, mange venninner og også vennepar har begynt å forsvinne sakte men sikkert. Kjedelig!!

[Anonym bruker]

Uff, greit å høre at det ikke bare er meg som har det sånn. Jeg har en snill samboer og en herlig datter, men hadde vært kjekt med gode venninner å prate sammen med og stikke på kafé med ol, men det skjer jo ikke! Mine to bestevenninner er gudmødre til min datter og hun ene som til og med bor i samme by tar meeget sjelden kontakt. Hvis jeg skal ha kontakt med henne må jeg tekste henne selv.. Hun er som sagt gudmor til jenta min på 10 mnd men det er hvertfall 5 mnd siden hun har sett henne! Hun andre bor på andre kant av landet pga studier, men til og med hun prater mere med hun som bor i samme by som meg..

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd det andre veien: Å bli "skviset" ut av venner som har fått barn.

Det er heller ikke noe morsomt...

[Anonym bruker]

Ja til en viss grad. Dvs noen, andre har vi samme kontakten med. Noen ganger gjør vi ting alene som før, eller så er mini med.

 

-Men har ei venninne (det værste er at hun er fadder på ungen) som ALLTID klager over at alle vi som har fått barn forsømmer vennene sine bla bla bla. Man skal vist heller ikke snakke om barn eller ting som skjer med dem. Og når det er gravid er det HELT feil å nevne at man er kvalm.

 

9 av 10 ganger jeg spør om vi skal gjøre noe "kan" hun ikke. Men ja ofte er med mini, men en tur i skogen er den eneste forskjellen at mini sitter på ryggen min! Men hun blir sur om vi ikke kan komme på pizza en fredag kveld, hun skjønner ikke hvorfor jeg synes det ikke er ok å legge mini der, for å så vekke han å prøve å legge han hjemme, når hun skal sove. -Pizza hos oss isteden er vist ikke intr. selvom det bare vi som var invitert.

 

-Kanskje jeg skal prøve å selge henne på finn?

 

- Nå er hun gravid så vi får se om pipa får en annen lyd.

[Anonym bruker]

Det kan jeg tenke meg, 20.44.. Men hadde jeg vært barnløs og virkelig brydd meg om venninnene mine hadde ikke et barn ville gjort at jeg hadde fryst dem ut, skjønner at det kan være kjedelig begge veier.. Synes det er kjempedumt ihvertfall at den eneste gangen jeg virkelig kan gjøre noe gøy sammen med de, så kan de av en eller annen grunn ikke, eller gidder ikke. For de kan jo stikke ut når de vi, de har egentlig ingen forpliktelser. Det skal bestandig skje på deres premisser, hvis ikke så skjer det ikke ( gjelder hvertfall hun ene av dem )

[Anonym bruker]

Slik er veninnene mine også... Hun ene forstår ikke hvorfor jeg ikke kan være ute og vandre i byen kl 9 om kvelden....

 

Jeg ser frem til den dagen de får barn selv... da kommer nok de "nye" veninnene de har til og droppe dem... hun ene som jeg nevnte ovenfor trenger ikke komme tilbake til meg den dagen hun får barn ikke slik hun har vært...

 

[Anonym bruker]

En go del av de, ja.. Men samtidig så husker jeg at når jeg selv var barnløs ble det mindre kontakt med de av mine venninner som fikk barn.. Har vel med hvor man er i livet og hvilket fokus man har.. Som barnløs og singel, syntes jeg ikke det var så fryktelig spennende å høre om nye tenner eller nye ord..

 

Venninner med barn sa ofte nei når jeg tok initiativ til å finne på noe (barnevaktprobl og div..) I tillegg kunne inngåtte avtaler plutselig bli avlyst i siste liten fordi den andre hadde fått sykt barn, avlysning fra barnevakt eller rett og slett bare var for sliten til å sosialisere deg.. Det blir da til at man prioriterer de som er litt mer tilgjengelig..

 

Jeg forsøker hvertfall å huske på dette når jeg ser mindre til mine barn

[Anonym bruker]

Det er langt fra alle som får barn. En gang besøkte jeg ei dame på 80 år, og hun sa med forakt at de enslige lærerinnene i bygda hadde sin egen klubb, de. Ble litt skremt over den forakten hun viste overfor de enslige damene.

Jeg kan nevne mange damer på Facebook som nærmer seg 40, og som er langt fra å stifte familie. De koser seg vel med tantebarna sine. Stakkars de som ikke har tantebarn heller.

[Anonym bruker]

Har vel ikke mista de helt, men føler at de glipper unna på en måte. selvom jeg har fått barn kan man jo finne på ting fordet, men de spørr aldri om jeg vil være med selvom barnet kan være hjemme med far, så virker det som om de på en måte er redde for å spørre. skal ikke klage altfor mye da, for der jo "der" de kommer på besøk og vi finner jo på ting osv(sjeldent), men merker at de ikke tar kontakt og spørr om jeg vil bli med på samme måte som før. fikk også et spørsmål fra en vennine her om dagen : har du (barnets navn) i dag?! (er sammen med barnefar, så selvfølgelig er hu hjemme, men bf er ikke hjemme nå.)hva er det liksom? -må si jeg blei litt irritert da, trur de at det bare er en leke man kan levere hvor som helst eller legge i fra seg?!