Andre som var smarte barn / tidlig ute som barn?

[Anonym bruker]

Hvordan er dere som voksne? Jeg leste før jeg begynte i barnehagen, og elsket å lære nytt, men stoppet helt å lære når jeg begynte på skolen, for jeg kunne jo alt. Jeg har endt opp som en dum voksen. Å være normal eller dum, mens folk forventer at jeg skal være smart fordi jeg var det som barn er noe dritt. Alle er skuffet over at jeg ikke er noe stort. Mine barn er tidlig ute på enkelte områder, og det liker jeg ikke... Vil mye heller ha normale barn som har noe å strekke seg etter hele tiden.

[Anonym bruker]

Hehehe...eg var ganske tidleg ute både med motorikk og språk som liten, men utviklinga jevna seg vel ut etter kvart. På skulen var eg flink, men ikkje noko geni. Er utdanna lektor i dag ( 7-års uni.utd.).

[Anonym bruker]

Jeg ble hele tiden fortalt at jeg var kjempesmart og kjempeflink. Jeg ble skikkelig deprimert da jeg oppdaget at jeg var helt normal, på tross av at jeg gikk da jeg var 7 mnd og snakket rent da jeg var 15 mnd, leste da jeg var 3 år og skrev løkkeskrift som 4-åring. Hele min identitet var å være flink. Men på ungdomsskolen fikk jeg bare 4ere og 5ere, altså helt normal. Jeg følte meg som et ubrukelig nek fordi jeg ikke greide å være meg selv - den supersmarte jenta som mamma og pappa var stolt av. De krevde også at siden jeg var så smart fikk jeg ikke lov til å bli bilmekaniker som jeg ville, de tvang meg inn på allmenn fordi jeg skulle studere og bli noe stort fordi jeg var så smart. Jeg bestod heldigvis, men etter det har jeg ikke greid en eneste eksamen. Har prøvd 16 forskjellige fag, og det mangler noe. Jeg er bare ikke flink. Det er ikke alle som kan ta høyere utdannelse. Jeg skulle ønske jeg var et helt normalt barn som fikk lære å lese sammen med de andre, som fikk glede meg over å lære ting på skolen, og som våget å klage over mye lekser fordi jeg ikke trodde at jeg var nødt til å like slikt. Jeg hater foreldrene mine fordi det eneste de likte med meg var at jeg var smart, og at de ble så skuffet over meg fordi jeg ikke tok høyere utdannelse. Tro meg, jeg har prøvd. Tidlig ute betyr ikke smart!

[Anonym bruker]

Smart og smart. Jeg hadde dagmamma fra jeg var 1 år til jeg var 3, og på den tiden lærte jeg å spille klassisk på pianoet hennes. Mine foreldre syntes det var stas, men da dagmammaen flyttet så var det ingen i vårt nærmiljø som kunne fortsette å lære meg dette. Ikke hadde vi piano hjemme heller, så mine kunster forsvant litt etter litt.

 

Har stort sett toppkarakterer fra universitetet, men det er nok fordi jeg er en puggehest. Jobber nå på en vgs, og har gjesteforelesninger i mitt spesialfelt på høgskoler.

[Anonym bruker]

Har alltid hatt lett for det..gikk ut grunnskolen med halve S og halve M (det var mao lit siden jeg gikk ut) Trengte ALDRI og gjøre lekser, for jeg rakk og bli ferdig i timene med alt...Leste til prøver, kvelden før, og da satt det....

 

Så kom vi på videregående, og mer og mer gikk på å lære seg selv..Egenstudier og hjemmearbeid var et MUST:...Og jeg "fal helt av"....Første året hadde jeg 5 stik 6-ere og resten 5-ere....Andre året, 2 stk 6-ere, 2 stk 4-ere og resten 5-ere, og siste året hadde jeg halve 4-erer og halve 5-ere... (6 best altså)

 

Så skulle jeg studere, og ble sånn "snitt.student"..Greide "Laud";- akkurat... Men slet noe for j...for jeg KAN ikke å delgere hjemmearbeid...Merker det på jobb osgå....Jeg kan ikke ta med jobb hjem, jeg KAN ikke å gjøre "lekser",- det er en manglende evne, da jeg aldri trengte det fra småskolen av.Jeg er blitt et skippertakmenneske av de få, for jeg har fortsatt lett for å lære, kan lese meg til det meste jeg "må", bestå en prøve, for deretter og glemme alt jeg har lært....

 

Dette irriterer meg grundig..HVORFOR kunne jeg ikke få hjemmelekser som alle andre? Nei, av den grunn at jeg "skulle ikke kunne det de i klassen over holdt på med" enda, så det var ingen vits i det.....Lurer på hvor godt jeg hadde gjort det med en studieteknikk i bunn?

 

Men er kjempefornøyd med jobben min nå da ) Ikke superutdanning, men elsker det jeg gjør )

[Anonym bruker]

Var tidlig ute jeg også, snakket faktisk før jeg kunne gå

Jeg har aldri sett på meg selv som smartere enn andre, men mange sier at de vil være like smart som meg.

 

Det kan være at det de ser som "smart" hos meg er at jeg står for det jeg gjør, er ikke feig og rakker ikke ned på noen. Alltid før jeg tar et valg så vurderer jeg de positive og de negative sidene ved dette valget, og om det gagner meg og eventuellt sårer andre. Kan være jeg overvurderer litt masse Slik har jeg vært fra barndommen av.

 

Mange mener at det er disse folkene som diskuterer politikk og hungersnød spørsmålene opp i mente! osv.. som er smarte folk, det syns ikke jeg. Jeg mener en smart person er en som kan ta de riktige valgene for seg selv og samtidig i prosessen ta hensyn til andre!

 

Selv om noen sier at du ikke er smart, betyr ikke det at du ikke er det!

Og selv om noen sier at du er smart, betyr ikke nøvendigvis at du er det!

[Anonym bruker]

Tidlig ute med alt, leste før jeg var fire, regna, etc. Best i det meste siden.