Vil ikke gå alene i 4-års bursdag

[Anonym bruker]

Jenta vår har akkurat fylt fire år og hun er bedt i en annen 4-års bursdag der de må gå alene. Vår fireåring vil ikke gå dit alene, hun vil at vi skal være med. Hun vil generelt sett ikke gå noe sted uten oss, og hun har angst for organiserte fritidsaktiviteter fordi hun ser for seg at hun skal være der uten mamma og pappa. Men tilbake til denne bursdagen; vi har valg å være harde og sagt til henne at enten må hun dra alene eller så blir det ingen bursdag på henne. Det ser ut til at hun ender opp med å ikke dra. Er vil litt for strenge med henne her? Vi kunne kanskje ha avtalt at en av oss kunne blitt med, men samtidig så må hun begynne å venne seg til tanken på å gjøre noe uten at vi er med. Og i denne bursdagen er vi de eneste som kommer til å bli med, og det blir kanskje feil i forhold til de andre barna.

Jeg for min del synes faktisk det er vel tidlig å be inn 4-åringer uten mamma eller pappa. Men det er nå en gang det disse har gjort, og jeg har skjønt at det er vanlig å be inn til 4-års bursdag alene. Derfor må vi kanskje motvillig begynne å venne henne til dette. Hva synes dere?

[Gjest Filifjonka]

Jeg hadde nok ikke trumfet gjennom at hun skulle gå alene når hun er redd. Jeg tror ikke det vil gjøre ting bedre i det hele tatt.

 

Her hvor jeg bor var det ca halvparten av foreldrene som var med i 4-årsbursdager, og enkelte var også med i 5-årsdager.

 

Mitt ene barn var slik, engstelig for å gå alene. I ditt tilfelle ville jeg ringt bursdagsbarnets foreldre og fortalt dem hvordan det står til, og spurt om det var greit at jeg ble med. Svært få vil vel si nei til det, og om de hadde sagt nei ville jeg da beklaget og sagt at da kommer ikke barnet. På en høflig måte, selvsagt.

 

Dersom angsten til barnet ditt er reell hjelper det slett ikke å tvinge henne til å gå alene. Det vil tvert imot gjøre problemet verre.

 

Siden dere alt har sagt at hun enten får dra alene eller ikke dra, så må dere stå ved det syns jeg, men jeg tenker at det var for strengt. Og kanskje dere neste gang kan ta en prat med bursdagsbarnets foreldre og så si til jenta deres at dere var litt strenge sist, og at dere vil bli med henne denne gangen.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja, vi synes vi har vært harde, men antakelig viktig å stå for det vi har sagt. Nå må det sies at hun knapt kjenner den hun skal i bursdag til, og at det ikke gjør henne så mye at vi melder avbud.

 

Men neste gang vi eventuelt står oppi dette problemet igjen, så skal vi helt klart ta en telefon til foreldrene og si at en av oss er med (så kan vi heller gå igjen hvis hun blir trygg på situasjonen).

[Viva_oslo]

Jeg synes dere kunne være med henne. Jeg hadde det samme "problemet", var i en fireårsdag hvor jeg var eneste forelder, og en annen hvor det var meg og pappaen til en ett år eldre gutt som var de eneste som fulgte barna våre. Dette gikk litt opp og ned, i en bursdag gikk hun alene, men i neste ville hun ha følge igjen. Tror dette hadde med hvor godt hun kjente bursdagsbarnet og foreldrene å gjøre. Jeg fulgte henne også inn i starten, ble der en stund, og spurte så om det var greit at jeg gikk. En gang ble jeg ringt opp av moren etter en halvtime og gikk tilbake, men ellers har det gått greit.

Har gjort dette helt fleksibelt, uten å kreve at hun skal gå alene, og det har gått helt fint. Nå er hun nettopp fylt fem, og siden sist jul har hun gått i selskaper alene og synes det er stas at mamma IKKE er med.

 

Men unger har perioder der de føler seg sikre og usikre, og jeg tror ikke det er noe poeng i å tvinge dem til å tørre når det dreier seg om enkelt-områder. Det spørs hva det gjelder! Har man et barn som blir hemmet av sjenanse, og ikke tør nesten noe, bør man jo ta tak i det. Har man som meg, og som dere også høres ut, et barn som i enkelte situasjoner føler seg sjenert/usikker, tror jeg man kan støtte barnet og være med uten at dette får noen negative konsekvenser for noen.

Tror ikke følgen blir at barnet blir MER usikker og alltid vil ha med mamma, men heller at de ser at dette var jo ikke så farlig!

 

Det med å "holde på det man har sagt" synes jeg er unødvendig i situasjoner som dette. En slik taktikk passer kanskje når man har sagt nei til godteri, være oppe lenger eller tv-titting - men gir ikke noen mening her hvor et usikkert barn ber foreldrene om støtte. I barnehagen vår har vi lært at det er lov å ombestemme seg Det går an å si til en fireåring: "Vet du hva, nå har jeg tenkt meg om, og jeg har funnet ut at det var feil av meg å si nei til å følge deg i bursdagen. Derfor har jeg ombestemt meg, og hvis du vil, kan jeg følge deg dit." -----eller noe sånt.

 

Mente ikke å være veldig kritisk, og gjort er gjort, men jeg har selv vært sjenert og kan GODT sette meg inn i hvordan barna har det. Ofte er det altså nok å følge dem inn og bli et kvarters tid, og så kan man gå når de er blitt varme i trøya.

[mai mammaen til to]

jeg er veldig enig med viva_oslo. Det er lov å ombestemme seg....

jeg kjenner på følelsen selv. Jeg hadde IKKE turd å gå selv når jeg var 4 år...

Syns du skal ringe foreldrene og høre om dere kan være med en av dere og deretter prate med henne...

 

står det på invitasjonen uten foreldre???

[Anonym bruker]

Hm,synest du egentlig var rimelig streng jeg.. Jeg hadde ikke sagt noe slikt til mine unger..